Kategorier
Brød til alt folket
Helt siden myndighetene startet å utgi sine ernæringsråd, har brød vært framhevet som en viktig og helsebringende del av norsk kosthold. Helsedirektoratet hevder blant annet at kostfiber motvirker vektøkning, overvekt, diabetes type 2, kreft i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdom. Direktoratet framhever fiberrike matvarer som grove kornvarer og legger vekt på at grovt brød inneholder 2–3 ganger så mye kostfiber som hvitt brød.1
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock
Myndighetenes påstander om nytten av kornfiber mangler dokumentasjon. Det finnes ingen forskning som kan vise at ufordøyelige fibre generelt er helsebringende.2 Et evolusjonært perspektiv tilsier at mennesket er tilpasset plantefibre som har vært en del av kostholdet gjennom mange hundre tusen år, det vil si fiber fra frukt, bær, grønnsaker, rotfrukter, sopp og nøtter – men ikke fra matvarer vi bare har spist de siste årtusener, slik som korn, som inneholder ufordøyelig kli. Dessuten er det dokumentert at en rekke lidelser i mage og tarm trolig heller skyldes feil sittestilling på do enn fibermangel.3
Problemer forbundet med korn
Den amerikanske forskeren Loren Cordain har i årtier interessert seg for kornets rolle i humanernæring og har oppsummert en rekke negative sider ved korn i en sentral vitenskapelig artikkel fra 1999. Der viser han til at korn er beheftet med følgende ulemper:4
- Korn mangler livsviktige næringsstoffer som vitamin A, C, D, K, B12
- Proteinet i korn har lav biologisk kvalitet (lite lysin/isoleucin).
- Korn inneholder lite fett, og det fettet som er der, har et ugunstig forhold mellom omega 6- og
omega 3-fettsyrer (7–18:1). - Korn inneholder ingen langkjedete fettsyrer, verken arakidonsyre, DHA eller EPA.
- Mineraler (Fe, Sn, Cu, Mg) har mye lavere biologisk tilgjengelighet enn fra kjøtt
- Korn kan inneholder farlige muggsoppgifter (ergot, fusarium, oosporein)
Mennesket mangler evnen til å nøytralisere forsvarskjemikalier og antibeitestoffer i korn, slik som fytater, proteasehemmere, lektiner, plantehormoner (østrogener).
Korn inneholder dessuten en rekke antinæringsstoffer som alkylresorsinoler, alfa-amylasehemmere, proteasehemmere (proteaser er enzymer som spalter protein), lektiner (WGA; hvetekimagglutinin har insulinliknende virkninger).
Glutenholdige kornsorter (hvete, rug, bygg, spelt) kan utløse autoimmunsykdommer som cøliaki (hvor tarmen angripes) og dermatitis herpetiformis (en kløende hudsykdom). Cøliaki er forbundet med en rekke nevrologiske sykdommer inkludert epilepsi, og gluten er en kjent årsak til autisme, schizofreni og andre psykiske lidelser.
Forskerne James Braly og Ron Hoggan har i boka Dangerous grains fra 1999 oppsummert forskning som indikerer at glutenholdige kornsorter kan være forbundet med omkring 200 kroniske sykdommer.5 Den amerikanske hjernespesialisten, lege David Perlmutter, argumenterte i Grain brain fra 20136 for at epidemien av fedme og Alzheimers sykdom de siste årtiene i hovedsak skyldes intaket av sukkerholdig mat, inkludert frukt, kombinert med glutenholdig hvete og andre kornslag. Han støttes av barnelege Ralph Campbell (f. 1927), som har lang erfaring med glutenintoleranse og cøliaki.7 Forskning viser at gluten ikke bare kan irritere tarmen og skape store helseproblemer for cøliakere. Mange som ikke har symptomer i tarmen, opplever at gluten kan gi betennelser i hjernen og disponerer for Alzheimers og andre nevrologiske sykdommer. Brød har også høy glykemisk indeks og kan hos mange bidra til helseskadelig blodsukkerstigning og insulinresistens.
Interessant nok kan mange av problemene forbundet med korn reduseres, hvorav noen kan elimineres helt, dersom man lar korn spire,8 gjære,9 bløtlegger dem og langtidssteker brød. Surdeigsbrød har for eksempel lavere glykemisk indeks enn vanlig brød.10 Spiring reduserer sterkt mengden av et skadelig lektin som hvetekimagglutinin (WGA), som har en rekke godt dokumenterte skadevirkninger: blant annet bidrar WGA til betennelser, det hemmer immunapparatet, kryssreagerer med andre proteiner og ser ut til å bidra til autoimmunsykdom, foruten å ha insulinliknende virkninger.11
Myndighetene overser fakta
Negative sider ved korn preller imidlertid av på ernæringsmyndighetene, som er opptatt av å sikre et fortsatt høyt brødinntak. Derfor støtter de Opplysningskontoret for brød og korn,12 opprettet som et aksjeselskap høsten 2007 av Norske Felleskjøp BA, Baker- og Konditorbransjens Landsforening, Norgesmøllene AS, Goman Bakeriene Holding AS og Lantmännen Mills AS. I dag eies det av de tre førstnevnte aktørene og Norkorn, en bransjeforening i NHO Mat og Drikke.13
Opplysningskontoret ledes av ernæringsfysiolog Torunn Nordbø, og Eilin Lundekvam (master i samfunnsernæring) er matrådgiver.
Selv om eierne årlig omsetter for milliarder, får Opplysningskontoret økonomisk tilskudd via Omsetningsrådet, som har mandat til å tildele midler fra innkrevd omsetningsavgift på matvarer til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet.
Ifølge en strategiplan for 2008–2010 skal Opplysningskontoret for brød og korn blant annet
- være den ledende aktøren innen merkenøytral forbrukerinformasjon om brød og kornprodukter i Norge.
- formidle forbrukertrender og forbrukerønsker knyttet til brød og kornprodukter.
- være en positiv pådriver for økt forbruk av brød og kornprodukter i Norge.
Opplysningskontoret skal drive ”merkenøytral opplysningsvirksomhet” og ”spre balansert kunnskap om korn, brød og andre bakervarer og om hvordan økt forbruk av slike produkter i et sammensatt og sunt kosthold kan bidra positivt til folks helse”. Kontoret har et omfattende nettverk av ”journalister, profilerte kornbønder, møllere og bakere, forskere og fagpersoner … som gjennom sin egen virksomhet kan bidra til å understøtte og spre opplysningskontorets synspunkter og budskap knyttet til ernæring og matglede”. En viktig samarbeidspartner er ”grunnskolen for å nå barn, ungdom, foreldre og lærere med positiv informasjon om brød og korn”. I denne forbindelse skal ”skolesatsingen til tidligere Brødfakta videreføres og styrkes”.
På hjemmesidene finnes ingen opplysninger om hvordan man kan lage brød som gir bedre næringsopptak (spiring, surdeig, langtidsbaking), ei heller noe om negative faktorer forbundet med korn (se ovenfor), inkludert mangelen på viktige næringsstoffer. Ei heller finnes opplysninger om kontorets budsjett.
Myndighetenes dårlige partnere
Etter vår oppfatning er myndighetenes holdning til brød et godt eksempel på at de allierer seg med økonomiske interesser som sprer et budskap mange ikke er tjent med. Det samme dårlige strategivalget gir seg utslag i at mange kjøper fettfattige frokostblandinger med store mengder karbohydrater og dermed høy glykemisk indeks. En konsekvens av slike valg er at en stor del av befolkningen blant annet får sterkt varierende blodsukkernivå med påfølgende helseproblemer.
Kilder:
1. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/neringsstoffanbefalinger-#kostfiber
2. Poleszynski DV. Hvor mye kostfiber er optimalt? VOF 2010; 1 (1): 53–5.
3. Poleszynski DV. ER sittestillingen på do årsaken til sykdommer i mage og tarm? VOF 2016; 7 (6): 54–9.
4. Cordain L. Cereal grains: Humanity’s double-edged sword. I: Simopoulos AF, red. Evolutionary aspects of nutrition and health. Diet, exercise, genetics and chronic disease. World Review of Nutrition and Diet 1999; 84: 19–73. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10489816
5. Braly J, Hoggan R. Dangerous grains. New York: Penguin Putnam Inc., 2002.
6. Poleszynski DV. Sukker og gluten ødelegger hjernen. VOF 2014; 5 (3): 84–5
7. Campbell R. Matvareallergi, glutenintoleranse og cøliaki. VOF 201; 5 (3): 86–9.
8. Laupsa-Borge J. Spirer – ferske grønnsaker fra din egen ”kjøkkenhage”. VOF 2016; 7 (4): 52–5.
9. Hammer G. Fermentering – mat og drikke for glade tarmer og gode smaker. Oslo: Cappelen Damm AS 2016.
10. Vera K. Sourdough bread & blood sugar. 13.6.2011. http://www.livestrong.com/article/470019-sourdough-bread-blood-sugar/
11. Wheat germ agglutinin WGA. https://www.glutenfreesociety.org/wheat-germ-agglutinin-wga/
12. http://brodogkorn.no/om-oss/
13. http://www.norkorn.no