Skip to main content

Bravo Trump – nei til CIA!

Fredag 20. januar 2017 blir Donald Trump (f. 1946) tatt i ed som USAs 45. president, etter at seieren over Hillary Rodham Clinton (f. 1947) mandag 18. desember 2016 ble bekreftet av 538 valgmenn i 50 stater og i hovedstaden Washington.1 Av disse stemte 306 for Trump og  232 for Clinton, til tross for at hun fikk 3 millioner flere stemmer fra folket enn ham. Mange  venter i spenning på hvordan Trump kommer til å lede verdens ledende supermakt, siden han på mange områder enten ikke har utformet en politikk eller har ytret seg uklart om hvordan han vil lede landet. Johan Galtung reflekterer over foreliggende muligheter.2

Tekst Johan Galtung     Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

En president i USA som sier at han ikke ønsker flere etterretningsrapporter er som – ja, som hva? Som å høre en prest i ferd med å bli ordinert, men som sier han ikke trenger å høre flere opplesninger av gudsord fra Bibelen?

Uansett hva denne ”etterretningen” kan bestå av, er den intelligent?

Informasjon om ”evne, hensikt og omstendigheter” av utenlandske (CIA) og innenlandske (FBI) aktører: ikke noe galt ved det. Med en god balanse mellom vennlige og fiendtlige hensikter; 80–20? Det høres imidlertid mer ut som 1–99. Ytre og indre verdener blir saumfart  for trusler om vold, ikke for muligheter for fred. Fokus er på sikkerhet, ikke på å bygge samarbeid. Dette kan gjøres ved konvensjonelt diplomati – hvor befinner Trump seg her? USAs ”etterretningssamfunn” – 19 store organisasjoner – befinner seg på et høyere nivå. Å overse trusler skader en toppolitiker mer enn han/hun overser fredsmuligheter.

Nettoresultatet er institusjonalisert paranoia. Trump kan ha sammenliknet ”etterretningen”  om Russland med sine egne inntrykk og ha funnet at den var alvorlig mangelfull. Selvfølgelig kan begge ta feil – eller være korrekte.

LES OGSÅ  Presidentkandidater og valgsirkuset i USA

Leserne vil nedenfor se en tabell som har dukket opp i denne kolonnen tidligere: 15 konfliktområder med fredelige og voldelige måter for å håndtere dem. I kommentaren er fokus på vennlig til USA versus hat. Trumps mål er å ”gjøre Amerika stort”; ikke stort i betydningen Stormakt, men som en Stor/anerkjent makt; ikke ”igjen” på den gamle måten, men som hans utenrikspolitiske ideer tilsier, på helt nye måter.

Å være en stormakt er ikke det samme som å være en stor bølle.

Disse femten ideene blir dermed lansert på nytt, denne gangen mer ydmykt, ikke kritisk. Dessverre befinner Russland seg ikke engang på denne lista. Syria gjør det, enten Putin og Trump ender opp med noe som likner eller ikke.

IS kom senere; Kanskje bør IS ses som en åndelig kraft snarere enn en militær, med fokus på Mekka. Rådet har vært å møte IS´ vold med beskyttelse i form av defensivt forsvar og forhandling. En oppgave for Trump?

Konstruktiv versus destruktiv utenrikspolitikk for USA: 15 eksempler

Den høyre kolonnen er sørgelig kjent; nye tilfeller står i kø.

Den venstre kolonnen gjør en også trist. Intet radikalt, mer som sunn fornuft oversatt til politisk praksis, til stor lettelse for de berørte partene, USA og dets forhold til verden. USA ønsker å bli elsket, men høster hat med politikken i høyre kolonne. Snu om, til venstre.

Trump har et godt stykke å gå i sitt forhold til Iran og Cuba som en nøkkel til Latin-Amerika-Karibia. Har han likevel lyttet for mye til CIA når det gjelder disse to store temaene? Direkte møter med Raúl Modesto Castro Ruz (f. 1931) kan få hans skarpe hjerne til å oppfatte et helt annet Cuba; det samme kan direkte samtaler med de åndelige og politiske lederne i Iran gjøre. Trumps russiske kontakter kunne være nyttige i begge tilfeller: Iran har grenser med det tidligere Sovjetunionen og Cuba viktige bånd til Russland siden 1958.

Imidlertid kan den viktigste saken for Trump være den første i tabellen: USAs økonomiske forbindelser til verden. Til høyre ser vi velkjent amerikansk politikk, alle sammen nå feilet eller diskreditert; til venstre noen ideer som kan eller ikke kan være sammenfallende med Trumps tanker.

LES OGSÅ  Det andre Afghanistan

Den amerikanske ”Sentralbanken” er avgjørende, i utgangspunktet en klubb som består av omkring 70 av de største bankene i USA. Selvstyrt, ikke verken av den lovgivende, ei heller den utøvende eller dømmende makt i USA.

Den forholder seg til nasjonale privatbanker i utlandet og styrer USAs føderale politikk snarere enn omvendt. På den måten svartelistet USA en gang på 1990-tallet sju land med nasjonale, statseide banker: Irak-Iran, Libanon-Libya, Syria-Sudan-Somalia; førte krig i seks og satte Iran under press.

De private sentralbankene møtes deretter i Basel under sveitsisk vertskap, i Bank for internasjonal valutaregulering (BIS), en nøkkelinstitusjon som USA ønsker å bruke for global økonomisk kontroll.

Hvor kommer Trump til ende opp i disse spørsmålene? Siden han hadde mot og vett til å angripe en hellig ku i USA, CIA, kan han også gjøre det med en annen som også har vokst ut av alle  proporsjoner, Sentralbanken (Federal Reserve). Hva Sentralbanken gjør, dreier seg også om forretning – og kan også mislykkes. Som ansvarlig for den utøvende makt kan han kanskje ha lyst til å styrke den makten og ikke bli dominert av en bank. Det kan også gjelde for statsminister Benjamin Netanyahus (f. 1949) Israel: kjøp av senatorer etc. er kanskje ikke lenger aktuell politikk.

Vel, dette er framtidsvyer, men framtiden er i skrivende stund bare én måned unna. Historien skyter fart, mer under Trump enn noen gang.

Konflikter

Konstruktive/positive

Destruktive/negative

Finansielle (F)

Realøkonomi (R)

Økonomi

Kriser

Stimulere lokale sparebanker

Publisere M2 (mål på likvider penger); kontroll over føderale reserver

Skatteplanlegging: kutte bonuser

Forby spekulasjoner i grunnbehov

Demokratisk kontroll over sentralbanker, statlig eller privat

Blandet verdensvaluta

Mer F enn realvekst

Mer penger enn verdier

Betjene lån, ikke folk

Land i gjeldsfella

Globalisering ved hjelp

av privatiserte sentralbanker

US$ som verdens reservevaluta

Terrorisme

Identifisere deres rettferdige mål

Publisere hvem som sto bak 9/11?

Håndhevelse uten juridisk ryggdekning. Kyst- og sjødroner (SOCO3)/hemmelig krig

USA-Israel

versus Arabisk-muslimske

stater

Anerkjenne Palestina; og

Tostatsløsning; og et

midtøstenfelleskap (MEC) med Israel

og 45 arabiske naboer

1967-grensene med revisjoner; og

Organisasjon for sikkerhet og

samarbeid i Vest-Asia (SACWA)

Halen som logrer hunden:

Israel får USA til å logre;

AIPAC4 får Kongressen til å logre

Jødedom-kristendom er anti-islam. Fare: Ekstrem USA antisemittisme

Libya

Selvbestemmelse for deler, føderalisme med demokrati

Fortsatt anarki

Illusjonen om én stat

Syria

Selvbestemmelse for deler,

føderalisme med demokrati

Angrep; SCO-spesialstyrker?5

delt Syria, herske over deler

Irak

Selvbestemmelse for deler,

(kon)føderalisme med demokrati

Kurdiske autonome samfunn

Bare tilbaketrekning:

ingen gjenoppbygging,

ingen kompensasjon

Iran

Overenskomst etter statskuppet 1953,

Atomfri sone i Midtøsten

Samarbeid om fossilfri energi

Angrep, SCO-spesialstyrker?

Ingen iranske atomvåpen

Kontrollere iransk olje?

Pakistan

Selvbestemmelse for pashtunere,6 kutte ut Durands7 grensedragning i Kasjmir

Indiske-pakistanske-kasjmirske områder

Bygge et ”Durand-gjerde”

Ikke-juridisk  håndhevelse

SOCO-droner/hemmelig krig

Afghanistan

Et sentralasiatisk fellesskap

Føderasjon og lokal selvbestemmelse

OIC8-UNSC9 felles fredsstyrke

Alliansefrie, ingen baser

Kun tilbaketrekning;

ingen gjenoppbygging,

ingen kompensasjon

beholde tropper, baser

Korea

Fredspakt med Nord-Korea

Normalisere USA-Nord-Korea

Korea som atomfri sone

Marginalisere Nord-Korea

USA-Sørkoreanske militærøvelser

Bryte avtaler

Kina

Åpen dialog på høyt nivå

Gjensidig økonomisk læring

Sivile og økonomiske rettigheter

Omring med ubåter-

satellitter-marine

“Reform”= nyliberalisme

Kun sivile rettigheter

Japan

Japan i NEAC-fellesskapet10

Gode forhold til USA, APEC+11

USA trekker seg fra Okinawa

Utsette forsoning

Beholde Japan som klientstat

Ny fortolking av Grunnlovens Artikkel 912

Afrika

Ønske afrikansk enhet velkommen

Bygge jernbane øst-vest med Kina

USAs Afrika-kommando13

Militær intervensjon

Latin-Amerika

Velkommen til CELAC-integrasjon14

Likeverd latinsk Karibia-Anglo-Amerika

Normalisere USA-Cuba

Militær intervensjon

Støtte statskupp

CIA-styrt lokalpolitikk

Verden

Alle menneskerettighetskonvensjoner,

over statsgrenser

Nasjonal selvbestemmelse

Dialog mellom sivilisasjoner

Sterkere FN, med parlament

Kun sivile-politiske,

innenfor statlige grenser

Ensrettede statsmodeller

Vestlig universalisme

US-styrt eksepsjonalisme

LES OGSÅ  Tvangsvaksinering i USA – en dårlig idé

Kilder:

1.  Bredemeier K. US Electoral College vote confirms Trump´s victory. 19.12.206.http://www.voanews.com/a/trump-electoral-college/3641172.html

2.  Galtung J. Bravo Trump – no to CIA!! TRANSCEND Media Service, 19.12.2016. https://www.transcend.org/tms/2016/12/bravo-trump-no-to-cia/

3.  SOCO-Drone. System for Oceanic and Coastal Observation. http://socodrone.hidrografico.pt/eng/index.html

4.  http://www.aipac.org

5.  SCO = Shanghai Cooperation Organization; om SCO-spesialstyrker, se https://sputniknews.com/middleeast/201509181027178772/

6.  https://snl.no/pashtunere

7.  Sir Mortimer Durand (1850–1924) og den afghanske emiren Abdur Rahman Khan (1880–1901) etablerte i 1893 en 1 430 km lang internasjonal grense mellom Pakistan og Afghanistan. https://en.wikipedia.org/wiki/Durand_Line

8.  Organisation of Islamic Cooperation. https://en.wikipedia.org/wiki/Organisation_of_Islamic_Cooperation

9.  United Nations Security Council. http://www.un.org/en/sc/

10.  https://igcc.ucsd.edu/research-and-programs/programs/regional-issues/northeast-asia/northeast-asia-cooperation-dialogue.html

11.  http://www.apec.org

12.  https://www.loc.gov/law/help/japan-constitution/article9.php

13.  https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Africa_Command

14.  http://www.nti.org/learn/treaties-and-regimes/community-latin-american-and-caribbean-states-celac/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner