Skip to main content

Bøker som dokumentasjon

I Snåsakoden1 baserer Kristian Gundersen primært sin gjennomgang av alternativ medisin på litteratursøk i databasen PubMed. Han forholder seg verken til bøker som dokumentasjon eller vitenskapelige tidsskrifter som denne databasen har funnet ikke å ville inkludere. Hvor objektivt er det?

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Mange forskere nedvurderer kategorisk betydning av bøker og opphever publiserte artikler til ”gullstandarden”, men de tar sjelden hensyn til årsakene til at PubMed har utelukket dem (se nedenfor). Gundersen følger derfor ”hovedsporet” når han skriver:

”Om man ikke avgrenser seg til kilder med en viss kvalitetssikring, blir litteraturen uoverkommelig fordi man selv er henvist til å lese og kvalitetssikre hver enkelt originalkilde i et villnis av bøker og artikler. Skal man diskutere alternativ medisin på en vitenskapelig måte, må kildebruken derfor avgrenses til data som er publisert i anerkjente, helst internasjonale tidsskrifter som er rimelig lett tilgjengelige, og som har såkalt fagfellevurdering.”

Dette sitatet kommer like etter at Gundersens omtale av bøkene til psykiater Daniel J. Benor, en gjenganger som brukes i diskusjonen om healing. Selv fant Gundersen sju artikler av Benor i databasen PubMed og er ikke imponert. Benor er imidlertid et dårlig valgt eksempel i denne sammenhengen. Flere av hans bøker er nemlig grundige oppsummeringer av forskning utført på healing,2 og dette er derfor typisk bøker som bør konsulteres hvis man er interessert i forskning på healing. Det finnes også tallrike eksempler på at kjente medisinske forskere og klinikere har publisert viktig informasjon i bøker.

LES OGSÅ  Nei til måneskinnsmarsj mot brystkreft!

Gundersen har gjort det for lett for seg selv når han ikke forholder seg til bøker som dokumentasjon uansett kvalitet. Mange inneholder verdifull innsikt som kaster lys over hvorfor og hvordan flere ikke anerkjente metoder og terapier fungerer.

Bøker kan være en god kilde til informasjon, selv om de ofte ikke er like etterrettelige som artikler publisert i vitenskapelige tidsskrift. De fleste forskere vil trolig motvillig innrømme at de selvsagt er enige i at en del oversiktsbøker skrevet av fagfolk er verdifulle for å oppsummere forskning. Det er derfor ikke sjangeren bok som er hovedproblemet, men at man for eksempel ikke har tillit til dem som har skrevet bøker på bekostning av artikler godtatt av ”anerkjente” tidsskrifter.

Gundersen forholder seg for eksempel ikke til den mest sentrale og nyeste boka som er skrevet om alternativ medisin i Norge, Audun Myskjas På vei mot en integrert medisin.3 Han siterer fra en rekke andre bøker på engelsk og norsk, men ikke denne. Det er heller ikke slik at Gundersen ikke er klar over dens eksistens. Da Myskja tilbød seg å sende ham sin bok, var ikke Gundersen interessert i å lese den.4 Denne boka ville vært relevant å trekke inn en rekke steder i Snåsakoden.

Selektiv database

Gundersen forholder seg til PubMed,9 en database som inneholder hundretusenvis av fagartikler, men som likevel utelukker artikler fra tidsskrifter som ”kontrollørene” ikke finner verdig å indeksere. Et eksempel er Journal of Orthomolecular Medicine,5 et sentralt tidsskrift om bruken av kosttilskudd som medisin, samt Fluoride, det eneste fagtidsskriftet som er kritisk til fluorider som kariesprofylakse og opptatt av fluors negative helse- og miljøvirkninger.6  

Ved utelukkende å basere seg på PubMed er det lett å konkludere at ”kosttilskudd ikke virker” fordi man der kan finne artikler til støtte både for og imot samtidig som det viktigste tidsskriftet på området er ekskludert. Gundersen hevder at det ikke er ”holdepunkter for at ekstra store doser av vitaminer, mineraler eller noe som helst annet næringsmiddel normalt har noen spesielt gunstig effekt.” Denne vurderingen er mildt sagt problematisk (se VOFs spalte om ortomolekylær medisin).

LES OGSÅ  Hvem bruker alternativ medisin?

Les også:
Vitenskapelig søkelys på alternativ medisin

Bøker som dokumentasjon

Motivasjon for forskning versus behandling

Hvem bruker alternativ medisin?

Er dagens medisin vitenskapelig?

Kosthold, kosttilskudd og plantemedisin i Snåsakoden

Den såkalte placeboeffekten

Kilder:

1.  Gundersen K. Snåsakoden: En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin. Oslo: Aschehoug, 2013.

2.  Benor DJ. Healing research volume I: Spiritual healing. Scientific validation of a healing revolution. Professional supplement. Southfield, MI: Vision Publications, 2002.

3.  Myskja A. På vei mot en integrert medisin: En innføring i komplementær og alternativ behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2008.

4.  E-post fra Audun Myskja til IM 5.6.2013.

5.  http://orthomolecular.org/library/jom/index.shtml

6.  http://www.fluorideresearch.org/461/files/FJ2013_v46_n1_p00i-0vi_sfs.pdf


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner