Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2020 > Brobygger-prisen 2019 til bioingeniør Dag Tveiten

Brobygger-prisen 2019 til bioingeniør Dag Tveiten

Fritt helsevalg deler hvert år ut en pris til en som har bemerket seg med å bygge bro mellom skolemedisin og alternativ medisin. Den 16. prisutdelingen fant sted 30. januar 2020 under en tilstelning i Oslo. 

Tekst Iver Mysterud

Fritt helsevalg arbeider for et integrert helsetilbud med det beste fra konvensjonell, komplementær og naturmedisin. Dag Tveiten og Lab1 har i mange år bidratt i Fritt helsevalgs ånd med kunnskaper, forskning og sentrale analyser og tester som er viktige for å hjelpe kronisk syke mennesker til bedre helse. Trolig vil mange pasienter nikke gjenkjennende til nominasjonsteksten om prisvinneren for 2019:

”Dag Tveiten har i mange år drevet Lab1, som er et medisinsk laboratorium med få ansatte som gjør en fantastisk innsats ved blodprøveanalyser for å hjelpe folk med diverse plager/lidelser. Lab1 har tett samarbeid med flere organisasjoner knyttet til området de jobber med. På denne måten kan de veilede pasientene med støtte om hjelp til å gjennomføre f.eks. dietten. Lab 1 og Dag Tveiten gjør så mye for så mange som ikke blir hørt i det vanlige systemet.”

Lab1 foretar tester som ellers ikke er lett tilgjengelige for norske pasienter. De utfører analyser som de store laboratoriene ikke tilbyr, slik som Fürst, men som likevel er viktige for å avklare om for eksempel stoffer i maten kan være årsak til en pasients plager. Lab1 er derfor et nisjelaboratorium for viktige tester i dagens helse-Norge.

Annonse:

Lab1 er lokalisert i Sandvika og har seks ansatte, med Tveiten som daglig leder. Pasientene kan selv bestille tester gjennom Lab1 uten henvisning fra lege. Likevel bruker en rekke leger regelmessig Lab1 med stor suksess, både funksjonellmedisinske leger, fastleger og sykehusleger. Lab1 fokuserer spesielt på tester av relevans for mage- og tarmlidelser og matintoleranser. Hvis du tror at dette er et snevert utvalg tester, bør du tenke om igjen. Problemer i mage- og tarmkanalen kan være medvirkende eller hovedårsak til et vidt spekter av problemer og sykdommer i dagens samfunn. Både forskning og kliniske erfaringer har vist at matintoleranser kan være en underliggende årsak til mange sykdommer, for eksempel de autoimmune. For å få bedre innsikt i slike problemstillinger driver Tveiten og hans mannskap også forskning og utviklingsarbeid. Det har vist seg vanskelig å få offentlig støtte til slik forskning, så Tveiten har i årevis brukt av laboratoriets budsjetter – i stedet for å ta ut eventuelt overskudd til økt lønn. Det er derfor en sann idealist Fritt helsevalg har tildelt Brobyggerprisen 2019.

Det eneste beklagelige er at alle tester på Lab1 må betales av den enkelte. Her finnes ingen offentlige refusjonsordninger, slik vi er vant til når vi tar prøver hos fastlegen. Tveiten vet at dette er en grunn til at mange offentlig ansatte leger ikke bruker Lab1 i større grad, selv om de selv er overbevist om nytten av en rekke av testene for sine pasienter.

Lab1 tilbyr i dag rundt 5 000 forskjellige tester. Ikke alle utføres i Sandvika. En del blir sendt til utenlandske, anerkjente laboratorier som Lab1 har godt samarbeid med.

Årets prisvinner

Tveiten vokste opp i Morgedal i Telemark med åtte søsken. Planen var å bli lege, men han brukte for mye tid på trening innen langrenn og fotball i unge år og kom ikke inn på medisinstudiet. I stedet begynte han på bioingeniørstudiet på Rikshospitalet i Oslo og tok tilleggsutdanning i biokjemi og genetikk ved Universitetet i Oslo. Etter avsluttet bioingeniørstudium var planen å studere medisin, men en god venn overtalte ham til i stedet å studere homøopati. Det ble påstått at det var der framtiden lå. Tveiten gikk derfor i gang med det femårige studiet på Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN) og ble uteksaminert i 1988.

Så fulgte 12 års interessant praksis som homøopat før dr.med. Karl-Ludvig Reichelt (1933–2016) på Rikshospitalet tok kontakt i 2006. Reichelt fikk for øvrig Brobyggerprisen i 2005, og han lurte på om ikke Tveiten som bioingeniør kunne bygge opp et laboratorium og avlaste hans arbeid på Rikshospitalet. I tillegg til sin forskning på matintoleranser og psykiske lidelser/atferdsproblemer, hadde Reichelt i mange år hjulpet en rekke pasienter til å få analysert sin urin på sykehusets utstyr for å få indikasjoner om mulig matintoleranse. Reichelt håpet at Tveiten kunne ta imot oppfordringen, slik at pasientene kunne få hjelp og han selv mer tid til forskning. 

Bakgrunnen for slike urinanalyser er følgende: Hvis tarmen ikke klarer å bryte ned alle proteinene i maten og man har ”lekk tarm”, opptas halvfordøyde proteinrester (peptider) i blodbanen. Proteinrestene fraktes med blodet til ulike organer i kroppen, for eksempel et ledd eller hjernen, og kroppen setter i gang ulike immunologiske reaksjoner mot disse fremmedstoffene. Dette kan være medvirkende årsak til for eksempel leddgikt (hvis proteinrestene setter seg i leddene) og psykiske lidelser og atferdsproblemer (hvis proteinrestene når hjernen). En del av overskuddsproteinet skilles ut i urinen og kan måles med denne urintesten. Tilstedeværelse av halvfordøyde proteiner i urinen indikerer at slike også finnes i blodet og kan gjøre skade i kroppen.

Tveiten og kona Ingrid (f. 1963) tok sammen en viktig avgjørelse om å satse på laboratoriearbeid. De har gjennom årene investert i kostbare analyseapparater og måtte i 2011 ta opp lån på huset for å kjøpe et såkalt massespektrometer for å videreutvikle urintestene. Fra sin spede begynnelse i 2006 til det som i dag heter Lab1, har ekteparet Tveiten jobbet sammen til glede for et vidt spekter pasienter. Det er derfor ingen overdrivelse å si at Ingrid har en solid aksje i årets brobyggerpris, som kollega av Dag på jobb og støttespiller på hjemmebane.

Det hører med til historien at Reichelt innledet et nært samarbeid med Dag Tveiten etter at han hadde startet sitt private laboratorium. Da Reichelt formelt gikk av med pensjon fra Rikshospitalet, begynte han å jobbe på Lab1 – hver dag til sin dødsdag.1 Reichelt videreførte sin forskning på fordøyelsesproblemer, matintoleranser og sykdom sammen med Tveiten, og sammen publiserte de flere internasjonale forskningsartikler. Dette er nok et område Tveiten har fungert som viktig brobygger mellom ulike fagmiljøer – til glede både for forskersamfunnet og pasientene.

Ikke minst gjennom sitt faglige engasjement har Tveiten brakt en rekke internasjonale kapasiteter til Norge på Lab1s fagkonferanser – til glede for et vidt spekter av norske fagfolk fra ulike leire. Reichelt var en pioner blant verdens leger når det gjelder å erkjenne at tilstanden i tarmen har mye å si for en rekke kroppsprosesser og sykdommer – et tema en rekke naturmedisinere også har lagt stor vekt på i mange årtier. I dag er alle innen medisinske fag klar over at tilstanden i tarmen er viktig. I denne viktige brobyggerprosessen har Tveiten sammen med Reichelt gjort en stor innsats, som Lab1 vil følge opp i kommende år. En sprek morgedøl med glødende engasjement for forskning og pasientenes helse kommer garantert til å bidra i mange år til. Vi gratulerer Dag Tveiten med en velfortjent pris!

Fritt helsevalg

Fritt helsevalg (FHV) ble opprettet i 1997 som en ideell og uavhengig organisasjon som skal arbeide for å sikre enkeltmenneskers rett til å bli informert om og kunne velge fritt mellom tilgjengelige behandlingsformer. En viktig oppgave har vært å arbeide for et økt tilbud på helsefremmende naturmidler, inkludert å oppheve begrensningene på salg av kosttilskudd. FHV arbeider for at du skal slippe unødig byråkrati og stengsler som hindrer deg fra å ta ansvar for egen helse. 

Nettside: www.fritthelsevalg.org.

Tidligere vinnere av Brobryggerprisen

Kilden Helse/Roald Strand (2004), Karl-Ludvig Reichelt (2005), Vilhelm Schjelderup (2006), Allan Fjelstrup (2007), Bjørn Johan Øverbye (2008), Audun Myskja (2009), Christian Darling (2010), Dag Viljen Poleszynski (2011), Leif Ims (2012), Stig A. Bruset (2013)2,  Siri Aabel (2014),3 Pål Hermansen (2015), Jordmorteamet (2016), Geir Flatabø (2017)4 og Trygve Hausken (2018). Med unntak av Dag Viljen Poleszynski (siviløkonom, ernæringsfysiolog og dr.philos. om medisinens historie), Jordmorteamet (jordmødre) og Pål Hermansen (tannlege og homøopat) er samtlige prisvinnere leger.

Om prisvinneren

Dag Tveiten (f. 1958) leder Lab1, som holder til i Sandvika i Bærum utenfor Oslo. Han er utdannet bioingeniør (Rikshospitalet i Oslo, 1983) og homøopat (NAN, 1988) og har arbeidet 12 år som homøopat. Tveiten har i årevis drevet undervisning, holdt foredrag og kurser, blant annet på Norsk Akademi for Naturmedisin og om alternativ medisin på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Han har også publisert 14 forskningsartikler innenfor homøopati og matintoleranser. Sammen med lege Stig Bruset ga Tveiten i 1999 ut boka Helse på grønn resept (Gyldendal Fakta).

Tveiten er tidligere intervjuet to ganger i Helsemagasinet.5,6 Lab1 arrangerer hvert år et fagseminar om temaer av relevans for
laboratoriets arbeid og Tveitens forskning, for eksempel om
tarmflora og matintoleranse.7 

Nettside: www.lab1.no

Kilder:

1.  Mysterud I. En bauta i norsk forskning og ernæringsmedisin er gått bort. VOF 2016; 7 (8): 86–8.

2. Nordbrenden U. Stig A. Bruset ble årets brobygger. VOF 2013; 4 (8): 84–5.

3. Mysterud I. Brobyggerprisen 2014 til kvinnelig lege. VOF 2014; 5 (8): 78–9. 

4. Mysterud I. Brobyggerprisen 2017 til lege Geir Flatabø. VOF 2018; 9 (1): 62–3.

5. Mysterud I. Tester for tarmhelse. VOF 2014; 5 (4): 48–51.

6. Storaker B. Idealisten som vil teste folk til bedre helse. VOF 2016; 7 (4): 74–6.

7. Storaker B. Tarmflora og matintoleranse – Lab1-symposium 2017. VOF 2017; 8 (8): 80–3.

Legg igjen et svar