Skip to main content

Bruker vi bare 10 prosent av hjernen?

En del mennesker tror at mennesket kun bruker 10 prosent av hjernen. Dette er imidlertid feil; vi bruker faktisk langt mer.

Tekst Iver Mysterud  

Til og med en tredel av en gruppe psykologistudenter i USA trodde i en undersøkelse at 10-prosentsbruken var korrekt, og det samme gjaldt seks prosent av en gruppe hjerneforskere i en annen studie. Fire amerikanske psykologer viser imidlertid at forestillingen om at vi bare bruker 10 prosent av hjernekapasiteten, er feilaktig.1,2

Hjernen veier kun 2-3 prosent av vår kroppsvekt, men bruker over 20 prosent av oksygenet vi puster inn og omsetter like mye av kroppens totale energi i hvile. Ifølge de fire amerikanske psykologene er det usannsynlig at evolusjonen ville ha tillatt sløsing med ressurser i en så stor skala for å bygge og opprettholde et sterkt underutnyttet organ. I tillegg påpeker de at det å miste mye mindre enn 90 prosent av hjernen i en ulykke eller sykdom nesten alltid har katastrofale konsekvenser. Videre har elektrisk stimulering av ulike steder i hjernen ved hjernekirurgi ikke klart å avdekke noen ”stille områder”.

LES OGSÅ  Hjernens stimuleres under fysisk aktivitet

Bakgrunn for myten

Hvordan ble 10-prosentsmyten til? Et spor fører tilbake et århundre til psykologen William James (1842-1910). Han skrev en gang at han tvilte på at en gjennomsnittsperson klarte å utnytte mer enn 10 prosent av sin intellektuelle kapasitet. Dette har fagfolk seinere fortolket som om vi bare bruker ”10 prosent av hjernen”.

Tidlige forskere kalte også en stor andel av de høyest utviklede delene av hjernen (hjernebarken eller cortex) for ”stille”, og dette kan ha medvirket til oppfatningen at disse delene ikke hadde noen funksjon. I dag vet man at slike områder er viktige for språk og abstrakt tenkning.

Medvirkende til myten kan ha vært at tidlige forskere ikke visste hva 90 prosent av hjernen ble brukt til. Dette kan ha ført til forestillingen at denne andelen ikke har noen funksjon.

Omfattende energibruk

For å supplere de nordamerinaske psykologiene er det viktig å påpeke at menneskehjernen er mye større per kilo kroppsvekt enn hjernen til andre landlevende pattedyr. Like fullt er menneskekroppens totale energibruk i hvile ikke større enn for noe annet pattedyr med samme kroppsstørrelse. Det betyr at mennesket bruker en større andel av den daglige energien på ”å fôre hjernen” enn andre dyr gjør.

Energiomsetningen i hjernen hos voksne mennesker utgjør mellom 20 og 25 prosent av kroppens totale energibehov i hvile, mens andre primater bruker 8-10 prosent og andre (ikke-primate) pattedyr bruker 3-5 prosent.3 Å anta at 90 prosent av et så energikrevende organ ikke skulle ha noen funksjon, er derfor urealistisk. Hadde det vært tilfellet, kunne man forventet at hjernens volum eller masse ville blitt 90 prosent mindre gjennom evolusjonsprosessen.

LES OGSÅ  Sterke bein = sterk hjerne

Kilder:

1.  Lilienfeld SO, Lynn SJ, Ruscio J mfl. 50 great myths of popular psychology: Shattering widespread misconceptions about human behavior. Wiley-Blackwell, 2010.

2.  Lilienfeld SO, Lynn SJ, Ruscio J mfl. The top ten myths of popular psychology. Skeptic Magazine 2010; 15 (3): 36-43.

3.  Leonard WR, Robertson ML. Evolutionary perspectives on human nutrition: The influence of brain and body size on diet and metabolism. American Journal of Human Biology 1994; 6: 77-88.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner