Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Brobyggerprisen 2017 til lege Geir Flatabø

Brobyggerprisen 2017 til lege Geir Flatabø

Fritt helsevalg deler hvert år ut en pris til en som har bemerket seg med å bygge bro mellom skolemedisin og alternativer. Prisutdelinga 2017 fant sted 13. november under
en tilstelning i Oslo. Det var 14. gang prisen ble delt ut.

Tekst og Foto Iver Mysterud

– Jeg er ingen brobygger, uttalte Flatabø bestemt i sin tale i forbindelse med utdelinga. – Jeg bygger ikke bro til Helsetilsynet. Tvert imot kriger jeg med dem. Det er ikke lett å bygge bro når det ikke finnes noe brofeste på andre siden, forklarte han.

Du husker kanskje Flatabø fra et intervju i Helsemagasinet nr. 8/2017.1 Han er legen som i praksis har mistet retten til å praktisere som lege. Formelt er han ikke fratatt autorisasjonen, men siden han verken får lov til å konsultere pasienter, skrive resepter, skrive ut henvisninger, prøverekvisisjoner og å sende svarbrev med vurderinger, har han i praksis mistet den. Det hele skyldes klager fra legekolleger på måten han har behandlet pasienter på i visse saker. Pasientene derimot er fornøyde. Ikke uventet mottok derfor Flatabø en rekke hyggelige tilbakemeldinger etter at det var kjent han skulle tildeles Brobyggerprisen.

– Jeg har alltid vært opptatt av alternativer til medikamenter. Dette handler om andre måter å behandle sykdom på. Jeg har aldri sett på dette som alternativ medisin, forklarte Flatabø, som har et bredt interessefelt og en bred faglig bakgrunn. Han begynte i sin tid studier i botanikk, var så innom ernæring og endte opp på medisinstudiet. – I mitt hjerte har jeg alltid vært botaniker, fortalte den frittalende legen, som også er birøkter og hobbybonde.

Variert verktøykasse

– Jeg lærte akupunktur for mange tiår siden av en av pionerene i Norge, den ungarskfødte legen Georg Bentze (1925–1983), minnes Flatabø. – Seinere har jeg lært meg å bruke ernæring, kosttilskudd og urter terapeutisk. Jeg har også vært borti apiterapi, altså behandling av sykdom og plager med produkter fra bier. I tillegg har jeg brukt biofeedback/nevrofeedback, transkutan nervestimulering (TNS) og alfa-stimulator. TNS og alfa-stimulator er to ulike elektriske apparater som gir strøm med smertedempende og beroligende egenskaper. Jeg har alltid lagt vekt på at behandlinga jeg tilbyr, skal være kunnskapsbasert. Kunnskaper og vitenskapelige holdepunkter for alt dette finnes, men man må ofte lete litt for å finne det, forklarer Flatabø, som medgir at slike tilnærminger ikke står i hovedfokus for legeutdanninga.

Annonse:

– Da jeg var ferdig utdannet lege i 1980, kunne leger bruke mange typer behandlinger, forutsatt at de ble begrunnet godt. Dette gjelder i prinsippet ennå, men i praksis er det blitt mye mer vanskelig, sa prisvinneren.
Flatabø forklarer at Helsetilsynet utvikler regler som faktisk er i strid med regelverket som Helsedirektoratet har lagd, noe som innsnevrer legenes valgmuligheter. I klagesaker har Helsetilsynet tre hovedroller, noe Flatabø har liten sans for. – De fungerer som forsvarere, en jobb de utfører dårlig. I tillegg fungerer de som anklagere og dommere. Det betyr at en lege i praksis har lite å stille opp med, fortalte Flatabø.
– Etter min oppfatning bør pasientene selv kunne velge behandling, sa Flatabø. – Min hovedrolle er å hjelpe dem til å forstå ulike sammenhenger, gi dem kunnskaper, hjelpe dem med å ta valg og å behandle dem, fortsatte han. Opp gjennom åra har Flatabø vært en gjenganger hos Helsetilsynet. Kun fagfeller har klagd, mens pasientene har vært fornøyde. – Derfor har det vært mulig for meg å drive privat allmennpraksis i en liten kommune som Ulvik med tre andre leger og rundt 1 000 innbyggere. Det er imidlertid ikke lokalbefolkninga som primært har vært mine pasienter, men folk fra hele landet, forklarte han.

Prisvinneren forklarte at hans helsesenter i Ulvik ble stengt fordi hans autorisasjonen til å arbeide som lege er blitt innskrenket. Inntil videre arbeider Flatabø som lege i spesialisering på Hurdalsjøen Recoverysenter. Dette er ifølge legen et fristed for nye tanker i psykiatri, Norges beste og mest menneskelige behandlingstilbud til folk under tvangsbehandling.

Bekymret for andre leger
Flatabø er kritisk til hvordan Helsetilsynet arbeider i en rekke klagesaker. – De følger ikke retningslinjene om hvordan kunnskapsbasert behandling skal utøves. Hovedpoenget er at behandling skal være kunnskapsbasert, hvilket hviler på tre pilarer. Den skal 1) være basert på forskning og evidens, 2) ta hensyn til legens kunnskap og erfaring og 3) vektlegge pasientens egne ønsker, kunnskaper og erfaringer. Alle tre pilarene er sett bort fra i min sak, fortalte Flatabø. Han er oppriktig bekymret fordi andre legers handlingsrom er blitt så innskrenket de siste åra. De er redde for å havne i samme situasjon som ham og andre leger som helt eller delvis har mistet sin autorisasjon.

Etter Flatabøs vurdering må trolig politikerne på banen for å få Helsetilsynet til å endre sin praksis i liknende saker. Han håper å få løst sin egen sak ved hjelp av en politisk prosess og dermed å slippe en rettssak, noe som ville vært tidkrevende, slitsomt og kostbart.

Prisutdelinga
Selv om Flatabø ikke ser på seg selv som en brobygger i og med hans mangeårige kamp mot Helsetilsynet, la Fritt Helsevalg vekt på at det er mange måter å bygge bro på. Flatabø har gjort dette med en helhetlig tilnærming til sykdom og helse, både i behandling av sine pasienter og i samarbeid med andre helseprofesjoner. I tillegg til et fint prisdiplom fikk Flatabø overrakt et lavendellys. Representanten for Fritt helsevalg uttalte i den forbindelse at det er bedre å tenne et lys enn å klage på mørket. Flatabøs mangeårige innsats for sine pasienter handler om å tenne et håpets lys der han har kombinert det beste fra skolemedisin og andre tilnærminger til beste for pasientene. Som sådan er Flatabø en verdig brobygger.

Vi gratulerer Geir Flatabø med en velfortjent pris!

Fritt helsevalg

Fritt helsevalg (FHV) ble opprettet i 1997 som en ideell og uavhengig organisasjon som skal arbeide for å sikre enkeltmenneskers rett til å bli informert om og kunne velge fritt mellom tilgjengelige behandlingsformer. En viktig oppgave har vært å arbeide for et økt tilbud på helsefremmende naturmidler, inkludert å oppheve begrensningene på salg av kosttilskudd. FHV arbeider for at du skal slippe unødig byråkrati og stengsler som hindrer deg fra å ta ansvar for egen helse.
Nettside: www.fritthelsevalg.org.

Tidligere vinnere av Brobryggerprisen

Kilden Helse/Roald Strand (2004), Karl-Ludvig Reichelt (2005), Vilhelm Schjelderup (2006), Allan Fjelstrup (2007), Bjørn Johan Øverbye (2008), Audun Myskja (2009), Christian Darling (2010), Dag Viljen Poleszynski (2011), Leif Ims (2012), Stig A. Bruset (2013), Siri Aabel (2014), Pål Hermansen (2015) og Jordmorteamet (2016). Med unntak av Dag Viljen Poleszynski (siviløkonom, ernæringsfysiolog og dr.philos. om medisinens historie), Jordmorteamet (jordmødre) og Pål Hermansen (tannlege og homøopat) er samtlige prisvinnere leger.

Kilde:
1. Mysterud I. Heksejakten på lege Geir Flatabø. VOF 2017; 8 (8): 64–6.

You may also like
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”

Legg igjen et svar