Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Danmark – en bananrepublikk for kosttilskudd

Danmark – en bananrepublikk for kosttilskudd

Den erfarne, danske terapeuten Frede Damgaard er en kjent foredrags-holder både i Danmark og Norge og har delt sine kunnskaper om kost-tilskudd, urter og ernæring med tusenvis av interesserte i løpet av flere tiår. Han er dypt skuffet over det strenge regelverket for kosttilskudd i Danmark, men gjør det beste ut av situasjonen med de gjenværende kosttilskuddene.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Damgaard rundet i mars 60-årsmilepælen, og i snart 40 år har han kjempet for sitt budskap om at vi kan gjøre mye for å endre livsstil og holde oss sunne og friske med riktig kosthold, vitaminer og mineraler.

Alvorlig ulykke

Damgaard var discjockey og vellykket keramiker med eget verksted. Som 22-åring kom han imidlertid ut for en alvorlig trafikkulykke, der han lå bevisstløs i flere døgn og våknet opp med epilepsi og sterke smerter. Han begynte å ta sterke epilepsimedikamenter samt 12 tabletter kodimagnyl daglig for å holde smertene i sjakk. Da dette medførte stor belastning for kroppen, fikk han også syrenøytraliserende medikamenter og stesolider for å slappe av.

– Så møtte jeg noen venner som brakte meg på sporet av hva endret kosthold kan bety for helsa, minnes Damgaard. – Jeg begynte å studere både ernæring og fotsoneterapi, anatomi, fysiologi og patologi, men det var ernæringen og urtene som interesserte meg mest: Hva kunne de gjøre for ens helse, og hvordan kunne vitaminer og mineraler påvirke kroppen?

Annonse:

Allerede 14 dager etter at Damgaard endret livsstilen, fikk han det markant bedre, og dette virket selvsagt sterkt motiverende. Tre og en halv måned etter ulykken kunne han kutte ut de fleste av medikamentene. Dette overbeviste ham om ernæringens betydning.

En bredt skolert terapeut

Han tok ernæringsutdanninga hos den danske biologen Niels Erik Jensen og fulgte også i en periode den danske ernæringsterapeuten Eva Lydeking-Olsen i hennes praksis og undervisning. Åtte måneder etter ulykken, dvs. i starten av ernæringsutdanninga, ble han spurt om å holde foredrag, noe han har gjort mye av i årene etterpå, både i Danmark, Norge og andre land.

Damgaard fortsatte også å utdanne seg i naturmedisinske og biologiske fag. I dag kan han kalle seg både ernæringsterapeut, urteterapeut og biopat/naturopat. Han har sine egne klinikker i Århus og København, der han tar utgangspunkt i irisanalyse når han veileder folk.

Store forandringer siste 40 år

– I løpet av mine snart 40 år i bransjen har jeg observert en rekke innstramninger på det naturmedisinske området, medgir Damgaard.
– Det som for eksempel undrer meg, er hvorfor vi ikke ser flere fotsoneterapeuter på sykehusene. Akupunktørene er i høyere grad blitt tatt inn i varmen, kanskje fordi de står legene nærmere med sine metoder, spekulerer han. Damgaard medgir å ha stor respekt for akupunktur, men han synes ikke at fotsoneterapien utnyttes nok i forhold til hva den kan og hvor mange dyktige utøvere denne retningen har. Han gleder seg imidlertid over at soneterapibehandlinger nå er blitt dekket fra en privat sykeforsikring i Danmark.

Personlige triumfer

Etter alle disse årene synes Damgaard det var hyggelig å bli tildelt ”Årets Skulderklap” på en helsemesse i fjor. I begrunnelsen står det blant annet at han har vært en pioner og ildsjel og at han har vært med på å forme og uttrettelig arbeide for en bedre utdanning innen bruken av helsekost. – Dette er jeg stolt av, sier Damgaard beskjedent. – Mer generelt synes jeg det har vært fint å se at mange av de sakene jeg selv har framlagt og stått for gjennom årene i mine ernæringsbudskap, nå er i ferd med å bli anerkjent, også fra offisielt hold. På enkelte områder begynner det nå å bli større enighet mellom alternative ernæringsbudskap og budskapet fra helsemyndighetene, fortsetter terapeuten.

– Nå har mange ernæringsfolk begynt å uttale seg om fett, som vi hele tiden har sagt at er nødvendig. Dette har vært min kjepphest, sier Damgaard. – Det har vært en stor fettskrekk her i Danmark, og jeg har alltid påpekt betydningen av å fortelle folk at fett også har livsviktige egenskaper. Fettet må imidlertid ha god kvalitet. Vi kan ikke unnvære fett, men vi må ha de riktige typene fett. For det finnes også fett som ikke burde være i maten, for eksempel kunstige transfettsyrer, påpeker han.

Dømt i Danmark

Damgaard har i årevis deltatt i den danske offentligheten om både naturmedisin, kosttilskudd og regelverket som regulerer slike områder. Dette har også kostet. – Jeg er dømt for å ha sagt at nypepulver er hensiktsmessig å bruke ved gikt, sier han hoderystende. Damgaard kan i et intervju altså ikke si at nypepulver er godt for gikt, kun hva han er dømt for... Ikke rart han er irritert og fortvilet over dansk lovgivning.

Det som skjedde, var at fødevarestyrelsen og legemiddelstyrelsen i Danmark anklagde Damgaard for å ha uttalt legemiddelrelaterte virkninger av nypepulver. I retten ble han dømt til å betale DKR 10 000, noe han nektet å gjøre. Saken ble da tatt videre til landsretten (tilsvarende vår lagmannsrett). I mellomtiden ble saken sendt til EU-domstolene, som lot det være opp til den nasjonale retten i Danmark å avgjøre om Damgaard skulle dømmes. Det endte med at Landretten i Viborg dømte ham for å ha sagt at nypepulver var bra ved slitasjegikt. – Denne saken tok 12 år i alt, med mange gjentatte avhør og sjikane og uthengning i dansk presse, sier Damgaard.


Hva er Codex Alimentarius?

Codex Alimentarius ble opprettet i 1963 og er underlagt Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens matvareprogram (FAO).1 Organet utarbeider standarder og retningslinjer for global handel med matvarer og bestemmer tilgangen på og hvilken informasjon som kan gis om matvarer og kosttilskudd. Mange innen Codex vil fjerne effektive, ufarlige naturmidler fra markedet, begrense adgangen på sannferdig informasjon og forby merking av mat med at de ikke er genetisk modifisert. Norske myndigheter ved Mattilsynet er en ivrig pådriver i Codex. I Norge er Fritt Helsevalg2 kritisk til den rollen Codex spiller, blant annet omkring kosttilskudd, naturmidler og innskrenkning av våre helsefrihet (se artikkel i VOF nr. 1/2010).3

Dansk innstramning

Danske myndigheter strammet inn mulighetene for å selge urter og sterke vitaminer i 2009, og flere innstramminger forventes høsten 2011. Kan du forklare bakgrunnen og konsekvensene det har hatt for helsekostbransjen og naturterapeuter?

– Innstrammingen medfører av helsekostbransjen og terapeutene får redusert mulighet til å bruke gode og styrkende urter og kosttilskudd, svarer Damgaard. – Det er bare tillatt å selge kosttilskudd dersom det kan dokumenteres fysiologiske effekter. Dermed kan de ikke ha forebyggende eller symptomlindrende egenskaper på sykdommer eller liknende tilfeller, fortsetter han. 

Damgaard forteller at bakgrunnen for innstramningen er at danske embetsmenn i Fødevarestyrelsen og Lægemiddelstyrelsen politiserer naturmidler og har den personlig holdning at disse produktene skal registreres som legemidler.

Danmark versus Norge

Selv om det er store likheter mellom Danmark og Norge, er det en del grunnleggende forskjeller når det gjelder helsepolitikk og lovgivning i de to landene. Hva består forskjellene i?

– Norge er et mer sivilisert samfunn med en rettstilstand som er litt fjernere fra en bananrepublikk enn Danmark, svarer Damgard.

På spørsmål om forskjeller og likheter mellom de to land når det gjelder lovgivning for naturmidler og kosttilskudd, medgir Damgaard at han ikke har full oversikt. Det er likevel hans klare vurdering at det er gunstigere forhold i Norge enn i Danmark.

Kan du si noe om bakgrunnen for forskjeller i lovgivning mellom Danmark og Norge?

– Dette bunner i ovennevnte spesielle mentalitet hos danske embetsmenn. De har rett og slett ikke oppdaget at eneveldet er avskaffet, svarer den frittalende terapeuten.

Hvem tjener på det nye, strenge regelverket i Danmark?

– Lægemiddelstyrelsen (via registreringer) og den mektige farmasøytiske industrien fordi færre bruker naturlig sykdomsforebyggende produkter, mener Damgaard.

– Ellers vet jeg ikke om noen andre som direkte tjener på dette, fortsetter han.

EU og Codex Alimentarius

Den ivrige terapeuten mener at dansk lovgivning for urter og andre kosttilskudd er fullstendig styrt av EU og Codex Alimentarius.
– Danske politikere og embetsmenn elsker å legge seg flate for nye direktiver fra EU, som igjen styres av Codex Alimentarius, sier Damgaard. Han minner om at disse innstramningene også passer helt med embetsmennenes personlige holdning. Damgaard trekker fram noe Fødevarestyrelsens embetsmenn skrev i et internt notat for et par år siden: ”Denne nye EF-dom åbner mulighed for en mere restriktiv administration af reglerne.”  – Dette utsagnet sier alt om embetsmennenes holdning til å stramme grepet om halsen på helsekostbransjen, sier Damgaard.

Mot et friere helsevalg

Hvilke strategier kan brukes for å realisere friere helsevalg i Danmark og Norden? 

– For det første må Danmark melde seg ut av EU. Alternativt må EU endre regelverket, mener terapeuten. – For det andre må embetsmennene få klar beskjed fra sin minister om at reglene skal administreres like godt som i Nederland, England og Sverige, som også er EU-land, fortsetter han.

Damgaard ønsker seg et sett regler som gjør at det kan produseres ugiftige kosttilskudd til å normalisere en sunn kroppstilstand. – Det hadde vært fint om det ble utformet regler om at kosttilskudd fritt kunne produseres så fremt de var ugiftige. Dette ville være til alles fordel, sier terapeuten.

Ingen positive utviklingstrekk

Damgaard ser egentlig ingen positive utviklingstrekk for naturmidler. Han påpeker at det finnes en lovgivning som ønsker å beskytte forbrukerne. Den medfører at det sikkert forsvinner noen useriøse produsenter, men dessverre også flere gode naturlegemidler og kosttilskudd.

VOFs rolle

Hvordan kan VOF best bidra i debatten om naturmidler, og har du noen råd til engasjerte forbrukere som ønsker å påvirke utviklingen i en mer liberal retning, slik at vi kommer nærmere forholdene i USA? 

– På dette området er USA et reelt fritt land, og der gjelder regelen at et kosttilskudd kun kan forbys hvis det er farlig. I Danmark blir et kosttilskudd omgående forbudt hvis det er hensiktsmessig eller kan forebygge sykdom. VOF kan bidra ved å eksponere slike urimeligheter og gjøre oppmerksom på at Danmark er det land i EU hvor disse regler administeres suverent strengest, avslutter den erfarne terapeuten Frede Damgaard.

Frede Damgaard
Klinik for komplementær behandling
Klostertorvet 6-8, 3 sal tv, 8000 Århus C, Danmark
Nettside: frededamgaard.dk

Kilder:

1.  www.codexalimentarius.net

2.  www.fritthelsevalg.org

3.  Eliassen B. Hvem skal bestemme våre helsevalg? VOF 2010; 1 (1): 14-5.

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar