Kategorier
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring
Karsefrø som eksponeres for stråling fra mobiltelefoner, spirer dårligere enn frø som ikke gjør det. Denne innsikten kan vi takke noen danske elever for. Profesjonelt utført forskning har seinere gjentatt studien og funnet det samme.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Iver Mysterud Foto Kim Horsevad og Shutterstock
I 2013 utførte en gruppe danske jenter i niende klasse et eksperiment som del i en nasjonal vitenskapskonkurranse for elever i videregående skole.1,2,3 Resultatene fikk mye oppmerksomhet i mediene, men ble også kritisert fordi eksperimentet ikke var gjort under strenge nok forhold.4 En forskergruppe tok imidlertid resultatene på alvor og gjentok eksperimentet. Da viste det seg at jentene hadde rett: Stråling fra mobiltelefon hemmer spiringen av karsefrø.5
Elevenes forsøk
Bakgrunnen for elevenes eksperiment var at de hadde problemer med å konsentrere seg på skolen. De trodde at konsentrasjonsvanskene skyldtes at de hadde mobiltelefonen ved siden av senga om natten, og noen ganger hadde de problemer med å sove. Skolen manglet imidlertid utstyr for å måle strålingseksponering på de fem jentene. I stedet valgte de å teste effekten av mobilstråling på karsefrø. De fem elevene talte opp 400 karsefrø til hvert av 12 brett og spredte dem tilfeldig utover. Så plasserte de brettene i to forskjellige rom med samme temperatur, seks brett i hvert. Brettene fikk samme mengde vann og sollys i 12 dager. I tillegg ble brettene i det ene rommet utsatt for stråling fra mobiltelefon. Med andre ord var seks brett plassert i et rom uten stråling, mens seks andre ble plassert i et annet rom sammen med to aktiverte rutere som sendte ut samme type stråling som kommer fra en mobiltelefon. Det viste seg at frøene som ble eksponert for stråling, ikke vokste i det hele tatt, og noen ble tilsynelatende mutert (endret genetisk) eller døde. Elevene gjentok eksperimentet to ganger og observerte det samme hver gang.
Elevene la stor vekt på å karakterisere og måle bakgrunnsstråling og klimaforhold. De fant ingen andre faktorer som kunne gi opphav til eller forklare forskjellene i vekst mellom bestrålte og ikke-bestrålte frø.
Tatt på alvor
Mange har lett for å avvise denne typen resultater fordi de ikke er utført under strengt kontrollerte forhold i et vitenskapelig laboratorium. Det gjorde imidlertid ikke den belgiske forskeren Marie-Claire Cammaerts og hennes svenske kollega Olle Johansson. De påpeker at observasjoner av legfolk ofte kan være starten på nye oppdagelser. På denne bakgrunn bestemte de seg for å gjenta elevenes forsøk under kontrollerte betingelser.5
De la fire identiske frøserier i kompost og plasserte på brett. Frøene ble lagt i kompost fordi dette er et vanlig materiale for å få frø til å spire. Fuktigheten var lik i begge kompostene. To brett ble plassert på et sted med en elektromagnetisk feltstyrke på 70–100 µW/m2 (rundt 175 mV/m), i praksis eksponert for stråling fra to basestasjoner for mobiltelefon rundt 200 m unna. De to andre brettene fungerte som kontroller og ble satt på et sted med bare 2–3 µW/m2 (30 mW/m). Strålingen av de to første gruppene kom fra basestasjoner med hovedfrekvenser 900 MHz og/eller 1 800 MHz. Intensiteten av strålingen ble også grundig målt. Bortsett fra strålingseksponering var alt likt i de to gruppene.
Frøene ble observert etter fire, sju og ti dager, og begge grupper fikk like mye vann underveis. Frø fra hver gruppe ble undersøkt under mikroskop og avtegnet, og på tegningene kunne forskerne måle lengde og vidde. Etter denne undersøkelsen ble frø fra hver gruppe plassert med liten strålingseksponering i to dager.
Resultatene
Allerede etter fire dager ble det observert klare forskjeller. Kontrollfrøene hadde begynt å spire, mens de strålingsutsatte ikke hadde gjort det. Etter sju dager var mange frø i kontrollgruppa ferdige med spiringen, mens andre var i ferd med å spire. De strålingseksponerte frøene skjedde det ikke noe med. Etter ti dager var det klart at kontrollfrøene hadde spirt normalt, mens strålingsutsatte frø ikke hadde spirt i det hele tatt.
Undersøkelsene viste at frø fra de to gruppene oppførte seg ulikt på en rekke måter. I sluttfasen av eksperimentet ble frø fra begge grupper flyttet til et rom med lite stråling. Da fortsatte de som ikke var strålingseksponert å vokse, mens de som var strålingseksponert, begynte å spire. Dette var tydelig etter to dager.
Mer forskning er viktig
Cammaerts og Johansson påpeker at dette er en foreløpig studie. Den må gjentas med frø av ulike plantearter og i forskjellige, uavhengige laboratorier. I tillegg bør forskningen gå grundigere inn på cellenivå og fysiologisk for å skjønne hvordan strålingen påvirker frøene. For øvrig kan det legges til at en rekke andre studier finner at flere typer elektromagnetisk påvirkning – spesielt mobilstråling – kan være negativ for planters spiring, vekst og helse.6,7,8,9,10
Uansett underbygger Cammaerts og Johanssons studie at de danske elevene kan ha avdekket noe viktig. Dette bør bekymre oss alle, siden vi lever i en tid med stadig større bruk av trådløs teknologi. Dersom mobilstråling faktisk er negativt for planters spiring, kan det bli meget alvorlig både for mangfoldet i naturen og vekst av våre matplanter. Derfor er økt forskerinnsats på dette feltet viktig.
Kilder:
1. Stone J. Genius high school biology experiment on cellphone radiation applauded by scientists around the globe. 2oceansvibe.com. 17.7.2013. http://www.2oceansvibe.com/2013/07/17/genius-high-school-biology-experiment-on-cellphone-radiation-applauded-by-scientists-around-the-globe/comment-page-1/ (23.1.2018).
2. Bohn M. Forsøg med karse i 9. klasse vækker international opsigt. Dr.dk 16.5.2013. https://www.dr.dk/nyheder/indland/forsoeg-med-karse-i-9-klasse-vaekker-international-opsigt (23.1.2018).
3. Nielsen L, Coltau S, Nielsen S mfl. Undersøgelse af non-termiske effekter af mobilstråling. Rapport, 14 sider. Danmark: Hjallerup skole, 28.2.2013. https://www.dr.dk/NR/rdonlyres/075641A4-F4D4-4ECF-834F-C0DAF2B8E1E1/5134851/Undersoegelse_af_nontermiske_effekter_af_mobilstra.pdf (23.4.2018).
4. Engan Ø. Sår tvil om stråleforsøk. Vg.no 23.5.2013. http://pluss.vg.no/2013/05/23/1234/yY8Q7e (23.1.2018).
5. Cammaerts M-C, Johansson O. Effect of man-made electromagnetic fields on common Brassicaceae Lepidium sativum (cress d’Alinois) seed germination: a preliminary replication study. Phyton 2015; 84: 132–7. http://www.scielo.org.ar/pdf/phyton/v84n1/v84n1a19.pdf
6. Belyavskaya NA. Biological effects due to weak magnetic field on plants. Advances in Space Research 2004, 34: 1566–75. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15880893
7. Roux D, Vian A, Girard S mfl. High frequency (900 MHz) low amplitude (5 V m-1) electromagnetic field: a genuine environmental stimulus that affects transcription, translation, calcium and energy charge in tomato. Planta 2008; 227: 883–91. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18026987
8. Haggerty K. Adverse influence of radio frequency background on trembling aspen seedlings: preliminary observations. International Journal of Forestry Research 2010; 2010: 836278. https://www.hindawi.com/journals/ijfr/2010/836278/
9. Grémiaux A, Girard S, Guérin V mfl. Low-amplitude, high-frequency electromagnetic field exposure causes delayed and reduced growth in Rosa hybrida. Journal of Plant Physiology 2016; 190: 44–53. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26643955
10. Kumar A, Singh HP, Batish DR mfl. EMF radiations (1800 MHz)-inhibited early seedling growth of maize (Zea mays) involves alterations in starch and sucrose metabolism. Protoplasma 2016; 253: 1043–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26277350