Skip to main content

Cancerfonden gir syke kostholdsråd!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bloggernes hjørne»]I denne spalta får ulike bloggere ordet om noe de har på hjertet. Denne gangen slipper vi til Lars Bern, som har bloggen ”Anthropocene”.[/gdlr_box_icon]

I 2001 feiret Cancerfonden 50-årsjubileum. Fondet nedsatte året før en jubileumskomité for å forberede et kampanjeprogram for jubileet. Som nestleder av fondet kom jeg til å være en del av komiteen. Vår idé var at vi denne gangen skulle gi oppmerksomhet til folks kostvaner for å gi råd om hvordan man skal spise for å redusere kreftrisikoen. Tidligere kampanjer hadde handlet om farene forbundet med røyking og risikoen ved for intensiv soling. Styret ga våre professorer i oppdrag å utvikle et grunnlag for de tenkte kostholdsrådene.

Tenk deg vår skuffelse da professorene kom tilbake til komiteen og frarådet en kostkampanje! Det var rett og slett ikke nok evidensbasert forskning på sammenhengen mellom vårt kosthold og risikoen for å utvikle kreft. Alt vi hadde lest om fiberrik mat, rødt kjøtt og andre påståtte risikofaktorer, manglet i realiteten støtte av evidensbasert forskning. Så det ble ingen kostkampanje i mangel på kunnskap – eller visste man, men ville ikke fortelle?

Allerede på 1920-tallet viste den tyske nobelprisvinneren Otto Warburg at kreftceller forbrenner veldig mye sukker. Svulstceller bruker mellom fem og 35 ganger mer sukker enn friskt vev. Hvorfor trakk ikke fondets forskere noen slutninger fra den kunnskapen? Det er jo en triviell konstatering at kost som øker blodsukkeret, rimeligvis øker kreftrisikoen.

LES OGSÅ  Viktig initiativ til en sukkerfri barneidrett

I de seinere åra har det kommet en rekke forskningsrapporter som bekrefter Warburgs observasjoner som viste at høyt blodsukker gir dårligere prognose ved en rekke kreftformer.1 Flere store studier har funnet sammenheng mellom høyt blodsukker hos ellers friske mennesker og risikoen for å utvikle kreft seinere i livet. Kvinner i gruppa med høyest blodsukker ble i en stor europeisk studie vist å ha 70 prosent høyere risiko for å dø av kreft enn de i gruppa med lavest blodsukker. For menn så man liknende sammenhenger.

Årsaken til at høyt blodsukker er viktig for utvikling av kreft, er ganske enkel å forstå. Delvis behøver beviselig kreftcellene betydelig mer næring i form av drue-sukker (glukose) enn de friske cellene som klarer seg på betydelig mindre. Delvis fører et forhøyet blodsukker til frigjøring av hormonene insulin og IGF-1. Disse har blant annet en vekstfremmende funksjon, de ”doper” helt enkelt kreftcellene og får dem til å vokse fortere.

Kreftceller har også den egenskapen at de til og med kan livnære seg på fruktsukker (fruktose), hvilket ikke de friske cellene gjør. Vårt vanlige, hvite sukker består av sakkarosemolekyler som er sammensatt av et glukose- og et fruktosemolekyl som frigjøres direkte i vår fordøyelse.

Det var overraskende at Cancerfondens forskere i år 2001 ikke ville legge disse kunnskapene til grunn for kostråd for å redusere kreftrisikoen. Jeg tror det stammer fra en anglosaksisk medisinsk tradisjon som dominerer svensk forskning og helsevesen. Man er ganske enkelt veldig lite interessert i spørsmål om kostens og livsstilens betydning for helsa. Vi behøver bare å kaste et blikk på de tyskspråklige landene, så møter man en betydelig større åpenhet for både naturmedisin og kostspørsmål. Men dessverre har tyskkunnskapene forsvunnet fra forskersamfunnet.

Plutselig har Cancerfonden sluppet sin aversjon mot kostråd og begynt å publisere slike på sin hjemmeside under rubrikken ”Mat vid cancer”. Når jeg leser disse kostrådene, blir jeg fullstendig satt ut.

LES OGSÅ  Multivitamin gir økt overlevelse av brystkreft

Cancerfonden har direkte brukt Livsmedelsverkets kostråd, som bygger på en beviselig feilaktig hypotese fra 70-tallet om at naturlig fet mat er usunt.2 I en rad artikler i noen av verdens største tidsskrifter har man pekt på at det nå er vist at kostrådene fra 70-tallet har vært totalt feil. Denne innsikten har likevel ikke nådd fram til det veganskdominerte Livsmedelsverket. Den burde vel likevel ha blitt oppfattet av fondets professorer, skulle man tro. De råd Cancerfonden gir, inneholder mye mat som øker blodsukkeret kraftig og dermed til og med frigjør vekstfremmende hormoner. Man skulle nesten tro at fondet opptrer etter mottoet ”jo mer og alvorligere kreftforekomst, desto bedre” – for Cancerfonden.

Dersom dere legger fram det jeg sier til fondets forskere, vet jeg hva de vil svare: ”Det spiller ingen rolle om man reduserer på kosten som forårsaker høyt blodsukker, for kroppen produserer sitt eget drue-sukker”. Det er riktig, men det de glemmer, er at kroppen bare produserer det minimum som vi har behov for og at den produksjonen derfor ikke gir opphav til de blodsukkertoppene som karbohydratrik mat gir. Dette innebærer at heller ikke de vekstfremmende hormonene insulin og IGF-1 frigjøres i økende grad.

Bakgrunnen for Cancerfondens kostråd er det faktum at kreftpasienter ofte brytes ned av underernæring, som drives av en kombinasjon av at kreftcellene legger beslag på en veldig stor del av næringen og at sykdommen ødelegger appetitten. Den enkleste metoden for å tilføre næring er søtsaker og andre lettforbrente karbohydrater.

Selvsagt burde kostrådet til både den som vil unngå å få kreft og den som alt har det, være å unngå karbohydrater som øker blodsukkeret, og erstatte dem med naturlig fet mat som egg, smør, rømme, ost, fet fisk, fett kjøtt, oliven- og rapsolje og andre fete matvarer. Man bør imidlertid helt unngå margarin, som for vår kropp er et helt fremmed industrifett som øker risikoen for farlige inflammasjoner. Å gi frukt til en kreftsyk er som å anbefale sprit som kur mot alkoholisme.

LES OGSÅ  Betaglukaner mot prostatakreft

For den som er kreftsyk, burde det være ønskelig å sette kroppen i ketose der de friske cellene går over fra å hente næring fra glukose til å leve av ketonlegemer fra den feite maten. Kreftceller kan ikke forbrenne ketonlegemer og blir derfor henvist til å ernære seg på det lave nivået av egenprodusert glukose. Har man flaks, sulter kreftcellene slik at veksten avtar eller går tilbake. Det finnes til og med mye som taler for at standardbehandlinga mot kreft med visse cellegifter blir betydelig mer effektiv dersom pasienten spiser et karbohydratfattig, ketogent kosthold.

Som tidligere medarbeider i Cancerfondens styre og forskningsråd blir jeg bedrøvet over at fondet på denne måten sprer råd til allmennheten som direkte virker mot sin hensikt. Før du donerer penger til fondet i framtida, still krav om at de først endrer sine kostråd radikalt.

Inntil da, gi din støtte til Kostfonden3 via bankgiro 900-4243 eller plusgiro 900424-3.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Lars Bern (f. 1942) er utdannet ved Chalmers Tekniska Högskola i teknisk fysikk. Han disputerte i kjemisk reaksjonsteknikk på en avhandling om matematisk modellering av hydrering av vegetabiliske oljer (1973). Bern har arbeidet i Volvo med utvikling av teknikk for alternative drivstoffer og har vært direktør for selskapene Svensk Metanolutveckling, AB ÅF, Svenska Miljöforskningsinstitutet IVL og konglomeratet Incentive (seinere Gambro). Han har også vært rådgiver i miljøspørsmål for ABB. Berns interesseområder er vitenskap innen fysikk, miljø og medisin. Han har skrevet en rekke bøker og driver bloggen ”Antropocene” (antropocene.se).[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Fernholm A. Tumörens enorma sockersug. Forskning & Framsteg 31.3.2012. http://fof.se/tidning/2012/3/tumorens-enorma-sockersug

2.  http://antropocene.se/2015/february/livsmedelsverket-ett-hot-mot-folkhalsan.html

3.  http://www.kostfonden.se/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner