Skip to main content

Bytte kne?

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra allmennpraksis»]Lege/naturlege Stig Bruset er spes. allmennmedisin. Regnbuen helsesenter har tverrfaglig kompetanse og har egne treningslokaler. www.regnbuenhelsesenter.no[/gdlr_box_icon]

Steinar er tidligere fotballspiller, og for ca. 12 år siden måtte han gjennomgå en kneoperasjon på grunn av meniskplager. Han hadde stadige låsninger i kneet, som hadde hovnet opp og gjorde vondt. En MR-undersøkelse viste at den midterste menisken hadde en rift, og kirurgen som undersøkte ham, mente at den burde fjernes. Dette ble gjort med en operasjonsteknikk kalt artroskopi, der man går inn i kneet via tynne instrumenter. Etter dette ble kneet mye bedre, og han har drevet mosjonsidrett etter at han la fotballstøvlene på hylla.

Det siste året har han fått økende plager igjen, og kneet har en tendens til å hovne opp i forbindelse med løping og turer i skog og mark. Ved nærmere undersøkelse er kneet litt hovent og noe varmere enn det andre kneet. Dette er tegn på en betennelse. Vi blir enige om å bestille et nytt MR-bilde, og han startet på en kur med betennelsesdempende medikamenter. Jeg anbefaler også å unngå løping på hardt underlag og heller satse på sykling, som er mye mer skånsomt for kneet.

LES OGSÅ  Ble kvitt smerter av underlivsprolaps med ”vakuumtrening”

Ved neste kontroll etter tre uker var kneet mye bedre, men det var blitt noe verre da kuren mot betennelse var avsluttet. MR-bildet viste ingen nye skader på menisken, men derimot begynnende slitasjeforandringer av brusken. Han ble henvist til ny ortopedisk vurdering, men denne gangen ble han ikke anbefalt operasjon. I stedet hadde kirurgen sagt at neste operasjon kunne bestå i å bytte ut hele kneleddet med et kunstig ledd. Holdbarheten på et nytt kne er ca. 15 år, så Steinar ønsket å utsette operasjonen så lenge som mulig i og med at han enda ikke hadde fylt 60 år. I stedet ønsket han å prøve andre behandlingsalternativer.

Jeg anbefalte først og fremst en vektreduksjon på 5-10 kilo, da dette ofte viser seg å ha en positiv effekt. I tillegg anbefalte jeg sykling, som er en god treningsform for muskulatur, kondisjon og selve leddet. Løping på hardt underlag er uheldig på grunn av stor belastning. Som behandlingsform ble vi enige om at han skulle forsøke akupunktur, som i flere studier har vist å kunne redusere smerter fra kneleddsartrose.

I tillegg anbefalte jeg ernæringsterapi som alternativ til betennelseshemmende medikamenter, da disse har uheldige bivirkninger ved lang tids bruk. Etter min erfaring kan ofte en kombinasjon av flere kosttilskudd være gunstig. Først og fremst anbefalte jeg tilskudd av 1500 mg glukosaminsulfat daglig for å styrke brusken og redusere betennelse. I tillegg skulle han bruke nypepulveret Litozin og omega-3-fettsyrer (4 g/d) for å dempe betennelsen i kneet. Til slutt anbefalte jeg vitamin C i form av kalsiumaskorbat i en dagsdose på moderate 1000 milligram, som i følge en dansk undersøkelse har vist god effekt mot knesmerter grunnet slitasje. Til sist ba jeg om tålmodighet, for disse tiltakene virker over tid, og vi satte opp ny time etter tre måneder.

LES OGSÅ  Hva er EDTA-behandling?

Ved neste kontroll hadde han klart å følge rådene, og kneplagene var nå minimale og absolutt til å leve med. Jeg forklarte at vi nok ikke kunne bygge opp igjen brusken som var forsvunnet, men at han kunne utsette bytte av kneleddet i mange år. I mellomtida kan vi jo også håpe at stamcelleforskningen har kommet så langt at vi har muligheten til å få reparert brusken som er forsvunnet! 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner