Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Borreliose – infeksjon eller psykisk lidelse?

Borreliose – infeksjon eller psykisk lidelse?

Stadig flere mennesker får livskvaliteten drastisk redusert etter flåttbitt. Helsevesenet har så langt vært ute av stand til å tilby disse pasientene en effektiv behandling. Majoriteten av legene er heller ikke interessert i å ta kronisk borreliose på alvor. Det er gode grunner til å spørre seg om helsevesenets holdning bygger på grove feiltakelser.

Tekst Carl Erik Semb     Foto Shutterstock

Kronisk borreliose utfordrer infeksjonsmedisinens virkelighetsforståelse på to grunnleggende måter. At bakterier kan leve i vev og organer i kroppen og over lengre tid bidra til plager og sykdom, blir i hovedsak ikke akseptert innenfor denne forståelsen. Det andre problemet er en manglende forståelse for at symptomene spenner over et så stort register; det dreier seg ikke om et avgrenset sett med definerte symptomer slik man konvensjonelt er vant til.

Situasjonen blir ikke bedre av at helsevesenets godkjente laboratorietester for borreliose er jevngode med å slå mynt og kron.

Løsningen på utfordringa er ganske enkelt å avvise at tilstanden finnes. Logikken synes å være av typen ”dette kan ikke stemme – derfor gjør det ikke det”. De fleste leger skal også ha seg frabedt å bli fortalt at gjeldende medisinske fasit muligens kan være feil.

Annonse:

Dermed stapper man disse pasientene ned i en stor sekk som kalles psykiatri eller stuer dem bort på mørke rom uten en diagnose.

Psykiatri – hjelp eller hersketeknikk?

”Smitte fra internett” og ”uten tvil deprimerte” er eksempler på fjerndiagnoser stilt av profilerte aktører i media den siste tida. Uttalelsene er åpenbart både useriøse og flåsete, men forteller likevel mye om hverdagen for borreliosepasientene i møte med helsevesenet. Det vrimler av eksempler på at syke og pårørende, herunder foreldre til barn og unge, blir avvist, stigmatisert og direkte eller indirekte gitt en psykiatrisk diagnose. Imidlertid dreier det seg om pasienter med til dels svært alvorlige symptomer. Mange blir fullstendig invalidisert og havner i rullestol eller som pleiepasienter. Noen tar sitt eget liv.

Psykologisering av sykdom og sykdomsårsaker er et allment fenomen. Helsevesenets generelle henvisning av borreliosepasientene til psykiatrien skiller seg ikke fra vanlig utbredte oppfatninger om ”nerver” og ”hysteri” som årsaksforklaring på pasientenes symptomer. At dette er en lite kunnskapsbasert holdning, er å si det forsiktig.

Det tjener heller ikke debattanter og helsevesenet til ære at psykiatrien blir brukt som en hersketeknikk mot denne pasientgruppa.

Kløften mellom en voksende gruppe pasienter og helsevesenet utvidet seg kraftig i 2013.

Helsetilsynets nye linje

Helsetilsynet vedtok 2. september 2013 å tilbakekalle lege Rolf Lunengs autorisasjon til å praktisere som lege. Grunnen ble angitt å være at han til tross for en tidligere advarsel ikke hadde endret sin praksis med å rekvirere store mengder antibiotika over lengre tid til en pasient. En slik praksis ble hevdet å være i strid med gjeldende retningslinjer.1 Den 6. september 2013 ble det arrangert en demonstrasjon mot Helsetilsynets vedtak, og det hele endte med et møte mellom et hundretalls syke og pårørende og tilsynets direktør Jan Fredrik Andresen. Hendelsen ble et slående eksempel på et møte mellom normalitet og livsvilje på den ene siden og et utilnærmelig helsevesen, representert ved direktør Andresen, på den andre.

Helsetilsynet innledet i 2013, med sin nye direktør i spissen, en kampanje mot leger som har hjulpet mennesker som er rammet av borreliose. Flere leger har mistet autorisasjonen. Helsetilsynet tolker nå retningslinjene for bruk av antibiotika strengere enn det som har vært Helsedirektoratets intensjon. Dette forklarte Andresen under møtet med demonstrantene.

Bruk av antibiotika skal ikke tas lett på. Men leger har fôret barn med antibiotika mot mellomørebetennelse i flere tiår. Har du et alvorlig kviseproblem, kan du få antibiotika i månedsvis. Soldater i Afghanistan må spise antibiotika forebyggende i ett år. Fisk og fe får antibiotika. Folk får antibiotika når legene mener det er nødvendig. Ingen må la seg lure til å tro at holdningen borreliosepasientene blir møtt med, handler om bruk av antibiotika.

Denne saken handler i stedet om at store deler av det medisinske systemet ikke er villig til, og langt på vei ikke i stand til, å utvide perspektivet når det gjelder mulige årsaksforklaringer til veksten i kroniske helseproblemer. Det må karakteriseres som en kollektiv kortslutning og som rigid maktmisbruk i forlengelsen av dette.

Historien gjentar seg

Det har skjedd mange viktige vitenskapelige og teknologiske framskritt innenfor dagens medisin. Hvis man stirrer seg blind på dette, er det fort gjort å innbille seg at feiltakelser og undertrykking av nye erkjennelser, slik medisinens historie er full av, er et tilbakelagt stadium. Behandlinga av borreliosepasientene, der åpenbart normale mennesker blir avskrevet som hypokondere, tilsier at noe er alvorlig galt med dagens forklaringsmodeller. De vil ikke stå seg i historiens lys.

Direktøren i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, er psykiater. For en psykiater framstår samtlige frammøtte ved demonstrasjonen i september som potensielle klienter. Er det tilfeldig at Helsetilsynets utrenskning av ”ulydige” leger er iverksatt under Andresen?.

Behandlinga av borreliosepasientene kan se ut til å bli et nytt bidrag til psykiatriens frynsete historie og rykte.

En økende gruppe mennesker i ”verdens beste land å bo i” slåss for livet. De får verken diagnose ellerrelevant behandling. Hvor lenge skal denne tragedien få fortsette?


Om forfatteren

Carl Erik Semb (f. 1955) er sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole (1982). Han arbeider for tiden som seniorrådgiver i Statens landbruksforvaltning. Semb er blant annet opptatt av borreliose og kroniske infeksjoner fra et pasientperspektiv og skriver om dette på bloggen fraspark.bloggnorge.com.

Kilde:

1.  Mister autorisasjon for utstrakt antibiotikabehandling. 2.9.2013. http://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Presse/Nyhetsarkiv/Mister-autorisasjon-for-utstrakt-antibiotikabehandling/ (4.1.2014).

You may also like
Jevninger
Gjør det lettere å lære norsk rettskriving
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar