Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Blodtype O og hjerte- og karsykdommer

Blodtype O og hjerte- og karsykdommer

En ny studie finner at en persons blodtype i ABO-systemet påvirker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Blodtype O gir lavere risiko enn andre blodtyper.

Tekst Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Det finnes flere måter å klassifisere blod på, og ABO-systemet er det mest kjente. Som ved andre klassifiseringer baseres inndelinga på ulikheter i de ”antennene” (antigenene) som kjennetegner hver type, og det finnes fire hovedtyper blodtype kalt O, A, B og AB. Blodtype A finnes i to varianter, type A1 og A2. Blodtypen bestemmes etter dette systemet av et enkelt genpar – ett fra mor og ett gen fra far.

Mange forbinder ABO-systemet med den såkalte ”blodtypedietten”, hvis premiss er at personer med ulike blodtyper i det lange løp tåler visse typer mat bedre enn andre.1 Det betyr at man må spise ”blodtypetilpasset” ikke bare for å oppnå best mulig helse, men også for å bli kvitt ulike helseplager. Blodtypetilpassede kostråd er basert på at det foreligger genetisk betingede sykdomsdisposisjoner mellom personer med ulike blodtyper, noe som både er vist i kliniske forsøk med tusenvis av pasienter og i kontrollerte studier som har studert mulige sammenhenger mellom blodtype og sykdom.

Her hjemme avviste fagfolk flest boka Blodtypedietten som en oppkonstruert ”motediett” eller svindel.2 Mange gjorde seg opp en mening uten å sette seg inn i saken,2 og dietten ble karakterisert som ”fanatisk og useriøs” uten ”bevis eller noen vitenskapelige holdepunkter for at blodtypen skal ha effekt på kostholdet ditt”3 (i betydningen at personer med ulike blodtyper bør spise forskjellig).

Annonse:

Evolusjon og blodtyper

ABO-systemet finnes også hos andre primater.4 Likevel ser det ikke ut til at mennesket og andre primater har arvet dette fra felles forgjengere.5 Opprettholdelsen av flere genvarianter hos primater reflekterer mest sannsynlig konvergent eller uavhengig evolusjon av liknende trekk i forskjellige evolusjonære linjer. En tilsvarende prosess kan forklare at hvaler og seler (pattedyr), pingviner (fugl) og åler (fisk) alle har strømlinjeformete kropper, tilpasset effektiv forflytning i vann.

Sykdomstilbøyelighet

Grunnen til at det eksisterer slike blodtyper, antas å være at individer med forskjellige blodtyper har ulik mottakelighet for infeksjoner og andre sykdommer.6 Tilstedeværelse av sykdommer i miljøet har derfor vært en seleksjonsfaktor som har ført til at det finnes flere forskjellige blodtyper og ikke bare én. Når befolkningen i ulike miljøer har forskjellige andeler av hver blodtype – for eksempel har svært mange blodtype B i India, mens søramerikanske indianere nesten uten unntak har blodtype O – skyldes det at miljøfaktorer rammer enkelte blodtyper hardere enn andre, men også at migrasjon fra ett område til et annet kan ha skjedd med grupper som har vært dominert av én blodtype (som i Amerika).1 Hadde det bare eksistert én type infeksjon i fortidsmiljøet, hadde den beste blodtypevarianten blitt igjen i etterfølgende generasjoner. Men fordi det har vært flere typer infeksjoner i miljøet og blodtypene har ulik mottakelighet for ulike sykdommer, har resultatet blitt flere blodtyper.

Nylig har forskere fra USA undersøkt hvorvidt og i hvilken grad blodtypene påvirker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. De brukte data fra to store, framoverskuende studier på over 62 000 kvinner og over 27 000 menn. Personene hadde blitt fulgt opp i over 20 år. Det viste seg faktisk at de med blodtype O hadde en moderat redusert risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdom sammenliknet med blodtypene A, B og AB.7 Dette er nok en studie som finner en klar sammenheng mellom blodtype og sykdomstilbøyelighet.

Kilder:

1.  D’Adamo PJ, Whitney C. Blodtypedietten. Oslo: WEM3, 1999.

2.  Haanes H. Hvor bra er blodtypedietten? 3.10.2002; http://www.dinside.no/348360/hvor-bra-er-blodtypedietten

3.  Synnevåg M. Blodtypedietten er svindel. Publisert 18.11.2005. VG Nett; http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=109607

4.  Moen T. “Blodtypedietten” – vitenskap eller fantasi? Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001; 121: 355-8. http://tidsskriftet.no/article/258321

5.  Poleszynski DV. Blodtypediettens vitenskapelige grunnlag. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001; 121: 1838-9. http://tidsskriftet.no/article/343541

6.  Ridley M. Genome: The autobiography of a species in 23 chapters. London: Fourth Estate, 1999.

7.  He M, Wolpin B, Rexrode K mfl. ABO blood group and risk of coronary heart disease in two prospective cohort studies. Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology 2012; 32: 23214-20. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895671

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar