Skip to main content

Brystkreft og prostatakreft – en uteglemt årsaksfaktor

I 2016 ble det registrert 32 827 nye krefttilfeller i Norge (15 064 kvinner, 17 763 menn). Av disse fikk 3 145 kvinner brystkreft (22 prosent av samtlige) og 5 118 menn prostatakreft (nesten 28,8 prosent).1 I 2015 døde 5 095 kvinner og 5 956 menn av kreft, hvorav henholdsvis 591 og 1 045 døde av de nevnte kreftformene. Akkumulert risiko for å få kreft innen fylte 75 år er beregnet til 29,6 prosent for kvinner og 36 prosent for menn, basert på tall fra 2012–2016. Antallet nye krefttilfeller per år er nær firedoblet siden 1957–1961.

Det indikerer at tiltak for å forebygge sykdommen har hatt liten effekt og at den forklaringsmodellen som brukes for å forklare hvorfor kreft oppstår, ikke er korrekt. Muggsoppgifter er bare én av flere årsaks-faktorer som ofte blir oversett.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Den rådende oppfatningen blant kreftforskere er at kreft skyldes mutasjoner i DNA. Denne hypotesen er falsifisert (forkastet), siden kreftceller generelt ikke bare har varierende antall mutasjoner, men antallet varierer også sterkt for samme krefttype og i samme svulst.2 Den rådende teorien for kreft ble allment akseptert til tross for at den tyske nobelprisvinneren Otto Heinrich Warburg (18831970) allerede for 100 år siden viste at kreft er en stoffskiftesykdom og ikke skyldes genfeil.3,4 Det viktigste tiltaket for å forebygge og bekjempe kreft må være å korrigere årsakene til kreftcellers avvikende stoffskifte, det vil si å forhindre at kreftcellers mitokondrier blir skadd. Blant flere årsaker til slike skader ser det ut til at muggsoppgifter som finnes i mange vanlige matvarer, kan bidra.

Forebygging av brystkreft

Staten har brukt mange hundre millioner kroner på Mammografiprogrammet for å oppdage brystkreft og redusere dødeligheten. En gruppe ledet av professor Roar Johnsen ved NTNU gikk i 2015 gjennom alle studier om mammografi utført siden 2008 og fant at for hvert liv som ble spart, ble fem overdiagnostisert og operert for svulster som ikke ville plaget kvinnen i deres levetid.5 Årets skandale er at flere titalls kvinner har fått fjernet brystene, eggstokkene eller begge deler ved Rikshospitalet fordi de hadde ”kreftgenene” BRCA1 eller BRC26 – etter at det ble oppdaget at disse ikke fører til kreft.

I 2013 skrev vi om Angelina Jolie (f. 1975), som i 2013 fjernet begge brystene etter å ha oppdaget at hun var ”genetisk disponert for brystkreft” – etter vår oppfatning en uklok beslutning.7 Våre innsigelser viste seg å være gyldige, siden det i 2014 ble oppdaget de såkalte kreftgenene ikke i seg selv fører til kreft. Likevel startet Oslo Universitetssykehus (OUS) en omfattende gentesting av kvinner med mulighet for å utvikle bryst- og eggstokkreft. I februar 2017 informerte Dagens Medisin at 21 kvinner unødvendig hadde fått fjernet bryster og eggstokker mellom 2002 og 2014.8 Fortvilte kvinner som ble operert ved Rikshospitalet, har i løpet av 2017 fremmet erstatningskrav fordi de unødvendig fikk operert bort bryster og eggstokker.

Brystkreft og muggsoppgifter

Den tredje boka til Costantini og medarbeidere omhandler hvordan man kan forebygge brystkreft. Den er på hele 541 sider med 79 kapitler, og innholdet følger samme logikk og mønster som boka om hjerte- og karsykdom. Dens fem deler beskrives i det etterfølgende.

Del I beskriver i kapittel 1 muggsopp og muggsoppgifter, som både kan være våre venner og fiender. En tabell oppsummerer sammenhengen mellom muggsoppgifter og sykdom ved å vise hvilke sykdommer som forsøk med dyr og mennesker har vist kan lindres eller helbredes ved hjelp av soppdrepende midler som kolkisin, nystatin, taxol, griseofulvin, allopurinol, ketokonazol og tamoxifen. Kapittel 2 diskuterer hvordan muggsopp og muggsoppgifter koloniserer matvarer og inneholder flere tabeller som også finnes i tidligere bøker. Forfatterne anbefaler å unngå matvarer som inneholder mugg-soppgifter og å øke fiberinntaket for å binde dem i tarmen, og å bruke soppdrepende midler etter behov fordi ”alle medikamenter som er vist effektive i behandling av muggsoppgiftinduserte sykdommer, fungerer antifungalt og/eller motvirker muggsoppgifter. Dette faktum er blitt oversett av farmakologer.”

LES OGSÅ  Oppdatering om kreft og mikrober

Del II dokumenterer på 25 kapitler at kreft kan forårsakes av muggsopp/muggsoppgifter. Kapittel 3 presiserer at forestillingen om at matvarer er årsak til de fleste krefttilfellene, men at studier av enkelte matvarer viser avvikende resultater. Siden samme matvare noen ganger viser sammenheng med kreft og andre ganger ikke, må man spørre hvorvidt det finnes varierende innhold av stoffer som forårsaker kreft i maten. Matvarer kan inneholde naturlig stoffer som kan føre til kreft, og det er godt dokumentert at muggsopp og muggsoppgifter i tilstrekkelige mengder kan være årsak til dette. Siden mugg og muggsoppgift er uunngåelige i deler av maten, ser det derfor ut til at svaret på nevnte spørsmål er at kreft forårsakes av disse.

Forfatterne hevder at verken tilsetningsstoffer i maten eller insektmidler forårsaker kreft (kap. 4), siden de faktisk motvirker sopp. De bekrefter (kap. 5) den allment aksepterte oppfatningen at nitrosaminer er kreftframkallende og minner om at muggsopp er den viktigste naturlige kilden til slike stoffer. Steiking av kjøtt har lenge vært oppfattet å forårsake produksjon av nitrosaminer, men nærmere undersøkelser avviser at dette kan føre til kreft. Også tesen om at virus forårsaker kreft (kap. 6), er ikke dokumentert. Ingen antivirale medikamenter er vist å påvirke kreft [trolig unntatt store doser vitamin C, red. anm.].

Oppfatningen om at hepatitt B-virus forårsaker leverkreft, er basert på befolkningsstudier, som ikke viser kausalitet. Gode studier finner derimot klare forbindelser mellom aflatoksiner i maten og leverkreft, hvilket forfatterne redegjør for i kapitlene 7 og 8. Detaljert dokumentasjon på at en rekke muggsoppgifter kan føre til kreft hos mennesker og dyr, legges fram i resten av del II: Cyklosporin (kap. 9), penicillin og andre soppavledete antibiotika (kap. 1011), fusarium-toksiner (kap. 1213), okratoksin (kap. 1415) og andre muggsoppgifter (kap. 1618).

To kapitler i del III (kap. 2829) oppsummerer forskning som viser at muggsoppgifter er funnet å kunne forårsake brystkreft blant annet ved å endre P53-genet, som regulerer og motvirker kreft. Dette genet er mutert i mer enn halvparten av alle tilfeller av kreft i lunger, bryster og tykktarm. Mutasjonen skyldes aflatoksiner, som er påvist i brystvev. Omfattende studier av gravide rotter som ble utsatt for aflatoksiner før fødselen og avkommene i tre påfølgende dager, førte til en rekke godartede og ondartede krefttyper i en rekke organer. Aflatoksiner er også funnet i brystmelk, melkepulverblandinger og barnemat. ”Brystkreft kan virkelig forebygges”, skriver forfatterne, som tilrår å erstatte kosten med tradisjonelle, ferske matvarer og å lære barna kostvaner som beskytter mot brystkreft.

Del IV  inkluderer hele 19 kapitler (289 sider). Det er bygd opp etter samme mønster som i boka om hjerte- og karsykdom og tar for seg én matvare eller faktor i hvert kapittel og forklarer hvorfor studier kan motsi hverandre: de tar sjelden hensyn til at matvarene som blir satt i sammenheng med sykdom, kan inneholde muggsoppgifter. Kapitlene 3032 gjengir en rekke studier som viser at alkohol kan forårsake brystkreft (brennevin, øl, vin), i likhet med brød som er gjæret eller forurenset av muggsoppgifter (kap. 33), kornprodukter (kap. 34), mais (kap. 35), muggsoppinfisert kjøtt (kap. 36) og bearbeidete kjøttvarer (kap. 37).

En populær matvare som svinekjøtt (kap. 38) er vist å bidra til brystkreft i flere land der svin har spist fôr med muggsopper. Aflatoksiner er blant annet funnet i lever og muskelkjøtt til svin fôret med mais infisert av aflatoksiner (USA, Tsjekkia). Okratoksiner er funnet i svinenyrer (Tsjekkia), i kjøtt blant annet fra forurenset bygg (Sverige), i nyrer (Danmark, Belgia) og blod (Polen). En ”mystisk” svinesykdom som rammet flere land fra 1988 viste seg skyldes muggsoppgiften fumonisin. Det er også funnet mugg-soppgifter i svinefjøs, noe som utsatte bøndene for risiko for sykdom.

LES OGSÅ  Radikal ny forståelse av brystkreftutvikling

Melk kan både bidra til og motvirke brystkreft (kap. 39), i likhet med smør (kap. 40), ost (kap. 41), kylling (kap. 42), egg (kap. 43), fett (kap. 44) og margarin (kap. 45). Mer entydige resultater foreligger for sukker (kap. 46), søtsaker (kap. 47) og tobakk (kap. 48) – samtlige viser klar sammenheng med brystkreft.

Del V består av 31 kapitler (178 sider) som oppsummerer hvilke vitaminer, mineraler og matvarer som motvirker muggsopp og muggsoppgifter, stort sett de samme som omtales i boka om hjerte- og karsykdom. Kapittel 78 lister opp 21 kliniske funn ved brystkreft, men som først er satt i forbindelse med sykdommen etter at den er diagnostisert. Forfatterne mener at samtlige av disse skyldes muggsoppgifter og henviser til en særskilt publikasjon de har utarbeidet for å dokumentere dette.

I kapittel 79 konkluderer forfatterne at årsaken til brystkreft ikke lenger kan anses å være ukjent: sykdommen skyldes muggsopp og muggsoppgifter, noe som gir håp om å motvirke brystkreft ved hjelp av to logiske tiltak. Det første er å unngå sopp/soppgifter i maten,  alkoholholdige drikkevarer og tobakk. Det andre er å foreta matvarevalg som motvirker muggsopp og/eller muggsoppgifter. Boka har dokumentert hvilke matvarer det dreier seg om.

I likhet med de øvrige bøkene inneholder boka en fyldig referanseliste på 44 sider og en stikkordliste på 8 sider.

kreft

Prostatakreft – menns svøpe

I likhet med brystkreft for kvinner blir mange menn trolig overbehandlet på grunn av omfattende undersøkelser for å avdekke mulig kreftfare, blant annet ved hjelp av måling av PSA (prostataspesifikt antigen) i blodet. Antigenet skilles ut i større eller mindre grad fra prostatakjertelen og er ikke en spesifikk kreftmarkør. Richard J. Ablin, som først identifiserte dette antigenet, utga i 2014 boka The great prostate hoax9,10 for å avdekke den lukrative industrien som utviklet seg i forbindelse med behandling av menn med ”for mye” PSA i blodet. Ablin har fått støtte av norske forskere som påpeker at de som får prostatakreft, har en godartet variant de dør med, ikke av.

En doktoravhandling fra 1966 basert på obduksjoner av en årgang menn som døde ved sykehus i Oslo, viste at 30 prosent av de over 40 år hadde prostatakreft, men 97 prosent hadde ingen kliniske tegn på sykdommen. En stor screeningstudie publisert i 2007 viste at det etter PSA-målinger bare ble funnet kreft hos 5 prosent av pasientene (gjennomsnittsalder 66 år), det vil si hos 10 prosent av dem man kan regne med har prostatakreft i denne aldersgruppa.11

Prostatakreft og muggsoppgifter

Den fjerde boka inneholder ”bare” 522 sider fordelt på 11 deler med i alt 108 kapitler, et vedlegg med fyldige referanser og stikkordliste. Del I inneholder de samme to kapitlene som de øvrige bøkene i serien, mens del II dokumenterer at muggsopp/-gifter bidrar til kreft hos mennesker og dyr og inneholder 24 kapitler. Innholdet tilsvarer det som gjengis i foregående bok. Del III inneholder bare ett kapittel (28), som på fire sider framlegger grunnleggende fakta om prostatkreft: den rammer millioner av menn globalt og er den mest vanlige årsaken til kreftdød i USA.

Sykdommen er funksjon av feil livsstil, den lar seg ikke helbrede, men kan også utvikle seg i løpet av flere årtier slik at man dør av noe annet. Endringer av kostholdet kan forlenge overlevelsen. Data fra Kina viser en forekomst på under en prosent av USAs, noe forfatterne tilskriver et kosthold med fersk fisk, grønnsaker, soya og ris. De som kutter ut alkohol og røyking, kan se fram til lengre levetid og bedre prostatafunksjon.

Del IV legger i fem kapitler (2933) fram studier som viser at muggsopp/-gifter kan forårsake prostatakreft, mens del V avliver en del myter om prostatakreft: sykdommen er ikke genetisk (kap. 34), testosteron forårsaker ikke prostatakreft (kap. 35), hormonbehandling helbreder ikke (kap. 36), ei heller kirurgi (kap. 37), cellegifter (kap. 38) eller strålebehandling (kap. 39), og PSA er ikke en spesifikk markør for kreft (kap. 40).

LES OGSÅ  Multivitamin gir økt overlevelse av brystkreft

I Del VI gjennomgås matvarer som kan forårsake prostatakreft (kapitlene 4159). De er stort sett de samme som kan forårsake brystkreft. Forfatterne tar opp problemene med mat som kan være forurenset av muggsoppgifter eller ikke, noe som kan gi sprikende resultater mellom studier som finner ulike svar. Her nevnes dessuten cannabis, kadmium og teobromin som problematiske stoffer.

Del VII gjentar dokumentasjon som viser at mange vitaminer, mineraler og sporelementer motvirker prostatakreft (kap. 6072), og del VIII tar opp andre komponenter i mat (kap. 7380). En omfattende diskusjon i del IX på 94 sider og 21 kapitler diskuterer matvarer som motvirker prostatakreft (kap. 21101) – stort sett grønnsaker, nøtter og frukt, mens kaffe frikjennes (kap. 99). I del X diskuteres nytten av mosjon og sol, samt årsakene til motstridende funn i ulike studier, mens del XI dokumenterer i fire kapitler (104107) spesifikke muggsoppmidler som er vist å motvirke prostatakreft.

Konklusjonen i kapittel 108 er klar: Forestillingene om at årsaken til prostatakreft er ukjent, må vike for den uunngåelige konklusjonen at muggsopp og muggsoppgifter er synderne. Dette gir håp om å kunne forhindre prostatakreft ved hjelp av tre logiske tiltak. Det første er å unngå sopp/soppgifter i maten, alkoholholdige drikkevarer og tobakk. Det andre er å velge matvarer som motvirker muggsopp og/eller muggsoppgifter. Det tredje er å diskutere med legen hvilke tilskudd som kan egne seg best.

I likhet med de øvrige bøkene inneholder boka en fyldig referanseliste på 32 sider og en stikkordliste på 6 sider.

Konklusjon

Vi er ikke i tvil om betydningen av Costantini og medarbeideres arbeid med å avdekke årsakene til kreft. Imidlertid savner vi i deres bøker en diskusjon av hva som skjer med cellene når de angripes av muggsoppgifter. Vår antakelse er at giftstoffene skader mitokondriene, hvilket er hovedargumentet bak Warburg-hypotesen: normale celler kan omdannes til kreftceller hvis det oksygenkrevende stoffskiftet skades. I tråd med dette savner vi råd om hvordan faste og ketogent kosthold kan bidra til en bedre kreftprognose. Vi savner også en diskusjon av arbeidene til den avdøde legen Nicholas J. Gonzales12 (1947–2015) og vil i løpet av 2018 komme tilbake med en helhetlig teori og praktiske råd om hvordan man best kan innrette seg for å unngå kreft og forlenge livet om man allerede har en slik sykdom.

Kilder:

1. Fakta om kreft. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/. Nedlastet 20.12.2017.

2. Christofferson T. Tripping over the truth. North Charleston, SC: CreatSpace Independent Publishing Platform, 2014. © Travis Christofferson

3. Poleszynski DV. Er kreft en stoffskiftesykdom? VOF 2015; 6 (5): 38–41.

4. Poleszynski DV. En epokegjørende bok. VOF 2015; 6 (5): 42–7.

5. Midling AS. – Omfattende overdiagnostisering av brystkreft i Norge. 5.6.2014. https://forskning.no/helsepolitikk-helsetjeneste-helseadministrasjon-kreft/2015/06/omfattende-overdiagnostisering-av

6. Hagen AI. BRC1 og BRCA2 tyve år etter oppdagelsen – hva har skjedd? Hva er dagens situasjon? 5.10.2016. http://kirurgen.no/fagstoff/brca1-og-brca2-tyve-ar-etter-oppdagelsen-hva-har-skjedd-hva-er-dagens-situasjon/. Nedlastet 20.12.2017.

7. Mysterud I. Kirurgisk fjerning av brystene – en god strategi mot brystkreft? VOF 2013; 4 (8): 49–53.

8. Storvik AG. 21 kvinner fikk fjernet bryst og eggstokker – skulle ikke vært operert. Dagens Medisin 17.2.2017. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/02/17/21-kvinner-fikk-fjernet-bryst-og-eggstokker–skulle-ikke-vart-operert/. Nedlastet 20.12.2017.

9. Ablin RJ. The great prostate hoax. How big medicine hijacked the PSA test and caused a public health disaster. New York, NY: St. Martin´s Press LLC, 2014.

10. Smith K. Why the prostate cancer test is useless. New York Post, 1.3.2014. https://nypost.com/2014/03/01/why-the-prostate-cancer-test-is-useless/. Nedlastet 22.12.2017.

11. Johansen TEB. PSA-basert screening for prostatakreft. Tidsskrift for Den norske legeforning 2008; 128: 2612–4.

12. Poleszynski DV. Håp mot kreft – lev lengre og bedre med naturterapi! VOF 2017; 8 (8): 88–93.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner