Skip to main content

Britisk ernæringsfysiolog om lavkarbo og vektkontroll

På den store lavkarbo-/høyfettkonferansen i Cape Town i februar1 kritiserte den britiske ernæringsfysiologen Zoë Harcombe det manglende grunnlaget for kostanbefalingene som USA og en rekke andre vestlige lands myndigheter innførte omkring 1980. Myndighetenes råd om å unngå fett og spise mindre for å bli slankere, er basert på en manglende forståelse av hvordan kroppens homøostatiske mekanismer regulerer kroppsvekta.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Noen av våre lesere husker trolig nekrologen du skrev for Helsemagasinet i juli 20133 etter den alt for tidlige bortgangen til den britiske lavkarbo-/høyfettpioneren Barry Groves (1936–2013). Han var en dyktig forsker og din mentor, hvis arbeid du har bygget videre på i flere bøker og i arbeidet med en doktoravhandling som analyserer USA og andre regjeringers råd. De startet med anbefalingene fra McGovern-komiteen i 19774 og fortsatte med råd om å kutte ned på fettinntaket. I din avhandling analyserer du de vitenskapelige holdepunktene som var tilgjengelig da disse anbefalingene ble gitt. Hva er dine viktigste funn?

– Vær oppmerksom på at min doktoravhandling ikke er fullført, men jeg har god framgang og regner med å være ferdig ved årsskiftet 2015–2016. Avhandlinga består av fire hoveddeler: en gjennomgang av de randomiserte kontrollerte studiene som var tilgjengelig for ernæringskomiteene i USA (1977) og UK (1983); en gjennomgang av de randomiserte kontrollerte studiene som er tilgjengelige i dag for å se om retningslinjene i ettertid har funnet støtte; en gjennomgang av epidemiologiske holdepunkter som var tilgjengelig for de samme ernæringskomiteene; og en gjennomgang av foreliggende epidemiologiske studer i dag.

– De viktigste funnene så langt er at det ikke var noe bevis for å støtte begrensningene i fettinntaket. Retningslinjene for karbohydratinntak var et resultat av anbefalingene for fett i kostholdet: med en grense på fettinntaket på 30 prosent av totalt energiinntak og et proteininntak på omkring 15 prosent i alle naturlige dietter, måtte karbohydratinntaket utgjøre hele 55 prosent av resten.

– Det faktum at komiteene hadde så begrenset tilgang på kontrollerte studier, var like bemerkelsesverdig som at det ikke foreligger noe som helst bevis til støtte for anbefalingene. Totalt sett fantes bare seks studier, hvor bare én sammenliknet to intervensjoner, og som totalt inkluderte 2 467 mannlige deltakere i videre studier (en studie inkluderte primære og sekundære deltakere). At studien med så få menn, hvorav de fleste var hjertesyke, deretter blir ekstrapolert til å gjelde cirka 300 millioner menn og kvinner, hvorav de fleste ikke var hjertesyke, er like bemerkelsesverdig som de manglende holdepunktene for gyldigheten av anbefalingene i seg selv.5

Dogmer om vekttap for fall

Du har utgitt en 328-siders ganske teknisk bok om fedmeepidemien,6 der du går gjennom noen av de sentrale dogmene i debatten om kroppsvekt og slanking. Boka beskriver hva som har forårsaket epidemien og forslag til hvordan man kan reversere den. Hvilke er dine viktigste funn?

– Jeg vil vektlegge følgende årsaker uten prioritering av hva som er viktigst:

1) Vi blir feilaktig fortalt at 450 g kroppsfett tilsvarer 3 500 kilokalorier.

2) Et underskudd på 3 500 kalorier fører ikke til at man mister 450 g kroppsfett.

3) Gjentatte forsøk har vist at kaloriunderskudd ikke fører til vekttap, og de første holdepunktene for dette forelå allerede for nesten 100 år siden.7,8,9,10,11

LES OGSÅ  En epokegjørende bok

4) At det var mange feil i ”Sjulandsstudien” (Seven Countries Study12), er jeg ikke alene om å ha påvist, men jeg fant noen veldig originale korrelasjoner som var bedre enn dem forskeren Ancel Keys (1904-2004) foreslo.

5) Holdepunktene for at fedmeepidemien er forårsaket av en stillesittende livsstil, er like mangelfulle som forestillingen om at trening kan løse den. Det finnes mange gode grunner til å trene, men vekttap er ikke en av dem.

6) Interessekonflikter er utbredt i organisasjonene som utsteder offentlig helseråd – fra den britiske ernæringsforeninga13 til den australske dietetikerforeninga.14 Industrien finansierer slike organer og forteller oss at vi bør basere våre måltider på korn og stivelse.

Kalorimodellen uholdbar

Din bok går gjennom noen ganske tekniske sider ved fettlagring og vekttap. Kan du forklare dine viktigste funn når det gjelder hvordan ”kalorimodellen” (kalorier inn = kalorier ut gir stabil vekt) er brukt og satt i sammenheng med offisielle kostholdsråd?

– Her finnes flere svar. Det første er at de offisielle rådene tilsier at et pund kroppsfett = 3 500 kcal, og at hvis vi skaper et underskudd på 3 500 kcal, vil vi miste ett pund fett. Dette er så absurd at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne! Jeg veier omtrent 50 kg, så hvis dette var korrekt, ville jeg ved å innta 1 000 kcal om dagen mindre enn jeg trenger, komme til å veie 3,5 kg etter et års tid! Faktisk ville jeg veie enda mindre fordi jeg også ville miste vann og fettfri muskelmasse sammen med fett.

– Forestillingen om at hver person ville miste like mye i henhold til en rigid formel, betyr at en ung mann på 200 kg ville miste vekt i samme tempo som en eldre kvinne på 50 kg. Verken kjønn, alder, hvor stor overvekt man har, slankehistorie eller hormonmangler (f.eks. tyroksinmangel, polycystisk ovariesyndrom, etc.) spiller noen rolle. Det eneste som teller, er kaloriunderskuddet. Det er trolig noe av den dummeste påstanden innen ernæring som folk tror er riktig – men de fleste tror på det.

– Den britiske regjeringa tror at dette stemmer! Direktøren for helsetilsynet kunngjorde i oktober 2011 at England trengte å ”skjære bort” fem milliarder kilokalorier om dagen. Dersom vi setter folketallet i England til 50 millioner mennesker, betyr det 100 kcal færre per person hver dag.15 Våre kjære helsebyråkrater trodde at dette var løsninga på fedmeepidemien. De har ikke en gang peiling på hvor denne formelen kommer fra, og de kan på ingen måte bevise det – ikke engang med en studie av 12 personer.16

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Produktiv forfatter»]Zoë Harcombe har en master i økonomi fra Cambridge universitet og en master i filosofi med offentlig helseernæring som hovedtema (2014). Hun har forfattet seks bøker, inkludert Why do you overeat? When all you want is to be slim? (2004 & 2013); bestselgeren Stop counting calories & start losing weight (2008) og The obesity epidemic: What caused it? How can we stop it? (2010).

Zoë skriver regelmessig i den nasjonale pressen – aviser og ukeblader – og har deltatt på TV og radio fra Newsnight til Food Programme, fra Fox News (USA) til Steves Wright i programmet Afternoon.

Zoë arbeider for tida med en doktorgrad i offentlig helseernæring, der hun analyserer bakgrunnen for dagens offisielle retningslinjer for fettinntak. Hun skriver blogginnlegg på www.zoeharcombe.com, utsender nyhetsbrev man kan melde seg på og foreleser på konferanser som er åpne for å stille spørsmål ved konvensjonelle kostråd og rådende ”ernæringsvisdom”. Leserne finner henne på twitter: zoeharcombe og www.zoeharcombe.com[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Nytten av høyfettkosthold for enkeltpersoner

Nye konferanser

Du var en av de inviterte ekspertene på Cape Town-konferansen tidligere i februar.1 Hvilke planer foreligger for å følge opp suksessen? Kommer du til delta på de neste konferansene, og mener du at også lekfolk kan ha nytte av å delta?

– Vi har ikke fastsatt datoer ennå, men jeg skal delta og anbefaler alle som er interessert i kosthold og helse, å gjøre det samme. De fleste foreleserne er rollemodeller for lavkarbo-/høyfettkosthold (i likhet med den polske legen Jan Kwasniewski17,18), andre profilerer i større grad ubearbeidet mat/lavkarbo, men samtlige anser at det er karbohydratene som er fienden i kampen for å redusere vekt og få god helse.

– Det jeg likte ved konferansen, var at det handlet mindre om kjøttkraft og oppskrifter og hvordan man praktiserer lavkarbo-/høyfettkosthold (selv om mange nevnte dette), men mer om alle de tilstandene som kan bli endret ved å gå over til et slikt kosthold: diabetes; hjerte- og karsykdommer; fedme; demens; potensielt kreft; og så videre. Vi hadde verdens fremst eksperter innen utholdenhetsidretter (professor Tim Noakes og professor Stephen Phinney). Vi hadde nye fagpersoner innen diabetes (sjekk forelesningen til dr. Jason Fung19 hvis du ikke allerede har gjort det). Lavkarbo-/ketoseeksperten Eric Westman20 var der sammen med mange andre eksperter på temaet.

Trege myndigheter

Noen av oss har fremmet lavkarbodiett for generell helse, ikke bare for å gå ned i vekt, i minst 10–15 år, uten tilsynelatende å ha påvirket offentlig politikk. Ser du for deg en endring i det offisielle paradigmet som ligger bak rådene til befolkninga om helsefremmende kosthold, og hvor lang tid tror du det vil gå før lavfett-tilhengerne innrømmer at de tok feil?

– I likhet med mange andre som arbeider innen dette feltet, tror jeg ikke at regjeringene vil endre sine kostholdsråd snart. Noen har lagt merke til at utkastet til USAs retningslinjer for kostholdet i 201521 har fått med seg at kolesterol ikke lenger er ”et bekymringsfullt næringsstoff”. Hva som tidligere gjorde det til et bekymringsfullt næringsstoff, måtte bare gudene vite!

– Utkastet til disse retningslinjene innehold ikke tall for totalt fettinntak, men de gir noen herlige innrømmelser noen steder ved å skrive at bevisene mot mettet fett praktisk talt ikke eksisterer. Hvis de går videre med de endelige retningslinjene og kutter ut alt tullet om fett, vil jeg bli svært positivt overrasket. Jeg kan garantere at de ikke med stor fanfare vil kunngjøre at ”vi er så lei for det – våre retningslinjer var helt gale, og vi har trolig gjort deg feit og syk i prosessen …” Innsatsen er for høy; det kan komme søksmål. Derfor må de holde en lav profil, men ikke forvent at de innrømmer sine feil.

– Britiske myndigheter viser absolutt ingen tegn til å endre oppfatning. Responsen på vår artikkel i Britisk Medical Journal4 om retningslinjene for kostholdet, var angrep, forsvar, angrep, forsvar! Jeg er samfunnsfiende nummer én i øyeblikket – trolig foran mettet fett!

– Det kommer til å komme en revolusjon nedenfra. Weston Price-stiftelsens pioner Sally Fallon Morell22 beskriver prosessen som ”overlevelse for de klokeste”, i motsetning til ”overlevelse for de sterkeste”. De som finner ut at vi trenger å spise naturlig mat og fett i stedet for karbohydrater, vil overleve og trives. ”Søppelnarkomane” vil gå en tidlig død i møte. Som en siste tanke vil jeg sitere den amerikanske forfatteren Upton Sinclair (1878–1968), som uttalte at ”Det er vanskelig å få noen til å forstå så lenge deres lønn er avhengig av de ikke forstår det”. Nemlig!

LES OGSÅ  Jonas Colting – verdensledende triatlet på steinalderkosthold

Folkeopplysning viktigere enn akademisk karriere

Hva fikk deg til å bestemme deg for å utvide din utdanning fra en mastergrad i ernæring til en doktorgrad? Planlegger du en akademisk karriere, eller er det andre motivasjoner som ligger bak, som for eksempel å bli en enda mer effektiv offentlig talsperson for kostendring? Har du noen råd til lesere som ønsker mer effektivt å spre ordet?

– Jeg planlegger ikke en akademisk karriere – da tror jeg at jeg ville bli drevet til vanvidd! Min bakgrunn har inkludert arbeid på ledernivå i store organisasjoner, og jeg er vant til rask respons og hektisk aktivitet. Jeg finner den manglende framgangen innen akademia utrolig frustrerende. Som et eksempel skrev jeg to bøker på samme tid som det tok å få min første artikkel publisert.

– Siden mitt mål er å påvirke så mange mennesker som mulig til å bruke naturlig mat/lavkarbo, er den mest effektive måten å gjøre dette på trolig å skrive bøker og delta på konferanser framfor å publisere akademiske artikler. Det finnes imidlertid mange temaer jeg ønsker å skrive om og som vil være mer egnet for tidsskriftartikler enn bøker, så jeg vil velge beste publikasjonskanal for hvert tema. Jeg liker å skrive på både et faglig og allment nivå.

Kilder:

1.  Noakes T. Globalt gjennombrudd for høyfettkosthold? VOF 2015; 5 (3): 66–70.

2.  http://realmealrevolution.com

3.  Harcombe Z. Lavkarbopioneren Barry Groves in memoriam. VOF 2013; 4 (5): 20–1.

4.  United States Select Committee on Nutrition and Human Needs. https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Senate_Select_Committee_on_Nutrition_and_Human_Needs

5.  Harcombe Z, Baker JS, Cooper SM mfl. Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis. Open Heart 2014; 2: e000196. http://openheart.bmj.com/content/2/1/e000196.full.

6.  Harcombe Z. The obesity epidemic. UK: Columbus Publishing Ltd., 2010.

7.  Benedict FG. Human vitality and efficiency under prolonged restricted diet. USA: Carnegie Institution of Washington, 1919.

8.  Franz MJ, Van Wormer JJ, Crain AL mfl. Weight-loss outcomes: a systematic review and meta-analysis of weight-loss clinical trials with a minimum 1-year follow-up. Journal of the American Dietetic Association 2007; 107: 1755–67.

9.  Stunkard A, M.-H. M. The results of treatment for obesity: A review of the literature and report of a series. Archives of Internal Medicine 1959; 103: 79–85.

10.  Keys A, Brožek J, Henschel A mfl. The biology of human starvation. USA: University of Minnesota Press, 1950.

11.  Keys A, Brožek J, Henschel A mfl. The biology of human starvation. USA: University of Minnesota Press, 1950.

12.  http://sevencountriesstudy.com

13.  http://www.nutrition.org.uk

14.  http://daa.asn.au

15.  http://www.zoeharcombe.com/2011/10/englands-obesity-strategy-not/

16.  http://www.zoeharcombe.com/2014/06/the-calorie-theory-prove-it-or-lose-it/

17.  Laupsa-Borge J. På jakt etter den rette dietten. VOF 2010; 1 (1): 12–20.

18.  Kwasniewski J. Optimal nutrition. Warzawa: Wydawnictwo WGP, 1999.

19.  https://www.facebook.com/pages/Dr-Eric-Westman/127133981830; jf. https://www.youtube.com/watch?v=FcLoaVNQ3rc

20.  https://www.youtube.com/watch?v=KT1JNWPVKXk

21.  Dietary Guidelines Advisory Committee. Scientific report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Department of Health and Human Services (HHS), (red.), 2015. City, s. 571

22.  https://en.wikipedia.org/wiki/Weston_A._Price_Foundation


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner