Skip to main content

Dansk ernæringsprofessor snur etter 30 år – anbefaler lavkarbokosthold

[wcm_restrict]

Offisielle nordiske kostråd har i årtier vært identiske: spis rikelig med karbohydrater, moderat med fett og minst mulig mettet fett, og kutt ned på saltinntaket. Etter 30 år fant ”Danmarks Kåre Norum”, professor Arne Astrup (f. 1955), ut at han hadde tatt feil. På den nordiske ernæringskonferansen 11. mai 2019 forklarte han hvorfor prediabetikere, diabetikere og overvektige med insulinresistens bør spise lite karbohydrat og mer fett, og at mettet fett ikke er farlig. Vi har bedt ham å utdype hvorfor han endret standpunkt og hvilket kosthold han nå anbefaler for hvem. 

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Dansk ernæringsprofessor snur etter 30 år – anbefaler lavkarbokosthold / 2019 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Arne Astrup

Arne Astrup regnes som en av ”arkitektene” bak de danske kostrådene i egenskap av å ha vært en sentral person i formuleringen av danske anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet gjennom årtier. Så sent som i september 2013 utga Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet ”evidensgrunnlaget” myndighetene baserer seg på.1 De er nær identiske med de norske rådene og hevder at det finnes ”overbevisende dokumentasjon” for blant annet følgende anbefalinger:11:15 

Risikoen for hjerte- og karsykdom kan reduseres om man bytter mettede med flerumettede fettsyrer, ikke inntar mer enn 25–35 prosent av matens energi fra fett og under 7 prosent fra mettet fett og transfett, samt under 200 mg kolesterol per dag. Lite fett er kunstig for å motvirker koronar hjertesykdom, og kostholdet til dem med diabetes type 2 bør inneholde under 30 prosent fett, hvorav under 10 prosent fra mettet fett, samt minst 15 gram kostfiber.

Senere har Astrup kommet fram til at ingen av de ovennevnte anbefalingene var basert på god forskning. I sitt foredrag viste han til en norsk, nasjonal diabetesplan for 2017–2021 som anbefaler et begrenset inntaket av mettet fett, rødt kjøtt og salt – også dette råd som ikke er ”evidensbaserte”. Tilsvarende anbefalinger gjelder både i USA og EU.

Hvordan kan det ha seg at du nå mener at slike offisielle kostholdsråd er feil, etter at du i omkring 30 år har fremmet dem med stor overbevisning? Fikk du en plutselig aha-opplevelse, eller har du gradvis endret standpunkt?

AS: – Ved siden av min jobb som leder av EUs største forsknings- og utdanningsinstitusjon innenfor ernæring og fysisk aktivitet, forsker jeg selv og er også redaktør for verdens førende ernæringstidsskift American Journal of Clinical Nutrition, så jeg konfronteres daglig med ny forskning, herunder forskning som utfordrer nåværende anbefalinger og kostråd. Derfor har jeg fokusert deler av min forskning på å få bedre kunnskap om hvorvidt også kostrådene er optimale. Jeg har gradvis følt at dokumentasjonen er blitt god nok til at åpne munnen og uttrykke min holdning.

Under foredraget i Oslo viste Astrup til en rekke nyere studier som falsifiserer påstanden om at mettet fett er farlig for hjertet, samt at det ikke er gunstig å erstatte matvarer med mye mettet fett med omega-6-fettsyrer. Imidlertid forelå det ingen studier som understøttet rådene til USAs myndigheter og ”resten av verden” om å spise ”magert”, unngå kolesterolrik mat eller å innta rikelig med kornprodukter da de ble innført av land etter land på 1980-tallet.2,3 

Hvorfor gikk så mange på limpinnen, inkludert deg selv, og omfavnet slike råd?

AS: – Det forelå faktisk på 1990-tallet mange studier som støttet at vi skulle spise mindre fett og mindre mettet fett. Det viste seg imidlertid at man ikke hadde tatt hensyn til innholdet av transfettsyrer, at mettede fettsyrer er meget forskjellige og at deres helsevirkning er helt avhengig av den matvaren de forekommer i. Endelig er vi som mennesker også forskjellige. I tillegg er vi blitt mer kritiske overfor svakheter ved eldre forskning, og dessuten har det kommet nyere og bedre forskning i dag.

LES OGSÅ  Oppskrifter for bedre folkehelse

I foredraget presenterte han et ”hierarki for vitenskapelig evidens”, det vil si de metodene som i konvensjonell forskning brukes for å finne sammenhenger mellom ernæring og helse. Hierarkiet overser imidlertid vår evolusjonære bakgrunn, hulemalerier, historiske skrifter, studier av jegere og sankere og tradisjonelle folkegrupper i tillegg til kasuistikker. 

Hvorfor tas ikke hensyn til slike faktorer for å si noe om hva vi kan være best tilpasset å spise?

AS: – Ha ha – det er da et godt poeng. Jeg tror faktisk at våre gener har tilpasset seg den maten vi mennesker har spist i kanskje 75 000 år, så det er nok ingen dårlig løsning å holde fast ved våre basismatvarer. I dag har vi imidlertid vitenskapelige metoder for å kunne teste om dette fortsatt er riktig.

En del av grunnlaget for anbefalinger er epidemiologiske studier der mange titusener har deltatt i en årrekke. Ved Harvard-universitetet har en forskergruppe ledet av professor Walter Willett (f. 1945) gjennom årene fått bevilget mange hundre millioner kroner til slike studier, der statistiske analyser har vært basert på blodprøver og spørreundersøkelser om kostholdet. Willett er vegetarianer og blant annet sterkt kritisk til inntak av kjøtt, særlig bearbeidet kjøtt. Mediene har gitt stor oppmerksomhet til slike studier, som offentlig oppnevnte eksperter bruker for å underbygge sine råd. Imidlertid kan man lett avvise slike studier dersom man bruker Sir Austin Bradford Hills kriterier fra 19654 for vurdering av mulig kausalitet. 

Er ikke Hill kjent blant statlig oppnevnte ernæringseksperter?

AS: – Jo, Bradford-Hills kriterier er nok kjent, men for få bruker dem i metaanalyser av observasjonsstudier. Jeg kjenner faktisk Walter Willett personlig, og han er en fantastisk dyktig forsker. Han har faktisk skrevet forordet i min bok Spis dig slank – efter dit Blodsukker – men jeg er uenig med Willett i hans syn på mettet fett og kjøtt. Merk at han heller ikke mener at totalt fettinnhold i kosten overhodet er viktig.

Astrups forelesning gjennomgikk interessante studier som blant annet viser manglende sammenheng mellom inntak av melkefett og hjerte- og karsykdom, at fermenterte melkeprodukter og ost trolig er gunstige matvarer, at bearbeidet kjøtt kan tenkes å bidra til en liten økning i risikoen for hjerte- og kardødelighet, men at kjøtt verken øker hjertedødsfall eller kreft. Han nevnte at studiene er basert på amerikanske data og ikke sier noe om Norden, og konkluderte at vi må studere hele matvarer, ikke enkeltkomponenter i mat. 

Hvordan kan nordiske ernæringsforskere overse slike forhold?

AS: – Tja, fakta er at ingen av de europeiske studiene om kost og kreft (EPIC) kan påvise statistisk sikre sammenhenger mellom rødt kjøtt og kreft. De finner faktisk at det kun blant røykere er en sammenheng, hvilket jo tyder på at det blant annet er tobakksrøyking som bidrar til kreft, ikke kjøttet. Mine kritikere hevder at det er utført gode reagensglassforsøk og muse- og rottestudier som peker på kjøtt, men det mener jeg er irrelevant når man ikke kan påvise det hos mennesker i studier med flere hundre tusen deltakere.

Et viktig tema i foredraget omhandlet insulinresistens, særlig overvekt og diabetes, der Astrup forklarte at tilstanden oppstår om man inntar mer karbohydrater enn man tåler. Han påpekte at alle med insulinresistens bør redusere inntaket av karbohydrater til et nivå de tåler, noe den amerikanske legen Robert C. Atkins (1930–2003) hevdet allerede på 1970-tallet. 

LES OGSÅ  Fagfolk kritiske til myndighetenes ernæringspolitikk

Hvorfor lyttet så få leger og ernæringsfysiologer til hans råd den gangen?

AS: – Jeg tror at det manglet vitenskapelig dokumentasjon for Atkins´ kur. Mange finner den meget restriktiv og vanskelig å følge resten av livet.

Astrup viste til en artikkel med resultater fra tre randomiserte kliniske forsøk fra 2006,5 hvorav to grupper forsøkspersoner i 10 uker inntok samme energimengde. 312 personer fikk mye fett og 336 lite, og begge gruppene mistet like mye vekt. Da deltakerne ble inndelt etter blodsukkermålinger før studiestart (normale <5,6 mmol/L, prediabetes 5,6–6,9 mmol/L, diabetikere > 6,9 mmol/L), viste det seg at de med normalt blodsukker før start mistet like mye vekt uavhengig av fettinntaket. De med høyt blodsukker gikk ned mye mer på et kosthold med mer fett, mye fiber og helkorn. 

Det viser at toleransen for karbohydrater er individuell, men fant du indikasjoner på at det kan skade å spise mer fett om man har normalt blodsukker. Hvilke virkninger har et kosthold med mye karbohydrat på lang sikt?

AS: – Har man et normalt blodsukker, det vil si at man ikke har prediabetes, skal man begrense inntaket av mengdene fett. For stort fettinnhold i kosten kan føre til vektøkning hos denne gruppen.

Gjennomgangen av studier av diabetes type 2 viser at en indikator for mulig hjertesykdom, glykosylert hemoglobin (HbA1c), synker mer blant dem som spiser lavkarbokosthold enn dem som inntar fettfattig mat. Flere studier viser at lavkarbokosthold motvirker diabetes. Dette er i tråd med anbefalt diabetikerkosthold før insulin ble tilgjengelig på 1920-tallet. 

Hvorfor har det tatt så lang tid før man har kommet tilbake til slike gamle, gode råd? Er ikke historiske erfaringer pensum på dagens medisinske utdanning, eller er det blitt for lettvint å ordinere insulin og andre antidiabetiske medikamenter? 

AS: – Gode poenger! Diabetesanbefalingene svinger som en pendel, men nå er vi på rett spor.

Under foredraget viste Astrup til forskning på hormoner og signalstoffer som regulerer appetitten og dermed matinntaket. Om man erstatter karbohydrater med protein med samme energiinnhold, føler man seg mettere slik at man spiser mindre og kan gå lengre uten mat. Likevel insisterer norske ernæringsfysiologer på at ”en kalori er en kalori” og at man bare kan gå ned i vekt, dersom man inntar mindre energi enn man bruker. De anbefaler også at man spiser 4–6 måltider hver dag ”for å holde blodsukkeret oppe”, noe som avviker sterkt fra måltidsrytmen blant de fleste jegere og sankere. En rekke studier av høyfett-/lavkarbokosthold viser entydig at de fleste spiser mindre og kan gå lengre uten mat enn om man spiser mye karbohydrat.

Hvorfor tar ingen offentlige myndigheter hensyn til dette?

AS: – Tja, det synes jeg du skal spørre dem om. De norske myndighetene synes å være meget konservative – sett fra København.

Astrups foredrag konkluderte at det gir ingen vitenskapelig mening å ”skjære ned på mettet fett” av følgende årsaker: Det finnes ingen dokumentasjon for negative virkninger på hjerte- og karsykdom og diabetes, og 2) mettede fettsyrer er svært ulike og oppfører seg forskjellig, avhengig av sammenhengen de inngår i.

Når tror du at norske og andre myndigheter vil komme til den samme erkjennelsen?

AS: – Tja, det kommer ut en del nye studier og systematiske gjennomganger framover, og mon ikke Verdens helseorganisasjon (WHO) snart forkaster dette rådet? Normalt følger de norske myndighetene etter når WHO endrer sine anbefalinger.

Astrup sa også at de med lavt blodsukker kan spise mindre fett, mens diabetikere og de med PCOS (polycystisk ovariesykdom) bør kutte ned på alle kilder til karbohydrater, særlig sukker og stivelse. De med prediabetes bør øke inntaket av fiber og fullkorn, som stimulerer tarmfloraen til å danne kortkjedede fettsyrer. Mange har gode erfaringer med å kutte ut alle kornvarer, særlig dem som ikke tåler gluten. 

LES OGSÅ  Skadelige kostholdsråd

Har du noen innvendinger til andre som spiser en ”steinalderdiett” med mye fett, uten kornprodukter, men rikelig med grønnsaker?

AS: – Nei, men jeg tror at steinalderkost primært er godt for diabetikere og dem med PCOS, men det skader heller ikke andre grupper.

Astrups siste poeng var at myndighetenes råd om å halvere saltinntaket heller ikke er kunnskapsbasert og at et inntak på 7,5–15 g/d trolig er optimalt. Dette er i tråd med historiske erfaringer og slik mange folkeslag lever, noe som er godt dokumentert i boka The salt fix av dr. James DiNicolantonio fra 2017. 

Tror du at anbefalingen om å kutte ned saltinntaket også vil bli revidert, og i tilfelle når?

AS: – Vel, dette området splitter forskerne meget, og det mangler nok en stor studie før myndighetene saler om.

Helsemagasinet takker for et inspirerende foredrag og for at du brukte din tid på dette intervjuet. Vi ser fram til å høre mer fra deg!

En profilert forsker
Arne Astrup (f. 1955) er utdannet lege i 1981 fra Københavns universitet, der han også ble dr.med. i 1986.6 Han startet som forsker i 1982 og ble utnevnt til professor i en alder av 34 år. I 1990–1996 var han instituttleder ved Avdelingen for humanforskning ved Veterinær- og landbruksuniversitetet i Frederiksberg. I 2007–2011 ledet han Institutt for humanernæring, Universitetet i København, og siden 2012 Institutt for idrett og ernæring samme sted.7 I 1992–2003 ledet han det danske ernæringsrådet og fremmet inntil 2014 det samme, magre kostholdet som andre ernæringsmyndigheter gjorde fra 1980-tallet. Under hans ledelse klatret hans institutt i 2018 til førsteplass ifølge Shanghai global rangering av vitenskapelige idrettsinstitutter.

Astrup er aktivt engasjert i en rekke forskningsprosjekter, har vært redaktør for flere internasjonale fagtidsskrifter og er medoppfinner av en rekke patenter. Siden 1984 har han publisert mer enn 400 vitenskapelige artikler,8 og per 23. mai 2019 hadde han allerede publisert 23 artikler med forskningskolleger bare i år. Astrup har mottatt 15 priser og stipendier siden 1990 i tillegg til 14 æresbevisninger for sin forskning. I 2009–2014 ledet han forskning på barns helse og velvære, og for tiden forsker han på makronæringsstoffer og glykemisk indeks for regulering av kroppsvekt, hormonell regulering av sult og metthetsfølelse, helse og velvære til barn. Andre pågående studier undersøker melkeprodukter og bioaktive komponenter i maten (fibre) og testing av farmasøytiske medikamenter i behandling av overvekt. Totalt er han en av de mest siterte forskerne ved Universitetet i København (nr. 5 av 5000 ifølge Google Scholar).

Han har også utgitt flere bøker,9 blant annet Verdens beste kur. Vægttab der holder. (Politikens Forlag 2012) med Christian Bitz og The Nordic way og Spis dig slank efter dit blodsukker (med Christian Bitz, 2017). E-post: ast@nexs.ku.dk.

Kilder:

1 DTU. Evidensgrundlaget for danske råd om kost og fysisk aktivitet. Søborg, september 2013. www.food.dtu.dk.

2 Harcombe Z, Baker JS DiNicolantonio JJ mfl. Evidence from randomised controlled trials does not support current dietary fat guidelines: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open Heart 2016;3:3000409. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27547428

3 Harcombe Z. Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health advice? British Journal of Sports Medicine 2017; 51: 769–74. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27797736

4 Hill AB. The environment and disease: association or causation? Journal of the Royal Society of Medicine 2015; 108: 32–7. (50 years ago in JRSM). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25572993

5 Petersen M, Taylor MA, Saris WHM mfl. Randomized, multi-center trial of two hypo-energetic diets in obese subjects: high- versus low-fat content. International Journal of Obesity 2006; 30: 552–60. https://academic.oup.com/ajcn/article/106/2/499/4557634

6 https://research.ku.dk/search/?pure=en%2Fpersons %2Farne-astrup(5d943631-c9fc-4b63-8aaa-263ba4248735)%2Fcv.html

7 https://nexs.ku.dk/

8 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=Arne+Astrup+1984-2019

9 https://www.politikensforlag.dk/verdens-bedste-kur/t-52/9788740002430

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner