Kategorier
Bravo Trump – nei til CIA!
Fredag 20. januar 2017 blir Donald Trump (f. 1946) tatt i ed som USAs 45. president, etter at seieren over Hillary Rodham Clinton (f. 1947) mandag 18. desember 2016 ble bekreftet av 538 valgmenn i 50 stater og i hovedstaden Washington.1 Av disse stemte 306 for Trump og 232 for Clinton, til tross for at hun fikk 3 millioner flere stemmer fra folket enn ham. Mange venter i spenning på hvordan Trump kommer til å lede verdens ledende supermakt, siden han på mange områder enten ikke har utformet en politikk eller har ytret seg uklart om hvordan han vil lede landet. Johan Galtung reflekterer over foreliggende muligheter.2
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Johan Galtung Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock
En president i USA som sier at han ikke ønsker flere etterretningsrapporter er som – ja, som hva? Som å høre en prest i ferd med å bli ordinert, men som sier han ikke trenger å høre flere opplesninger av gudsord fra Bibelen?
Uansett hva denne ”etterretningen” kan bestå av, er den intelligent?
Informasjon om ”evne, hensikt og omstendigheter” av utenlandske (CIA) og innenlandske (FBI) aktører: ikke noe galt ved det. Med en god balanse mellom vennlige og fiendtlige hensikter; 80–20? Det høres imidlertid mer ut som 1–99. Ytre og indre verdener blir saumfart for trusler om vold, ikke for muligheter for fred. Fokus er på sikkerhet, ikke på å bygge samarbeid. Dette kan gjøres ved konvensjonelt diplomati – hvor befinner Trump seg her? USAs ”etterretningssamfunn” – 19 store organisasjoner – befinner seg på et høyere nivå. Å overse trusler skader en toppolitiker mer enn han/hun overser fredsmuligheter.
Nettoresultatet er institusjonalisert paranoia. Trump kan ha sammenliknet ”etterretningen” om Russland med sine egne inntrykk og ha funnet at den var alvorlig mangelfull. Selvfølgelig kan begge ta feil – eller være korrekte.
Leserne vil nedenfor se en tabell som har dukket opp i denne kolonnen tidligere: 15 konfliktområder med fredelige og voldelige måter for å håndtere dem. I kommentaren er fokus på vennlig til USA versus hat. Trumps mål er å ”gjøre Amerika stort”; ikke stort i betydningen Stormakt, men som en Stor/anerkjent makt; ikke ”igjen” på den gamle måten, men som hans utenrikspolitiske ideer tilsier, på helt nye måter.
Å være en stormakt er ikke det samme som å være en stor bølle.
Disse femten ideene blir dermed lansert på nytt, denne gangen mer ydmykt, ikke kritisk. Dessverre befinner Russland seg ikke engang på denne lista. Syria gjør det, enten Putin og Trump ender opp med noe som likner eller ikke.
IS kom senere; Kanskje bør IS ses som en åndelig kraft snarere enn en militær, med fokus på Mekka. Rådet har vært å møte IS´ vold med beskyttelse i form av defensivt forsvar og forhandling. En oppgave for Trump?
Konstruktiv versus destruktiv utenrikspolitikk for USA: 15 eksempler
Den høyre kolonnen er sørgelig kjent; nye tilfeller står i kø.
Den venstre kolonnen gjør en også trist. Intet radikalt, mer som sunn fornuft oversatt til politisk praksis, til stor lettelse for de berørte partene, USA og dets forhold til verden. USA ønsker å bli elsket, men høster hat med politikken i høyre kolonne. Snu om, til venstre.
Trump har et godt stykke å gå i sitt forhold til Iran og Cuba som en nøkkel til Latin-Amerika-Karibia. Har han likevel lyttet for mye til CIA når det gjelder disse to store temaene? Direkte møter med Raúl Modesto Castro Ruz (f. 1931) kan få hans skarpe hjerne til å oppfatte et helt annet Cuba; det samme kan direkte samtaler med de åndelige og politiske lederne i Iran gjøre. Trumps russiske kontakter kunne være nyttige i begge tilfeller: Iran har grenser med det tidligere Sovjetunionen og Cuba viktige bånd til Russland siden 1958.
Imidlertid kan den viktigste saken for Trump være den første i tabellen: USAs økonomiske forbindelser til verden. Til høyre ser vi velkjent amerikansk politikk, alle sammen nå feilet eller diskreditert; til venstre noen ideer som kan eller ikke kan være sammenfallende med Trumps tanker.
Den amerikanske ”Sentralbanken” er avgjørende, i utgangspunktet en klubb som består av omkring 70 av de største bankene i USA. Selvstyrt, ikke verken av den lovgivende, ei heller den utøvende eller dømmende makt i USA.
Den forholder seg til nasjonale privatbanker i utlandet og styrer USAs føderale politikk snarere enn omvendt. På den måten svartelistet USA en gang på 1990-tallet sju land med nasjonale, statseide banker: Irak-Iran, Libanon-Libya, Syria-Sudan-Somalia; førte krig i seks og satte Iran under press.
De private sentralbankene møtes deretter i Basel under sveitsisk vertskap, i Bank for internasjonal valutaregulering (BIS), en nøkkelinstitusjon som USA ønsker å bruke for global økonomisk kontroll.
Hvor kommer Trump til ende opp i disse spørsmålene? Siden han hadde mot og vett til å angripe en hellig ku i USA, CIA, kan han også gjøre det med en annen som også har vokst ut av alle proporsjoner, Sentralbanken (Federal Reserve). Hva Sentralbanken gjør, dreier seg også om forretning – og kan også mislykkes. Som ansvarlig for den utøvende makt kan han kanskje ha lyst til å styrke den makten og ikke bli dominert av en bank. Det kan også gjelde for statsminister Benjamin Netanyahus (f. 1949) Israel: kjøp av senatorer etc. er kanskje ikke lenger aktuell politikk.
Vel, dette er framtidsvyer, men framtiden er i skrivende stund bare én måned unna. Historien skyter fart, mer under Trump enn noen gang.
Konflikter |
Konstruktive/positive |
Destruktive/negative |
Finansielle (F) Realøkonomi (R) Økonomi Kriser |
Stimulere lokale sparebanker Publisere M2 (mål på likvider penger); kontroll over føderale reserver Skatteplanlegging: kutte bonuser Forby spekulasjoner i grunnbehov Demokratisk kontroll over sentralbanker, statlig eller privat Blandet verdensvaluta |
Mer F enn realvekst Mer penger enn verdier Betjene lån, ikke folk Land i gjeldsfella Globalisering ved hjelp av privatiserte sentralbanker US$ som verdens reservevaluta |
Terrorisme |
Identifisere deres rettferdige mål Publisere hvem som sto bak 9/11? |
Håndhevelse uten juridisk ryggdekning. Kyst- og sjødroner (SOCO3)/hemmelig krig |
USA-Israel versus Arabisk-muslimske stater |
Anerkjenne Palestina; og Tostatsløsning; og et midtøstenfelleskap (MEC) med Israel og 45 arabiske naboer 1967-grensene med revisjoner; og Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Vest-Asia (SACWA) |
Halen som logrer hunden: Israel får USA til å logre; AIPAC4 får Kongressen til å logre Jødedom-kristendom er anti-islam. Fare: Ekstrem USA antisemittisme |
Libya |
Selvbestemmelse for deler, føderalisme med demokrati |
Fortsatt anarki Illusjonen om én stat |
Syria |
Selvbestemmelse for deler, føderalisme med demokrati |
Angrep; SCO-spesialstyrker?5 delt Syria, herske over deler |
Irak |
Selvbestemmelse for deler, (kon)føderalisme med demokrati Kurdiske autonome samfunn |
Bare tilbaketrekning: ingen gjenoppbygging, ingen kompensasjon |
Iran |
Overenskomst etter statskuppet 1953, Atomfri sone i Midtøsten Samarbeid om fossilfri energi |
Angrep, SCO-spesialstyrker? Ingen iranske atomvåpen Kontrollere iransk olje? |
Pakistan |
Selvbestemmelse for pashtunere,6 kutte ut Durands7 grensedragning i Kasjmir Indiske-pakistanske-kasjmirske områder |
Bygge et ”Durand-gjerde” Ikke-juridisk håndhevelse SOCO-droner/hemmelig krig |
Afghanistan |
Et sentralasiatisk fellesskap Føderasjon og lokal selvbestemmelse OIC8-UNSC9 felles fredsstyrke Alliansefrie, ingen baser |
Kun tilbaketrekning; ingen gjenoppbygging, ingen kompensasjon beholde tropper, baser |
Korea |
Fredspakt med Nord-Korea Normalisere USA-Nord-Korea Korea som atomfri sone |
Marginalisere Nord-Korea USA-Sørkoreanske militærøvelser Bryte avtaler |
Kina |
Åpen dialog på høyt nivå Gjensidig økonomisk læring Sivile og økonomiske rettigheter |
Omring med ubåter- satellitter-marine “Reform”= nyliberalisme Kun sivile rettigheter |
Japan |
Japan i NEAC-fellesskapet10 Gode forhold til USA, APEC+11 USA trekker seg fra Okinawa |
Utsette forsoning Beholde Japan som klientstat Ny fortolking av Grunnlovens Artikkel 912 |
Afrika |
Ønske afrikansk enhet velkommen Bygge jernbane øst-vest med Kina |
USAs Afrika-kommando13 Militær intervensjon |
Latin-Amerika |
Velkommen til CELAC-integrasjon14 Likeverd latinsk Karibia-Anglo-Amerika Normalisere USA-Cuba |
Militær intervensjon Støtte statskupp CIA-styrt lokalpolitikk |
Verden |
Alle menneskerettighetskonvensjoner, over statsgrenser Nasjonal selvbestemmelse Dialog mellom sivilisasjoner Sterkere FN, med parlament |
Kun sivile-politiske, innenfor statlige grenser Ensrettede statsmodeller Vestlig universalisme US-styrt eksepsjonalisme |
Kilder:
1. Bredemeier K. US Electoral College vote confirms Trump´s victory. 19.12.206.http://www.voanews.com/a/trump-electoral-college/3641172.html
2. Galtung J. Bravo Trump – no to CIA!! TRANSCEND Media Service, 19.12.2016. https://www.transcend.org/tms/2016/12/bravo-trump-no-to-cia/
3. SOCO-Drone. System for Oceanic and Coastal Observation. http://socodrone.hidrografico.pt/eng/index.html
4. http://www.aipac.org
5. SCO = Shanghai Cooperation Organization; om SCO-spesialstyrker, se https://sputniknews.com/middleeast/201509181027178772/
6. https://snl.no/pashtunere
7. Sir Mortimer Durand (1850–1924) og den afghanske emiren Abdur Rahman Khan (1880–1901) etablerte i 1893 en 1 430 km lang internasjonal grense mellom Pakistan og Afghanistan. https://en.wikipedia.org/wiki/Durand_Line
8. Organisation of Islamic Cooperation. https://en.wikipedia.org/wiki/Organisation_of_Islamic_Cooperation
9. United Nations Security Council. http://www.un.org/en/sc/
10. https://igcc.ucsd.edu/research-and-programs/programs/regional-issues/northeast-asia/northeast-asia-cooperation-dialogue.html
11. http://www.apec.org
12. https://www.loc.gov/law/help/japan-constitution/article9.php
13. https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Africa_Command
14. http://www.nti.org/learn/treaties-and-regimes/community-latin-american-and-caribbean-states-celac/