Skip to main content

Bør vi innføre et øvre tak på rikdom?

Per september 2017 hadde 285 nordmenn en formue på over en milliard kroner hver, og over 400 – flest menn – hadde over 600 millioner ifølge Kapital.1 Skipsreder John Fredriksen med 98 milliarder kroner troner øverst med Odd Reitan (Rema) på 2.-plass med 48 milliarder. De 400 rikeste hadde verdier for 1 182 milliarder, opp fra 1 062 milliarder i 2016 – 325 millioner mer per snute!2 Da jeg studerte økonomi for 60 år siden, lærte vi blant annet om skattefordelene som norske redere nøt godt av. Avsløringer om skattesnyteri i stor skala (Hilmar Reksten, Anders Jahre) satte sinn i kok, men Panama- og Paradis-papirene vitner om at det er enkelt å unngå skatt om man er rik nok. Solidaritetsaktivisten Marilyn Langlois foreslår å skattlegge alle formuer på over $10 millioner med 100 prosent og fordele overskuddet nedenfra og oppover3 – etter vår oppfatning et moderat forslag.
Tekst Marilyn Langlois Foto Shutterstock

Hva om vi i stedet for å kutte skattene for de rike, slik USAs nåværende president ønsker, økte dem betydelig og vedtok en 100 prosents årlig skatt på alle personlige formuer over $10 millioner [85 millioner kroner]? Hva om vi kunne garantere meningsfylt arbeid, helsetjenester, boliger, utdanning og pensjonsytelser for alle bosatt i USA – uten unntak?
Hvilken smertefri metode for USA til både å ta opp sosiale skjevheter hjemme og være et godt eksempel for resten av verden! Livskvalitetsgulvet kan finansieres med skatteinntekter fra rikdomstaket. Et øvre tak på tillatt rikdom ville i sin tur redusere behovet for å bruke penger på militæret, politi og sikkerhetstjenestene som i dag beskytter den overdrevne rikdommen til de få.
Hver eneste amerikanske statsborger og bosatte i USA ville være pålagt å deklarere sin netto formue hvert år, og alle aktiva over $10 millioner ville bli skattlagt 100 prosent. Bill Gates, som står på toppen av Forbes´ liste over de rikeste i USA (og verden) med en netto formue på 86 milliarder dollar, ville enten måtte donere, gi bort eller bruke $ 85,99 milliarder av sin formue, betale samme beløp i skatt eller foreta en kombinasjon av nevnte alternativer. Heldige Bill vil fortsatt ha igjen $10 millioner, mer enn nok til å opprettholde en komfortabel og luksuriøs livsstil, og hans kone Melinda ville også få beholde $10 millioner.
De med en netto formue på over $10 millioner utgjør omtrent 1 prosent av USAs befolkning og eies til sammen uhyrlige 35 prosent, $32 billioner, av totale personlige formuer i USA, beregnet til $93 billioner dollar. Av denne ene prosenten er nesten 2 000 milliardærer og mangemilliardærer. Investert konservativt til en avkastning på 3–5 prosent kan $1 milliard gi en årlig inntjening på $30 til $50 millioner uten å løfte en finger. Aktiva på $10 millioner kan lett gi $300 000 til $500 000 i årsinntekt. Lønn for utført arbeid ville komme i tillegg. Omfanget av slik rikdom er vanskelig å fatte for folk som med beskjedne midler bare så vidt klarer seg fra dag til dag, og enda mer ufattelig for dem som kjemper for å overleve.
Dødelig vekst
Ukontrollert økonomisk vekst er som en kreftsvulst og til slutt dødelig. Slik ekstrem rikdom må betraktes som patologisk når halvparten av USAs befolkning – hvorav en uforholdsmessig stor andel er fargede – er fattige og lavinntektsgrupper, mens omtrent 15 prosent av barn og eldre lever i fattigdom, mens nesten en million er hjemløse. For ikke å nevne den utbredte elendigheten i andre land som følge av USAs utenrikspolitikk (regissert av den politiske ledelsen av rike eliter) med krigføring, nyliberalisme, ågerrenter på lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og ruinerende sparetiltak påtvunget av USA. Forskere har vist at store inntektsforskjeller i større grad enn fattigdom i seg selv, forårsaker store sosiale problemer, og USA har størst inntektsforskjellighet av alle industriland.4
Eksemplet Russland
For 100 år siden (1817) sjokkerte arbeidere i Russland verden ved å ta de superrikes politiske og økonomiske makt med vold og å holde fast på den.5 Gitt de dypere økonomiske skillelinjene i USA og andre steder mener mange at det er behov for revolusjonerende endringer nå. La oss starte med endringer som ikke ville skade noen og som alle ville ha godt av. Under Occupy Wall Street i 20116 reiste de 99 prosentene seg og ropte ut protester mot overfloden til den ene prosenten på toppen. I stedet for å demonisere de som tilhører den ene prosenten, la oss heller invitere dem til å bli med de 99 prosentene for å sikre et anstendig og verdig liv for alle, for 100 prosent.
Tenk deg at trillioner av dollar blir omfordelt og fordelt utover hele økonomien, inkludert til offentlige finanser, for å tilby sterkt tiltrengte tjenester og infrastruktur. Altfor ofte investerer de svært velstående inntektene sine i eksotiske finansielle instrumenter som ikke har noe å gjøre med målbare aktiviteter. Innføring av et øvre tak på formuer kombinert med et solid gulv for livskvalitet ville føre til økt pengesirkulasjon i jobbintensive aktiviteter både i privat og offentlig sektor. Det ville gi insentiver til blant annet å:
Fase ut militær dominans og maktmisbruk med innfasing av stadig flere fredelige midler for å løse konflikter og helbrede traumer ved roten av vold,
eliminere utbytting av mennesker og naturressurser i andre land,
tilrettelegge for reelle erstatninger for amerikanske urinnvånere og etterkommere av afrikanske slaver,
skape givende jobber som beriker folks liv,
øke kooperativisme med felles eierskap og kollektiv suksess, samtidig som konkurransementaliteten med vinnere og tapere ble mindre,
omforme penger til et offentlig verktøy forvaltet av offentlige banker,
fjerne den antidemokratiske bruken av penger i politikken og gi makt til folket,
overvinne ”splitt og hersk”- taktikken til de superrike, som setter undertrykte grupper opp mot hverandre, og styrke en kultur av inkludering og solidaritet, og
ta bedre vare på vårt jordiske habitat for framtidige generasjoner.
Noen av de superrike vil kanskje protestere og hevde at de ville lide sterkt av å miste makten som kommer av å eie og kontrollere rikdommen de føler de fortjener. Svaret er enkelt og greit.
”Ditt mål om å samle ubegrenset rikdom er uforsvarlig av to grunner:
Det forhindrer mange i å dekke sine grunnleggende behov;
Det er ikke gjensidig, siden bare oppnåelig for noen relativt få.
Imidlertid fortjener du også absolutt et anstendig og verdig liv, som materielt sikret med eiendelene som fortsatt er under din kontroll ($10 millioner). For enhver følelsesmessige smerte du opplever ved å måtte skilles fra aktiva over denne grensen tilbyr vi rikelig med terapi og behandling for å helbrede deg fra din avhengighet av overdreven rikdom og makt. Vi ønsker deg velkommen som et fullverdig medlem av den menneskelige familien.”
Huset som vi alle kan leve med, har et livskvalitetsgulv med en minimums levestandard og et tak på maksimal materiell velstand. Det kan bygges ved å temme den ubegrensede energien til inkluderende populisme, eller ”folke-isme” (et uttrykk brukt av Johan Galtung under hans foredrag i Portugal i forbindelse med hans 87-årsdag 24.10.2017). Det ville måtte bygges på det mest stabile fundamentet som overhodet er mulig, en basert på ”likeverds-arki” (et annet uttrykk Galtung brukte i Portugal for å beskrive en egalitær struktur, i motsetning til hierarki og oligarki, som for tiden dominerer i USA og mye av verden). Viktigst av alt ville huset ha en vakker hage med åpning til himmelen, der alle kunne nyte ubegrenset intellektuell, sosial og kulturell rikdom.
Kan det fungere?
Mange vil nok si at det aldri vil fungere. De rike kommer aldri til å bli enige om å gi opp kontrollen over deres rikdom. Kanskje ikke i dag, men hvorfor ikke i det minste snakke om det og fortsette å bygge krefter nedenfra? Mennesker er utrolig intelligente, i stand til å lage de mest fantastiske duppedittene, for eksempel virtuell realitetshodesett, selvkjørende biler og tilfeldig verdibaserte logiske (fuzzy logic7) apparater som ser ut til å fungere som magi. Så hvorfor har vi ikke lykkes i å eliminere menneskelig elendighet fra denne jorda en gang for alle? Det er ikke det at vi ikke kan finne ut hvordan, vi er simpelthen ikke i stand til å stimulere den kollektive viljen til å gjøre det i dag.
Det er ingen mangel på forsøk. Mennesker er sosiale skapninger hvis overlevelse avhenger av samarbeid og gjensidig støtte. Historisk har de ofte håndtert denne utfordringen. Eksempler på forsøk i denne retning med varierende grad av suksess har skjedd i utallige urfolkssamfunn på alle kontinenter, med sosialisme i Cuba og mange tidligere kommunistiske land, den globale arbeiderbevegelsen, den politiske Lavalas-bevegelsen i Haiti,8 Bolivar-revolusjonen i Venezuela,9 Mondragon-kooperativer i Baskerland i Spania,10 frigjøringsteologien i hele Latin-Amerika,11 Traktaten for en bærekraftig jordklode12 (Earth Charter, på 53 språk), World Dignity-universitet,13 TRANSCEND, og ​​det finnes mange flere.
Hver gang en bevegelse forpliktet seg til ideen om at alle mennesker fortjener et anstendig, verdig liv med rikdom og maktutbredelse, fordelt mer eller mindre jevnt over hele befolkningen, blir den alltid angrepet, demonisert, marginalisert, undergravd og/eller undertrykt av stater og institusjoner der rikdom og makt er konsentrert på noen få. I tillegg til å støtte inkluderende og egalitære sosiale bevegelser uansett hvor de forekommer, må vi derfor kjærlig, vedvarende og modig holde ansvarlig alle som står i veien.
Det jeg foreslår, er bare ett skritt som starter i landet jeg kaller hjemme, der det er svært påkrevd. Tenk på det, vurder forutsetningen, se på tallene, kom med motforslag og engasjer deg i samtalene. Mye mer må gjøres, og vi er alle sammen om det. La tusen dialoger blomstre!

Om forfatteren

Marilyn Langlois (f. 1950) fra El Cerrito, California. Hun har en bachelor i tysk litteratur fra Pomona College i Claremont, California, i 1972. Fra 1972 til 1976 jobbet hun som engelsklærer i Wien, Østerrike. Hun har også jobbet som sekretær, administrator, megler og samfunnsadvokat. Langlois er medlem av TRANSCEND USA West Coast, og som pensjonist arbeider hun også frivillig som lokal organisator og internasjonal solidaritetsaktivist med base i Richmond, California. Hun er medstifter av Richmond Progressive Alliance (2004),14,15 medlem av Haiti Action Committee (1991)6 og styremedlem i Task Force on the Americas (2006).17 Som politisk aktivist stilte hun i 2012 til valg i Richmonds bystyre.
Mer om hennes bakgrunn finnes her: www.marylinlanglois.net/about.htm.
E-post: langlois-rine@comcast.net
Kilder:
1. http://www.kapital400.no/?limitstart=0. Nedlastet 9.12.2017.
2. Parr OS. Dette er Norges 10 rikeste. Nedlastet 21.9.2017. https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2017/09/21/195334133/dette-er-norges-10-rikeste
3. Langlois M. Quality-of-life floor and wealth ceiling: a house we all can live in. TRANSCEND Media Service, 6.11.2017. https://www.transcend.org/tms/2017/11/quality-of-life-floor-and-wealth-ceiling-a-house-we-can-all-live-in/comment-page-1/#comment-87297
4. Wilkinson R, Pickett K. The spirit level: why greater equality makes societies stronger. New York: Bloomsbury Press, 2009.
5. https://no.wikipedia.org/wiki/Den_russiske_revolusjon. Nedlastet 9.12.2017.
6. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Occupy_movement. Nedlastet 9.12.2017.
7. https://en.wikipedia.org/wiki/Fuzzy_logic. Nedlastet 9.12.2017.
8. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Struggling_People%27s_Organization. Nedlastet 9.12.2017.
9. https://en.wikipedia.org/wiki/Bolivarian_Revolution. Nedlastet 9.12.2017.
10. https://en.wikipedia.org/wiki/Mondragon_Corporation. Nedlastet 9.12.2017.
11. https://en.wikipedia.org/wiki/Liberation_theology. Nedlastet 9.12.2017.
12. http://earthcharter.org/. Nedlastet 9.12.2017.
13. http://www.worlddignityuniversity.org/moodle/. Nedlastet 9.12.2017.
14. http://www.richmondprogressivealliance.net/. Nedlastet 9.12.2017.
15. https://en.wikipedia.org/wiki/Richmond_Progressive_Alliance. Nedlastet 9.12.2017.
16. http://haitisolidarity.net/about-us/. Nedlastet 9.12.2017.
17. http://www.nlginternational.org/task-force-on-the-americas/. Nedlastet 9.12.2017.

LES OGSÅ  Oj, så mye verdifullt vi har, eller…?

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner