Kategorier
Briljant om Alzheimers sykdom og lavkarbo-/høyfettkost
Den amerikanske ernæringsfysiologen Amy Berger har skrevet en god bok om Alzheimers sykdom: The Alzheimer’s antidote (2017). Hun viser at hvitt sukker, stivelse og ”raske karbohydrater” er en overordnet årsak til sykdomsutvikling og at et ketogent kosthold (lavkarbo-/høyfettkosthold) er det logiske svaret for å motvirke Alzheimers sykdom. Boka forklarer enkelt hva lavkarbo-
/høyfettkosthold er og hvorfor det generelt er helsefremmende. I tillegg imøtegår hun innvendinger som for eksempel at et slikt kosthold øker risikoen for å rammes av hjerte- og karsykdom.
Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock
Berger har gått grundig gjennom publisert faglitteratur og viser at Alzheimers sykdom i hovedtrekk skyldes problemer med energistoffskiftet i hjernen: Den får ikke dannet nok ATP (adenosin trifosfat) til å fungere ”normalt”. For å komme forbi den grunnleggende årsaken til sykdommen må man finne strategier som tilfører hjernen optimale energibærere. Det betyr å finne alternativer til glukose, som alzheimerpasienters hjerne ikke klarer å nyttiggjøre seg.
The Alzheimer’s antidote (= Alzheimersmotgiften) har et positivt budskap: Vi trenger ikke vente i tiår på mer forskning. Tyngden av den vitenskapelige faglitteraturen peker entydig på at det allerede nå finnes en rekke tiltak som kan settes inn for å forsinke, forebygge og potensielt reversere kognitiv svekkelse og svikt som skyldes problemer med stoffskiftet i hjernen.
Forskningen viser at Alzheimers sykdom oppstår fordi visse deler av hjernen ikke får tilgang til nok glukose. Som en konsekvens av det degenererer og ødelegges nerveceller slik at kommunikasjonen mellom dem svikter. Manglende kommunikasjon mellom nervecellene fører til forvirring, tap av hukommelse og de atferdsendringene som er forbundet med Alzheimers sykdom.
Noen omtaler sykdommen som ”diabetes type 3”, og folk med Alzheimers sykdom og diabetes type 2 ser ut til å ha samme underliggende problem: insulinresistens og problemer med omsetningen av glukose. Én faktor som forklarer utviklingen av begge sykdommene, kan være et for høyt inntak av raske karbohydrater over tid og dermed et vedvarende forhøyet nivå av hormonet insulin i store deler av døgnet.
Ved Alzheimers sykdom produserer hjernen et protein som heter beta-amyloid, som hoper seg opp og lagres som plakk eller belegg, og dette hemmer hjernens funksjon. Teoretisk kan man tenkte seg to mulige forklaringer på denne opphopningen av plakk: Enten produserer alzheimerpasienter mer plakk enn friske, eller de produserer normale mengder, men som ikke blir fjernet og derfor hopes opp. Ifølge Berger underbygger forskningen at det er sistnevnte som skjer, det vil si at ”renholdsarbeiderne streiker”. Hjernen har nemlig en mekanisme for å fjerne slikt plakk, det vil si et spesielt enzym som både fjerner overflødig insulin og nedbryter beta-amyloid.
”Renholdsarbeiderne” kalles insulinnedbrytende enzym (IDE), som til tross for navnet har to oppgaver. Det bryter først og fremst ned insulin, og når denne jobben er utført, bryter det ned oppsamlet beta-amyloid. Dersom man spiser mye ”raske” karbohydrater, skiller bukspyttkjertelen ut så mye insulin at mesteparten av kapasiteten til IDE går med for å nedbryte og fjerne restene etter at insulinets oppgaver er utført. Denne tilstanden forverres ved insulinresistens fordi kroppen da må frigjøre mer insulin enn normalt for å redusere blodsukkeret og få det ut av blodet og få det omdannet til fett som ikke kan skade blodårene eller danne kryssforbindelser med protein, såkalte glykosylerte endeprodukter (AGE). Dersom det insulinnedbrytende enzymet hele tiden er beskjeftiget med insulin, blir effekten at beta-amyloid avleires i stadig større mengder plakk i hjernen.
Essensen i Bergers argumentasjon er denne: Ved å legge om til et fettrikt kosthold danner leveren ketoner, og disse energisubstratene er utmerket ”føde” for utsultede hjerneceller. De er altså utsultet på glukose, men overlever når de i stedet får tilført ketoner, som samtidig danner mer ATP og derfor er et mer effektivt brensel. Verken ketoner eller fettsyrer utløser insulin, som det da blir mindre av i blodet. Det insulinnedbrytende enzymet kan i stedet for å bryte ned overskudd av insulin nedbryte og fjerne beta-amyloid. Dette vil derfor motvirke opphopning av plakk. Det kan være en rekke årsaker til at det dannes beta-amyloid, slik den amerikanske legen Dale E. Bredesen har påpekt,1,2 men det er altså høye insulinnivåer som gjør at det blir lagret i stadig mer plakk.
Oppbygning
Boka har et forord av den amerikanske nevrologen David Perlmutter (f. 1954). I tillegg til en innledning og en konklusjon består den av 24 nummererte kapitler fordelt på fire deler. Boka har kapittelvis ordnet sluttnoteliste, anbefalte ressurser og stikkordregister. De anbefalte ressursene omfatter bøker, nettsider og nettvideoer (podcast) om 1) lavkarbo- og ketogene kosthold, 2) steinalderkosthold, 3) insulin, diabetes og faste, 4) kolesterol, 5) kontroverser om fett i kostholdet og ernæring, 6) kornprodukter, 7) fordøyelsesfunksjon, 8) kokebøker og oppskrifter og 9) hvordan finne gårder som produserer grasfôra kjøtt og annen sunn mat der lesere bor i USA. The Alzheimer’s antidote har enkelte oversiktlige svart-/hvitt-figurer og noen tabeller og tekstrammer. Vanskelige begreper og prosesser forklares ved bruk av gode, lettforståelige metaforer.
Innhold
Del 1 (kap. 1–7) presenterer bakgrunnen for at Alzheimers sykdom skyldes problemer med stoffskiftet. I kapittel 1 omtales høye insulinnivåer over tid som en hovedfaktor bak sykdomsutviklinga, hvordan beta-amyloid lagres i plakk og hvordan et strengt lavkarbo-/høyfettkosthold er et logisk botemiddel mot sykdommen. Kapittel 2 handler om energistoffskiftet i hjernen. Løsningen på energibristen er tilførsel av ketoner – hjernens superbrensel. I motsetning til glukose kan hjernen bruke ketoner ved Alzheimers sykdom. I kapittel 3 tar forfatteren opp formen på og strukturen til nerveceller og deres rolle i Alzheimers sykdom.
Kapittel 4 handler om cellemembraner. Friske cellemembraner er viktige for god hjernefunksjon. Blant annet vil høyt inntak av flere typer flerumettede fettsyrer bidra til ustabile cellemembraner. Hvis det blir for mye av disse i cellemembranene, blir de svake og ustabile.
I kapittel 5 fokuserer Berger på funksjon og feilfunksjon av mitokondrier. Det blir stadig mer tydelig at feilfungerende mitokondrier er et kjennetegn ved nevrologiske sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom. Kapitlet tar opp hvilke deler av det moderne kostholdet som skader mitokondriene. Det kommer ikke som noen overraskelse at dette særlig dreier seg om sukker og omega-6-fettsyrer, som det finnes særlig mye av i planteoljer fra soya og solsikke.
Kapittel 6 handler om beta-amyloid som en årsak til Alzheimers sykdom, og i kapittel 7 fokuserer forfatteren på genet ApoE4 som en risikomarkør for sykdommen.
Betydningen av lavkarbo-/høyfettkosthold
Del 2 (kap. 8–16) handler om lavkarbo-/høyfettkosthold som ernæringsstrategi for å gjenopprette frisk kognitiv funksjon. I kapittel 8 gir Berger en generell innføring i lavkarbokosthold. Kapittel 9 – et av bokas viktigste – fokuserer på kolesterol som hjernens beste venn. I kapitlene 10, 11 og 12 fokuseres det på henholdsvis karbohydrater, proteiner og fett, mens kapittel 13 tar opp fettsyrer som er spesielt viktige for hjernen, det vil si de som finnes i triglyserider i MCT-olje og kokosfett. Hjernen trenger også tilførsel av omega-3-fettsyrer som dels finnes i planter, men der de viktigste typene finnes i animalsk mat som tran og fiskefett. Balansen mellom omega-6- og -omega-3-fettsyrer er også viktig ved Alzheimers sykdom, altså ikke for mye omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer.
Kapittel 14 tar opp ulike aspekter ved glutenholdige kornprodukter og kunstige og naturlige søtstoffer. I kapittel 15 diskuterer forfatteren muligheter og problemer med å spise lavkarbokosthold i den virkelige verden, mens kapittel 16 vektlegger betydningen av matkvalitet.
Øvrige livsstilsfaktorer
I del 3 (kap. 17–19) tar Berger opp betydningen av trening og mosjon (17), stress og søvn (18) og faste (19). Enkelt sagt er fysisk aktivitet, lite stress og nok søvn viktig for å motvirke sykdomsutvikling. I tillegg er faste en sentral strategi som raskt fører til at leveren danner ketoner (hjerneføde) fra fettsyrer, noe som også har en rekke andre fordeler ved Alzheimers sykdom.
Mer enn kosthold og livsstil
I del 4 (kap. 20–24) fokuserer Berger på flere faktorer enn kosthold og livsstil som er viktige for bedre å kunne leve med kognitiv svikt og Alzheimers sykdom. Kapittel 20 handler om strategier for gradvis versus rask overgang til et lavkarbo-/høyfettkosthold og gir råd til dem som bruker ulike medikamenter. Berger tar også opp hvorvidt det finnes personer med visse mangler/sykdommer som ikke bør følge et slikt kosthold og tar for seg midlertidige endringer i fysiologien som har lett for å inntreffe etter omlegging av kostholdet.
I kapittel 21 tar Berger opp hva man kan gjøre for å understøtte en god fordøyelse og i kapittel 22 effektive kosttilskudd ved Alzheimers sykdom. Hun omtaler sink, krom, alfa-lipoensyre, omega-3-produkter, koenzym Q10, L-karnitin, berberin, huperzin A, pyrrolkinolin kinon (PQQ) og mellomlange fettsyrer.
Kapittel 23 omtaler betydningen av moralsk og annen støtte for personer som skal legge om til lavkarbo-/høyfettkost for å motvirke Alzheimers sykdom.
I kapittel 24 fokuserer forfatteren på potensielle forebyggende strategier. Det avrunder med noen tips om kosthold, inkludert ønskede verdier på blodtester av sentrale parametere, fysisk aktivitet, stress og søvn.
Vurdering
Sammen med Dale Bredesens bok The end of Alzheimer’s1 er Amy Bergers bok The Alzheimer’s antidote det viktigste som er oppsummert om denne sykdommen både for lek og lærd. Begge bøkene er godt gjennomarbeidet og velskrevet og utfyller hverandre på en utmerket måte. Der Bredesen forklarer hele sykdomsprosessen og alle tiltak som kan settes inn for å motvirke den – noe som beviselig virker i praksis – fokuserer Berger på den kanskje viktigste enkeltfaktoren i kostholdet som påvirker flest mennesker og derfor pasienter. Også Bredesen vektlegger nytten av et lavkarbo-/høyfettkosthold uten å utdype dette i detalj. Det gjør derimot Berger, som på elegant vis begrunner både nødvendigheten av en slik kostholdsomlegging og beskriver hvordan man kan gjøre det i praksis. Hun går heller ikke rundt grøten, men tar systematisk opp alle innvendingene som er reist mot lavkarbo-/høyfettkosthold og imøtegår dem systematisk. Dette er faktisk en av de beste presentasjonene og begrunnelsene for lavkarbo-/høyfettkosthold jeg har lest, noe som har relevans for mange flere enn dem som i utgangspunktet er opptatt av kognitiv svikt og Alzheimers sykdom. Bergers bok har alt en populærvitenskapelig fagbok bør inneholde og bør stå på leselista til alle som er opptatt av helse.
Forfatter: Amy Berger
Tittel: The Alzheimer’s antidote: Using a low-carb, high-fat diet to fight Alzheimer’s disease, memory loss, and cognitive decline
Utgiver: Chelsea Green
Publishing
Utgivelsesår: 2017 (325 sider)
ISBN: 978-1-50358-709-9
Pris: £14,29 (NOK ca.150,
www.amazon.co.uk)
Om bokforfatteren
Amy Berger (f. 1978) har en mastergrad i human ernæring fra Universitetet i Bridgeport, Connecticut (2012). Hun er godkjent klinisk ernæringsfysiolog (CNS) og sertifisert utøver av ernæringsterapi (NTP). Berger arbeidet i årevis for USAs flyvåpen der hun fulgte råd fra ernærings- og helseeksperter for å gå ned i vekt og opprettholde god helse, uten ønskede resultater. Hun ønsket derfor å forstå hvorfor rådene ikke fungerte og gravde seg ned i faglitteraturen. Etter hvert forsto hun at et såkalt sunt kosthold slettes ikke er så sunt som myndighetene påsto. Berger har derfor kjent på egen kropp hva som fungerer og har viet sin karriere til å forklare andre hvordan de kan få best mulig helse.
Nettside: http://www.tuitnutrition.com
Kilde:
1. Bredesen D. The end of Alzheimer’s: The first programme to prevent and reverse the cognitive decline of dementia. London: Vermillion, 2017.
2. Mysterud I. Suveren bok om Alzheimers sykdom. VOF 2017; 8 (8): 60–3.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.