Skip to main content

Dårlig i matte? Gi elevene først det rette grunnlaget

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Læring»]Hvordan kan vi hjelpe barn og unge i stand til å lære lettere? I denne spalta belyser vi temaer rundt pedagogikk og læringsprosessen.[/gdlr_box_icon]

Mange norske elever sliter for å lære matematikk. Mediene bringer stadig nyheter om hvor stusselig det står til med norske elever, inkludert lærerstudentene. For eksempel viste tall fra Utdanningsdirektoratet i 2015 at 40 prosent gikk ut av grunnskolen med 1 eller 2 i matte,1 noe som er de svakeste resultater i 10. klasse noen gang. Lærerstudentplasser står tomme fordi de som søker om opptak, heller ikke har gode nok mattekarakterer fra videregående skole.2

Riktignok kunne vi lese gladnyheten i diverse medier i desember 2016 at norske 15-åringer aldri har gjort det så bra i matematikk fordi de for første gang gjorde det bedre enn snittet for OECD-land på PISA-undersøkelsen i 2015.3 Det høres lovende ut, men vi er fremdeles på 24. plass, bare litt høyere enn svenske og islandske elever, men lavere enn finske og danske. Vi er omtrent på samme nivå som Belgia, Tyskland, Polen, Irland og Østerrike.

I en presentasjon av matematikkrammeverket i PISA forteller forfatterne Nortvedt og Pettersen at oppgavene nå er blitt digitalisert, og foreslår at én av årsakene til framgangen er den økte bruken av digitale verktøy.4

LES OGSÅ  Få nesa opp fra skjermen!

Vår erfaring fra arbeidet med elever med mattevansker og familiene deres er at det fremdeles er langt fram før elevene har jevnt gode mattekunnskaper. PISA-undersøkelsen bekrefter dette og viser at så mange som 17 prosent av norske elever har matematisk kompetanse på nivå 1 eller lavere. Dette er under nivået av matematisk kompetanse som anses å være nødvendig for å klare seg i videre yrkes- og skoleliv.   

Til tross for fokus på problemet og mange tiltak ser det ut som om det fortsatt går dårlig med mattelæringen for svært mange. Kan én årsak være at tiltakene ikke retter seg mot de egentlige problemene? Leter vi på feil sted etter årsakene ? Må andre tiltak til for at barna (inkludert framtidens lærere) bedre skal kunne lære matematikk? Etter vår oppfatning er svaret på disse spørsmålene ”ja”. Som ved all problemløsning gjelder følgende:

Hvis vi skal klare å sette inn virksomme tiltak for å bøte på et problem, må vi først finne de underliggende årsakene. Tiltakene som settes inn, rettes imidlertid ofte ikke mot de egentlige problemene som gjør at mange elever sliter med å lære matematikk. Ekstraundervisning på skolen blir ofte bare mer av det samme og som barna ikke forstår, og forsterker følelsen av manglende mestring og dårlig selvfølelse i faget. Elever som sliter med å lære, får ofte også undervisning i færre temaer enn klassekameratene, nettopp fordi de strever med å lære. Dette lærer de naturligvis også mindre av.

Det hjelper ikke å presse barn til å forstå noe det ikke har forutsetninger for. Det blir som om vi skulle be deg lage en Marius-genser uten først å ha lært å strikke. For å lære noe må vi ha det riktige grunnlaget i bunnen.

LES OGSÅ  Alt går opp i ni

Vår erfaring er at alle elever som sliter med å lære matematikk, mangler samme grunnlag. Da blir det også vanskelig å lære faget. Et av de største problemene for de fleste av våre elever er for eksempel noe så konkret som at de ikke vet betydningen av sifrenes plass. Ingen av våre elever som strever med matematikk – uansett alder – har fått automatisert pluss, minus, ganging og deling. Alle mangler en hel del som har avgjørende betydning for å kunne lære matematikk.

Løsningen på matematikkproblemene er derfor ikke å bare «snakke høyere» eller å gi elevene flere oppgaver for å øve på noe de ikke har forstått i utgangspunktet. Løsningen er å undervise barna i det grunnlaget de trenger å ha for kunne å lære matematikk. Dette gjelder også for de lærerstudentene som ikke har god nok mattekarakter til å komme inn på lærerhøgskolen: Også de kunne garantert ha lært matematikk, dersom de var blitt undervist på den riktige måten i det de trenger å kunne forut for å lære matte.

Tiltakene for å fjerne nasjonens mattevansker burde vært rettet mot å bygge hver enkelt elevs grunnlag for å lære matematikk. Det blir nemlig innmari vanskelig å strikke en Marius-genser med mønster og ermer og hals og flere farger hvis man ikke en gang vet hvordan man holder strikkepinnene.

Dette temaet skal vi følge opp i seinere artikler i denne spalta.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Hjernefabrikken og samarbeider med spesialpedagog Elin Natås fra Senter for Bedre Læring om kurs og formidling av kunnskap om hva som skal til for å sette hjernen i stand til å lære, tenke og fungere best mulig.

LES OGSÅ  Kreativitetsoppgave

Hun har skrevet flere hjernetrimbøker, inkludert Du er smartere enn du tror (Kagge, 2005), Barnas store IQ-bok (Kagge, 2007) og Mer moro med matte (Kagge, 2011). Anne Lene og Elin har skrevet Hvordan fatte matte (Pantagruel, 2017), en veiledning til foreldre og pedagoger om hvordan de kan bygge grunnmuren barn må ha for å forstå matematikk. Hun  har i en årrekke undervist på kurs, konferanser, til privatelever og vært matematikklærer i ungdomsskolen. Hun har vært IQ-spaltist i Dagbladet Magasinet Lørdag, skrevet en rekke  populærvitenskapelige artikler, er rådgiver i helsepanelet til Allers og har skrevet for Helsemagasinet siden starten i 2010.

Anne Lene er utdannet Handelsøkonom/MBM (OHH/BI, 1993), har en bachelor i psykologi (Argosy Universitet, USA 2007), videreutdanning i kognitiv psykologi og har studert sosialpsykologi på master- og PhD-nivå.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Utdanningsdirektoratet; https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsresultater/ eksamenskarakterer /nasjonalt?enhetsid=00&vurderingsomrade=11&underomrade=21&skoletype =0&skoletypemenuid=0&sammenstilling=1

2.  Iversen B. Over 550 plasser står tomme på lærerutdanningene. Nettavisen 2016. http://www.nettavisen.no/%20nyheter/over-550-plasserstar-tomme-pa-lrerutdanningene/3423252839.html

3.  NTB. PISA-rangering: Norske 15-åringer over det internasjonale snittet for lesing, matematikk og naturfag. 6.12.2016. http://www.dagbladet.no/nyheter/norske-15-aringer-over-det-internasjonale-snittet-for-lesing-matematikk-og-naturfag/65398075

4. Nortvedt GA, Pettersen A. Kapittel

6. Matematikk. I: Kjærnsli M,

Jensen F, red. Stø kurs – Norske

elevers kompetanse i naturfag,

matematikk og lesing i PISA 2015.

Oslo: Universitetsforlaget 2016:

107–35. https://www.idunn.no/sto-kurs-pisa-2015/6-matematikk


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner