Skip to main content

Bruken av salt i historisk perspektiv

I første del dokumenterte vi at jegere og sankere inntok mer salt enn myndighetene i de fleste land anbefaler fordi de ikke tok hensyn til at våre forgjengere spiste insekter og blod. Også forskning på steinalderkosthold har oversett betydningen av insekter i kostholdet, som fortsatt spises over hele verden. Her diskuterer vi bruken av salt fra jordbruksrevolusjonen startet og studier som argumenterer for å innta mindre salt. Noen studier viser at salt kan øke blodtrykket hos enkeltpersoner, noe som har liten klinisk betydning på befolkningsnivå, og flere studier av salt og helse inneholder alvorlige metodefeil.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Dag Viljen Poleszynski . Foto Shutterstock

Kort fortalt

  • Saltproduksjon startet etter overgangen til jordbruk for omkring 10 000 år siden.
  • I Oldtiden var salt en viktig handelsvare og ble skattlagt for å finansiere offentlige utgiver.
  • Salt har vært brukt som konserveringsmiddel i mange århundrer, og i store deler av Europa inntok folk 40–100 g salt per dag.
  • Helsevirkningen av salt har vært omdiskutert i vitenskapelige kretser i over 100 år.
  • De første studiene som viste at sukker bidrar til høyt blodtrykk, ble først publisert i 1983.
  • Et lavt saltinntak øker pulsraten, en uavhengig variabel i forklaring av hjerte- og karsykdom.
  • Offentlige myndigheter ønsker å halvere inntaket av salt, til tross for manglende dokumentasjon av nytteverdien.

De siste åra er undertegnede blitt gjort oppmerksom på flere bøker1,2,3 og artikler som beskriver bruken av salt i historisk tid. Disse kildene har falsifisert den utbredte oppfatningen om at dagens inntak av salt blant annet er en hovedårsak til høyt blodtrykk og en viktig faktor i utviklingen av hjerte- og karsykdom. Et høyt inntak av salt var nemlig utbredt i store deler av verden i en periode da hjerneslag og hjerte- og karsykdom etter alle solemerker sjeldent forekom. Salt har spilt en viktig rolle som salgsvare over hele verden i årtusener. Her er noen nøkkeltall hentet fra lege David Brownstein,1 som har brukt Mark Kurlanskys 484 siders detaljerte historiebok om salt som hovedkilde:3


  • Saltproduksjon har foregått i minst 8 000 år, og de tidligste kjente skriftene om salt fra Kina er datert til 5 000 år før vår tid!
  • I Oldtiden ble offentlige myndigheter finansiert av skatt på salt. Den første saltskatten ble innført av den kinesiske keiseren Hsia Yu 2 200 år før vår tid.
  • I Egypt er det gjort funn som viser saltproduksjon for om-kring 3 500 år siden.
  • Toraen, Koranen, Bibelen (omtaler salt 32 steder) la vekt på betydningen av salt.
  • Hippokrates (460–377 f.Kr.) skrev om saltets helbredende evner; Paracelsus (1493–1541) skrev at mennesket ikke kan leve uten salt.
  • Salt var en av de første handelsvarene, og saltplater ble brukt som betalingsmiddel for mer enn 1 000 år siden i Etiopia.
  • Under borgerkrigen i USA (1861–1865) blokkerte nordstatene saltforsyningen til sørstatene, noe som bidro sterkt til at sørstatene tapte.
  • På 1930-tallet organiserte Mahatma Gandhi (1869–1948) protester mot høy saltskatt.
LES OGSÅ  Er salt en viktig årsak til høyt blodtrykk?

En utbredt oppfatning er at ordet ”salær” skrev seg fra at soldater i Antikkens Roma ble betalt i solarium argentums, som ble det engelske ordet for salary. Ifølge Peter Gainsford,4 som foreleser i klassisk gresk historie ved Victoria universitet i Wellington, er dette ikke riktig.5 Det engelske ordet salary skriver  seg fra det latinske ordet salarium (stipend, lønnsbetaling) via adjektivet salarius (”forbindes med salt”). Ifølge Gainsford skyldes oppfatningen feil i oversettelsen fra gresk; i virkeligheten ble romerne pålagt en skatt på årlig saltproduksjon 204 år før vår tid.

Saltbruk i nyere tid

Før kjøleskapets tid var salt det viktigste konserveringsmiddelet fordi det trekker ut vann fra matvarer (kjøtt, fisk, meieriprodukter) og forlenger deres levetid. Salt dreper dessuten en rekke mikrober som ikke kan leve uten fuktighet, og inntaket av salt var stort:2:33 På 1500-tallet viser beregninger at europeere inntok omkring 40 gram salt per dag; på 1700-tallet var inntaket økt til omkring 70 gram, hovedsakelig fra salt torsk og sild, sju ganger så mye som dagens nivå. I Frankrike ble det i 1725 ført detaljerte data over saltinntaket, som ble beregnet til 13–15 g per dag, og i Zürich inntok befolkningen omkring 23 g. Skandinaver spiste enda mer – 60 g i Danmark, mens svensker inntok nærmere 100 g, hovedsakelig fra salt fisk og kjøtt.

Nevnte data indikerer at saltinntaket i europeiske land i de foregående århundrer sannsynligvis var minst dobbelt så høyt som i dag, til og med det tidobbelte. Siden blodtrykksmålere ikke ble oppfunnet før mot slutten av 1800-tallet,6 vet man ikke hvor mange som led av høyt blodtrykk, men det var trolig svært sjeldent. En indikasjon på dette er en oversikt over dødsårsaker i Pennsylvania 1893–1907, der verken hjerneslag eller hjerte- og karsykdom er nevnt.7 Estimater viser at høyt blodtrykk tidlig på 1900-tallet rammet 5–10 prosent av befolkningen i USA. I 1939 var tallet for Chicago 11–13 prosent, 25 prosent i 1974 og 31 prosent i 2004. I 2014 hadde hele 1/3 av alle voksne i USA forhøyet blodtrykk.2:34 I samme periode har inntaket av salt vært bemerkelsesverdig konstant.

Til tross for det høye saltinntaket på mellom 40 og 100 g/dag på 1500-tallet, ble det første tilfellet med hjertesykdom først rapportert midt på 1600-tallet, og forekomsten av hjertesykdom ble først endemisk etter 2. verdenskrig.8 Samtidig sank inntaket av salt kraftig, noe som kan tilskrives introduksjon av mekanisk kjøleteknikk.

LES OGSÅ  Livets salt

Studier av salt og sukker siste 100 år

DiNicolantonio har utarbeidet en detaljert oversikt som med årsangivelser viser 46 oppdagelser og studier siden 1904 fram til 2016 og en tilsvarende tidslinje for anbefalinger om natriuminntak fra 1977 til 2015 med ytterlige 21 henvisninger.2:189–95 Samtlige oppgir kilder, og vi merker oss at synet på salt har vært både negativt og positivt. Særlig stor betydning fikk konklusjonene fra McGovern-komiteen i 19779 og USAs myndigheters ernæringsråd fra 198010 om å bruke mindre salt. I 8. utgave fra 201511 anbefaler de å innta mindre enn 2,3 g natrium per dag. Det tilsvarer 5,8 g salt (NaCl) og er på linje med norske myndigheters råd.

Merk at den første studien som impliserte sukker som årsaksfaktor for høyt blodtrykk først ble publisert i 198312 og at det internasjonalt nærmer seg konsensus om at inntaket av sukker bør begrenses til 10 prosent av matens energi.

Den detaljerte oversikten viser at det ikke foreligger vitenskapelig enighet om betydningen av salt for verken blodtrykk eller hjerte- og dødelighet. Forskere som  fram til 2016 var skeptiske til studier som viser at salt kan øke blodtrykket, publiserte en metaanalyse av 63 randomiserte studier foretatt i 72 befolkningsgrupper i 2016. Den viste at et lavt saltinntak økte pulsraten, en uavhengig risikofaktor for hjertesykdom.13

Som vist ovenfor, har inntaket av salt i historisk tid vært langt høyere enn i dag. En viktig årsak til dette var introduksjonen av kjøleteknikk, som reduserte betydningen av salt som konserveringsmiddel. På 1920-tallet ble mekaniske kjøleskap introdusert i USA, og de første norske kjøleskapene kom til Norge på slutten av tiåret. I Norge fantes i 2012 fortsatt et fungerende General Motors kjøleskap som antas å være produsert i 1939, og et AEG kjøleskap fra omkring 1943 fungerte fortsatt,14 og kjøleskap og frysere ble vanlig i norske hjem utover 1960-tallet. Dette førte til at bruken av salt som konserveringsmiddel ble drastisk redusert. Likevel økte forekomsten av høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom vesentlig fra 1950-tallet fram til 1971–75, hvoretter den sank kraftig, særlig for menn.15 Dette skyldtes ikke et redusert saltinntak, men hovedsakelig en drastisk reduksjon i (særlig menns) røykeatferd.16

Konklusjon

Historiske data viser den store betydningen av salt og at inntaket i vår del av verden ble langt lavere etter introduksjon av kjøleskap fra 1920-tallet. Påstanden om at salt er den viktigste årsaken til høyt blodtrykk er omstridt, og en analyse av 1 479 befolkningsbaserte studier av blodtrykk med over 19 millioner deltakere i 2017 viste en global trend med synkende blodtrykk i perioden 1975–2015.17 Artikkelen nevner at blodtrykk påvirkes av røyking i tillegg til luftforurensninger, bly, støy, psykososialt stress, fedme (les: insulinresistens), alkohol, blodtrykkssenkende midler – og (naturligvis) inntaket av natrium og kalium. Alle disse variablene er endret de siste tiåra og påvirker i stor grad forekomsten av høyt blodtrykk i befolkningen.

LES OGSÅ  Nyrene – vår viktigste saltregulator

Vår konklusjon er at saltinntaket har marginal betydning for forekomsten av høyt blodtrykk i befolkningen, siden saltinntaket har holdt seg omtrent konstant i perioden. Myndighetene holder likevel fast ved at vi bør halvere inntaket av salt, selv om en rekke andre faktorer trolig har langt større betydning. Vi ser nærmere på den viktigste faktoren i utviklingen av høyt blodtrykk i neste artikkel.


Kilder:

1. Brownstein D. Salt your way to health. 2. utgave. West Bloomfield, Michigan: Medical Alternatives Press, 2010.

2. DiNicolantonio J. The salt fix. London: Little, Brown book Group, 2017.

3. Kurlansky M. Salt. A world history. London: Jonathan Cape, 2002.

4. https://plus.google.com/+PeterGainsford

5. Gainsford F. Modern myths about the ancient world. Kiwi Hellenist 11.1.2017. http://kiwihellenist.blogspot.com/2017/01/salt-and-salary.html (11.11.2018).

6. The history of blood pressure monitoring. 21.5.2004. https://blog.withings.com/2014/05/21/the-history-of-blood-pressure/ (7.11.2018)

7. Flippin KL. Causes of death in the late 19th century mentioned in the Register of deaths, 1893–1907. 23.4.1997. http://courses.wcupa.edu/jones/his480/notes/deth-dic.htm (7.11.2018).

8. History of heart attack: diagnosis and understanding. http://www.epi.umn.edu/cvdepi/essay/history-of-heart-attack-diagnosis-and-understanding/ (7.11.2018).

9. McGovern G. Dietary goals for the United States. Second edition. Select Committee on nutrition and human needs. United States Senate. Washington, D.C.: U.S. government printing office, 1977. https://thescienceofnutrition.files.wordpress.com/2014/03/dietary-goals-for-the-united-states.pdf

10. U.S. Department of Health and Human Services, U.S. Department of Agriculture_2005_Dietary goals for Americans. https://health.gov/dietaryguidelines/dga2005/document/pdf/DGA2005.pdf?_ga=2.164314687.1211204175.1542018586-1768750268.1542018586 (12.11.2018)

11. https://health.gov/dietaryguidelines/2015/resources/2015-2020_Dietary_Guidelines.pdf

12. Rebello T, Hodges RE, Smith JL. Short-term effects of various sugars on antinatriuresis and blood pressure changes in normotensive young men. American Journal of Clinical Nutrition 1983; 38: 84–94. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=rebello+t+and+hodges+re+and+smith+jl

13. Graudal NA, Hubeck-Graudal og Jürgens G. Reduced dietary sodium intake increases heart rate. A meta-analysis of 73 randomized controlled trials includring 72 study populations. Froentiers in Physiology 2016; 7: 111. doi: 10.3389/fphys.2016.00111 (11.11.2018)

14. Hole SE. Er dette Norges eldste kjøleskap? 21.2.2018. https://www.tu.no/artikler/er-dette-norges-eldste-kjoleskap/243236 (7.11.2018)

15. Pedersen JI, Tverdal A, Kirkhus B. Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge. Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2004; 124: 1532–6. https://tidsskriftet.no/2004/06/tema-ernaering/kostendringer-og-dodelighetsutvikling-av-hjerte-og-karsykdommer-i-norge

16. Landmark K. Røyking og koronar hjertesykdom Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2001; 1710–2. https://tidsskriftet.no/2001/05/aktuelt-problem/royking-og-koronar-hjertesykdom (7.11.2018)

17. NCD-RisC. Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement stueies with 19.1 million participants. Lancet 2017; 389_ 37–55.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?