Kategorier
Siste innlegg
Casimir Funk: Mannen bak begrepet «vitamin»
Internasjonal forening for ortomolekylær medisin (International Society for Orthomolecular Medicine, ISOM) arbeider for å spre informasjon om vitamin- og ernæringsterapi som virkemidler innen medisinsk behandling. Hvert år tildeles viktige forskere og ressurspersoner deres æresbevisning («Hall of Fame»). Den deles ut på ISOMs årlige konferanse i Canada, som i 2010 fant sted i Vancouver. En av tre priser gikk i år til den polskamerikanske forskeren Casimir Funk (1884 – 1967). VOFs ansvarlige redaktør Dag Viljen Poleszynski fikk æren å presentere prisvinneren for konferansens deltakere.
Oversatt av Anne Lene Johnsen Foto Anne Lene Johnsen/Arkiv
Casimir Funk (1884-1967) huskes som en eksepsjonell biokjemiker og oppfinner innen ernæringsfysiologi. Det var Funk som definerte begrepet «vitamin» i 1912. Han forsto at bestemte molekyler var livsnødvendige for vår helse, og at disse inneholdt den kjemiske gruppe «aminer» – derav begrepet «vitale aminer» eller vitaminer. Han påviste også eksistensen av andre livsnødvendige stoffer som vitamin B1, B2, C og D. I 1936 beskrev Funk den molekylære strukturen av tiamin (vitamin B1), og han var den første til å isolere niacin eller vitamin B3. Han oppdaget at årsaken til mange sykdommer skyldes mangel på bestemte næringsstoffer som finnes i ulike matvarer. Funk fant også kurer for såpass alvorlige mangelsykdommer som beriberi (vitamin B1), pellagra (vitamin B3), rakitt (vitamin D) og skjørbuk (vitamin C). Senere drev han omfattende forskning på hormoner.
Casimir Funk ble født i Warsawa, Polen, og var sønn av en anerkjent spesialist på hudsykdommer. Han studerte organisk kjemi ved Universitetet i Bern i Sveits, hvor han fikk sin doktorgrad i 1904. Funk var tilknyttet Pasteur-instituttet i Paris fram til 1906, da han tok en stilling ved Londons Listers institutt for forebyggende medisin. Det var på Listers institutt at hans karriere som forsker virkelig skjøt fart. Her ble han bedt om å forske på beriberi, en sykdom som forårsaker nerveskader i lemmene og hjertesvikt, to tilstander som var vanlige i Østen. Til da trodde man at denne mangelsykdommen kom av for lite protein i kostholdet, men Funk oppdaget at det typiske asiatiske kostholdet med mye polert ris manglet tiamin. Tilsetninger av dette vitaminet i kostholdet kurerte beriberi. Senere det samme året oppdaget Funk en annen substans som nå er kjent som niacin (vitamin B3).
Da han publiserte sine funn i 1912, ble Funk umiddelbart et kjent navn i forskningsverdenen. Folk begynte å interessere seg for de nærmest mirakuløse stoffene som Funk hadde oppdaget. Hans bok «Vitaminer» kom i 1913 og ble straks en berømt og mye benyttet tekst.
Publiseringen av hans artikkel i 1912 førte til offentlig anerkjennelse og et stipendium til en stilling ved Universitetet i London. Her ble han leder for Biokjemisk institutt ved Kreftsykehusets forskningsinstitutt, og senere ble han forskningsleder ved H. A. Metz and Company, hvor han var fram til 1921. Mens han jobbet for Metz, utviklet han Oscodol – et konsentrat av vitamin A og vitamin D. Deretter jobbet han i New York som forskningskonsulent for US Vitamin Corporation, og i 1940 ble han president i Funks stiftelse for medisinsk forskning. Han døde i 1967.
I løpet av sitt liv publiserte Casimir Funk over 140 artikler, fremmet sin samtids forståelse av ernæring og revolusjonerte måten mennesker så på sin egen helse. Hans originale innsikt om at mangel på vitaminer i kostholdet kan være ansvarlig for sykdom var avgjørende for at det ble utviklet effektive forebyggende og behandlende metoder for anemi, beriberi, beinskjørhet, pellagra, rakitt, skjørbuk og cøliaki. Hvert år deler Polsk institutt for kunst og vitenskap i USA (PIASA) ut Casimir Funks naturvitenskapelige pris til polsk-amerikanske forskere.
Kilder:
