Cochrane synker!

Forskernettverket Cochrane sto engang for uavhengighet og troverdighet. Avskjedigelsen av den danske professoren Peter C. Gøtzsche i september 2018 var siste spiker i omdømmekista til Cochrane. Death of a whistleblower and Cochrane’s moral collapse er Gøtzsches forsvarsskrift. Det gir innblikk i en virkelighet så absurd at man får assosiasjoner til en blanding av middelaldersk hekseprosess og ”rettssak” mot personer som var uønsket av regimet i Stalin-epoken i Sovjetunionen.

Tekst Iver Mysterud   

Forfatter: Peter C. Gøtzsche
Tittel: Death of a whistleblower and Cochrane’s moral collapse
Utgiver: People’s Press
Utgivelsesår: 2019
ISBN: 9788770363341
Pris: £11,66 (e-bok; www.amazon.co.uk). Selges også gjennom Itunes og danske e-bokhandlere.

Mange mennesker har i årevis oppfattet Cochrane som troverdig og kvalitetssikret. De siste årenes hendelser med enkelte dårlige vitenskapelige samle-analyser og prosessen rundt Gøtzsche har gradvis endret dette. Troverdigheten fikk et tragisk utfall da Gøtzsche ble sparket fra Cochrane etter en Kafka-liknende prosess. Framover vil mange se med skepsis på artikler fra Cochrane. Hva skal man tro om en organisasjon som ledes av en håndfull ”maktsyke banditter”? 

Mange vil kanskje mene at dette er sterke ord, men de som leser Death of a whistleblower and Cochrane’s moral collapse, vil trolig erkjenne at karakteristikken gjenspeiler realitetene. I boka går Gøtzsche systematisk gjennom alle sakene som gradvis snørte nettet rundt ham og førte til at han ikke lenger var ønsket i Cochrane – verken i styret eller i organisasjonen – etterfulgt av en oppsigelse fra Universitetet i København 31. januar 2019. Det meste av det han skriver, kan dokumenteres med skriftlige og muntlige kilder, inkludert utskrifter av det som faktisk ble sagt i ulike sammenhenger. For personer som ønsker å etterprøve dette, er alle dokumentene lastet opp på Gøtzsches nettside (www.deadlymedicines.dk/). Deler av materialet er av personlig karakter, men det ble ikke lagt ut før han fikk sparken. Det er nødvendig å få innsikt i alle dokumenter hvis man vil forstå bakgrunnen for prosessen mot Gøtzsche. Selv om saken er fersk, er jeg overbevist om at den vil gå inn i vitenskapshistorien, der Gøtzsche er martyren som holdt vitenskapens fane høyt mens ledelsen i Cochrane representerte kommersielle interesser som ikke ønsket en fri, uavhengig forskning.

Hva saken handler om

Kjernen i Gøtzsche-saken handler om hvordan Cochrane skal ledes og fungere. Gøtzsche var med å grunnlegge Cochrane-samarbeidet (Cochrane collaboration) – som det den gangen het – og har vært sentral i å utvikle det til et respektert forskernettverk. Cochrane har tidligere stått for åpenhet, troverdighet, uavhengighet og frihet fra økonomiske bindinger til kommersielle interesser som vaksineindustrien, farmasøytisk industri eller produsenter av medisinsk utstyr. Samarbeidet fungerte som en grasrotsorganisasjon basert på frivillighet, der forskere i en rekke land bidro med oversiktsartikler om ulike temaer av relevans for medisinen. Disse har vært mye brukt av leger og helsemyndigheter for å ta avgjørelser i medisinske spørsmål, og dermed har Cochrane vært en viktig helsepolitisk premissleverandør i debatten. Selv om Cochrane består av en rekke lokale sentre i ulike land og har over 10 000 medlemmer, har noen forskere bidratt mer enn andre. Gøtzsche er en av dem, og han oppfattes av mange som selve personifiseringen av Cochrane fordi han på så mange måter har bidratt til å bygge den opp. Samtidig er han uredd og tydelig på vegne av vitenskapen og har holdt en høy medieprofil. Han er en av Danmarks mest kjente forskere og er respektert i forskerkretser over hele verden. Gøtzsche kan også karakteriseres som Cochranes ”vakthund” og organisasjonens samvittighet.

Hans motpol i Cochrane og bokas ”hovedskurk” er journalisten Mark Wilson. Da han fikk jobben som toppsjef i organisasjonen i 2012, hadde han helt andre vyer enn grunnleggerne. Wilson utviklet et nært samarbeid med lederen for Det britiske Cochrane-senteret, siden de hadde felles tanker om hvordan organisasjonen skulle utvikle seg. De ønsket en tydeligere organisasjonsstruktur, sterkere ledelse fra toppen, sentralisering av en rekke funksjoner som tidligere hadde ligget hos de regionale sentrene, og å utvikle Cochrane mer til en kunnskapsbedrift. Som ledd i dette skiftet organisasjonen navn fra det mer treffende ”Cochrane-samarbeidet” til merkevaren ”Cochrane”. I tillegg har de åpnet opp for at en viss andel av forfatterne av Cochrane-artikler kan ha økonomiske bånd til industrien. For å nå sine mål knyttet Wilson til seg en liten gruppe lojale medarbeidere i toppledelsen, som over tid arbeidet for å nå Wilsons mål. 

Nesten ingen forskere i Cochrane var fornøyd med ledelsen, og den som oftest og tydeligst har sagt fra, var nettopp den uredde og frittalende Gøtzsche. Han har derfor vært en torn i øyet til ledelsen, som i årenes løp gjorde livet stadig mer surt for ham. Gøtzsche sier i boka at han i årevis ble regelrett mobbet av Wilson og belegger dette med sitater og forklaring av hendelsesforløp. Det er etter min mening liten tvil om at en rettssak ville gitt Gøtzsche oppreisning.

Sterke motkrefter

Gøtzsches forskning har i årevis handlet om temaer av stor betydning for farmasøytisk industri. Den har sterkt mislikt denne brysomme forskeren, som ved hjelp av uavhengige analyser har satt deres produkter i et dårligere lys enn industriens PR-kampanjer og ”håndplukkede” forskning tilsier. Da Gøtzsche i bokform dokumenterte at farmasøytisk industri fungerer som et organisert kriminelt nettverk,^1,2 ble han ikke akkurat mer populær. Da han i tillegg dokumenterte store problemer med psykiatrien og at psykiaterne i sum gjør mer skade enn gagn med sin medikamentelle behandling,^3,4,5 ble han upopulær i nok en mektig gruppe, denne gangen verdens psykiatere.

Gøtzsches siste dråpe som fikk Cochrane-ledelsens beger til å renne over, var publikasjonen hans forskergruppe utga ved Det nordiske Cochrane-senteret i København om vurdering av vaksiner mot livmorhalskreft – HPV-vaksiner.⁶ Da hadde andre forskere i Cochrane allerede publisert en oversikt⁷ som i praksis ga vaksinen et godkjentklapp på skulderen. Gøtzsches gruppe hadde tilgang til langt flere og mer pålitelige data og kom til en helt annen og mer kritisk konklusjon om disse vaksinene. Dermed utfordret Gøtzsche både den mektige vaksineindustrien og andre forskere i Cochrane, og dette provoserte tydeligvis Cochrane-ledelsen sterkt.

Gøtzsche skriver ikke dette i klartekst, men det virker sannsynlig at Cochrane-ledelsen i mange år har vært under sterkt press fra både farmasøytisk industri, vaksineindustrien samt psykiatrilauget. Alternativt kan det tenkes at Mark Wilson ble ”plantet” i jobben for å utvikle Cochrane til å bli mer industrivennlig. Uavhengig av hva som måtte være riktig, dokumenterer Gøtzsche hvordan Wilson over tid utviklet seg til å bli stadig mer diktatorisk og at sentralledelsen syntes immune for alle typer kritikk. Selv om mange forskere i Cochrane reagerte negativt på Wilson og en del sluttet i sine jobber, var Gøtzsche alene om åpent å ta opp kampen. Han lot seg velge til det styrende rådet i Cochrane. Det samme rådet avholdt en farse av en høring og avsatte ham i september 2018, noe som førte til at fem andre rådsmedlemmer trakk seg i protest. Prosessen utløste ramaskrik i hele den vitenskapelige verden, og Gøtzsche har fått massiv støtte fra ledende forskere.

Boka beskriver hele prosessen mot Gøtzsche over mange år, inkludert hva han er beskyldt for og hva som i virkeligheten skjedde. Vi får vite hvem som støttet ham og hvem som kritiserte og endog dolket ham i ryggen. Et viktig spørsmål er hva hele prosessen betyr for Cochranes framtid som troverdig forskernettverk. Avskjedigelsen av Gøtzsche både fra Cochranes råd og selve forskernettverket har store implikasjoner for synet på Cochrane, for medisinsk forskning og ikke minst pasienter som ikke lenger har en uavhengig forskervaktbikkje til disposisjon. 

Vurdering

Da jeg fikk hans bok inn på pc-en, var min første innskytelse: Skal jeg bruke tid på å lese en hel bok om et tema der jeg allerede har gjort meg opp en mening om hvem som har rett? Siden Helsemagasinet står fjellstøtt bak Gøtzsche i denne saken,⁸ var jeg sterkt i tvil om jeg skulle bruke tid på å lese boka, men tenkte jeg i det minste kunne skumme gjennom noen sider. Siden ble jeg slukt inn i fortellingen om den ene mer bisarre hendelsen etter den andre.

Gøtzsche har nemlig en god og engasjerende penn. Han er også tydelig i sine vurderinger og karakteristikker, og de som har trakassert ham i årevis får sitt pass påskrevet i klare ordelag. Gøtzsche holder seg til saken og krydrer analysene med sitater av filosofer og andre som har studert makt – hvilke strategier som er effektive for å vinne, helt uavhengig av hvem som har rett. Gøtzsche er en ærlig forsker som i alle sammenhenger vektlegger sakens realiteter og hva som er dokumentert. Da er man i det lange løp dømt til å tape i møte med kyniske maktmennesker. Det utrolige er at Gøtzsche ikke har brutt sammen under det umenneskelige presset han har hatt over så lang tid. Som den danske filosofen Søren Kierkegaards (1813–1855) oldebarn har han imidlertid vært ute i hardt vær før og lar seg ikke kue. Ei heller lot han seg ”kjøpe” til taushet ved avskjedigelsen fra Universitetet i København.

Gøtzsche er en ukorrupt og tvers igjennom pålitelig fagmann og person. Han har ikke bare kritisert arbeidene til sine forskerkolleger – en normal og ønskelig del av forskningsprosessen – men også den farmasøytiske industrien og etablert psykiatrisk praksis – noe ikke alle tør å gjøre. Slik blir man ikke populær av, og mange følger med argusøyne det Gøtzsche skriver og gjør. Et minste lite feilskjær ville ført til enorm oppmerksomhet og mediedekning. Gøtzsche er imidlertid kjent for ikke å trå feil. Derfor har han gjennom flere tiår fått ry som en eminent og uredd forsker som også har hjertet på rett sted i møte med overgrep mot pasienter. Han sier fra om feil, uredelighet og urettferdighet, samme hvem det i denne prosessen går utover.

Man kan bli trist på vegne av den medisinske vitenskapen av å lese en slik bok. Her har en ærlig toppforsker brukt umåtelig mye tid på å forsvare seg mot maktsyke mennesker i sentralledelsen i Cochrane. Tenk hva han kunne ha gjennomført av viktig forskning i samme tidsrom om det ikke hadde vært for alt dette!

Gøtzsche trekker fram dette sitatet på tittelsiden i boka: ”En dårlig leder kan ødelegge det 10 000 mennesker tålmodig har bygget opp over 20 år”. I tråd med dette tilegner han boka til de mer enn 10 000 frivillige som utgjør forskernettverket Cochrane. Boka begrunner klart hvorfor toppledelsen i Cochrane omgående bør erstattes av hederlige mennesker som er tro mot organisasjonens moral og opprinnelige prinsipper. En slik ny ledelse ville få stor betydning for medisinsk forskning og nåværende og framtidige pasienter over hele verden. Cochrane bør fortsatt være et nettverk av uavhengige forskere, ikke en sentralstyrt kunnskapsbedrift med bindinger til industrien.

Gøtzsches forsvarsskrift gir viktig innblikk i prosessen rundt hans avskjedigelse og Cochranes moralske forfall. Den minner oss jevnlig om vitenskapens idealer og hva vi bør strekke oss mot. Dette er spesielt viktig i en tid der medier og makthavere karakteriserer det de ikke liker som ”falske nyheter” eller ”konspirasjonsteorier”. Gøtzsche er blitt en martyr på de kommersielle interessenes bål, men alle kan bidra til å gjenopprette hans ære ved å delta i kampen for en mer troverdig og uavhengig medisinsk forskning.

Om bokforfatteren

Peter C. Gøtzsche (f. 1949) har en mastergrad i biologi og kjemi (1974), ble lege i 1984 og er spesialist i indremedisin. Han arbeidet for farmasøytisk industri i 1975–83 både som salgsrepresentant og produktansvarlig før han fikk jobb på sykehus i København (1984–95). Gøtzsche var med å starte opp Cochrane-samarbeidet⁹ i 1993 og grunnla det nordiske Cochrane-senteret samme år. Han ble professor i klinisk forskningsmetode og -analyse ved Universitetet i København i 2010.

Gøtzsche har skrevet over 70 forskningsartikler i de ”fem store” medisinske fagtidsskriftene (BMJ, Lancet, JAMA, Annals of Internal Medicine og New England Journal of Medicine) og fire sentrale fagbøker.^1,4,10,11,12 Hans vitenskapelige arbeider er sitert mer enn 40 000 ganger.

Han har en spesiell interesse for statistikk og forskningsmetoder og har skrevet tallrike analyser og kommentarer i fagtidsskrifter om problemer forbundet med farmasøytisk industri, særlig om medikamentstudier.

Kilder:

1 Gøtzsche PC. Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Oslo: Abstrakt forlag, 2013 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime. London: Radcliffe Publishing, 2013).

2 Mysterud I. Skremmende om farmasøytisk industri. VOF 2014; 5 (3): 80–3.

3 Gøtzsche PC. Psykiatri på avveie. VOF 2014; 5 (5): 10–5.

4 Gøtzsche PC. Dødelig psykiatri og organisert fornektelse. Oslo: Abstrakt forlag, 2015 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly psychiatry and organized denial. København: People’s Press, 2013).

5 Mysterud I. På pasientenes side mot psykiatrien. VOF 2016; 7 (2): 38–43.

6 Jørgensen L, Gøtzsche PC, Jefferson T. The Cochrane HPV vaccine review was incomplete and ignored important evidence of bias. BMJ Evidence-Based Medicine 2018; 23: 165–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30054374

7 Arbyn M, Xu L, Simoens C mfl. Prophylactic vaccination against human papillomaviruses to prevent cervical cancer and its precursors. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018; nr. 5: CD009069. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29740819

8 Mysterud I. Cochrane, HPV-vaksiner og Peter C. Gøtzsche – en tragisk prosess. VOF 2019; 10 (2): 82–7.

9 http://www.cochrane.org/

10 Wulff HR, Gøtzsche PC. Rationel klinik: Evidensbaserede diagnostiske og terapeutiske beslutninger. 5. utgave. København: Munksgaard, 2006.

11 Gøtzsche PC. Rational diagnosis and treatment: Evidence-based clinical decision-making. 4. utgave. Chichester: Wiley, 2007.

12 Gøtzsche PC. Mammography screening: Truth, lies and controversy. London: Radcliffe, 2012.