Skip to main content

Dårlig sædkvalitet – årsaker og botemidler

Det skal to til for å danse tango, og dersom et par har problemer med å få barn, kan årsaken ligge hos mannen, kvinnen eller begge. Her ser vi nærmere på årsaker til at noen menn har dårlig sædkvalitet og tiltak som kan settes inn for å motvirke det.

Tekst Iver Mysterud  

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Kort fortalt

Menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør unngå visse matvarer i kostholdet (som soyaprodukter), få i seg mer vitaminer, mineraler og antioksidanter og spise økologisk produsert frukt og grønt.
De bør få i seg nok omega-3-fettsyrer og unngå kunstige transfettsyrer.
De bør unngå kilder til kvikksølv.
De bør unngå å ha mobiltelefonen i bukselomma eller nettbrettet på fanget og å sitte mye ved bærbare pc-er som er trådløst koblet til internett.

En rekke miljøfaktorer kan påvirke menns sædkvalitet negativt, slik som syntetiske kjemikalier eller andre stoffer i maten, sprøytemiddelrester, miljøskadelige metaller, partikler og andre kilder til forurensning og stråling. Motsvarende kan det vi spiser, påvirke sædkvaliteten positivt.

Før 2010 trodde forskerne at det eneste mannen overfører ved befruktning, er gener. I dag vet man at det også overføres en rekke såkalte epigenetiske faktorer, det vil si faktorer som avgjør om gener blir aktivert eller ikke. Det samme gjelder gener fra moren, også de er regulert av epigenetiske faktorer. De epigenetiske faktorene hos begge kjønn er til en viss grad plastiske eller formbare og påvirkes av forholdene i miljøet, inkludert en rekke næringsstoffer. Foreldrenes livsstil, inkludert fysisk aktivitetsnivå, ernæring og eksponering for skadelige stoffer kan endre epigenetiske faktorer og derfor hvordan gener uttrykkes eller aktiveres. Dette kan også påvirke helsa til barnet seinere i livet. Når det gjelder menn, tyder stadig mer data på at deres kosthold påvirker sædkvaliteten. Motsvarende er det mulig å sette inn tiltak hos menn som har problemer med å få barn grunnet dårlig sædkvalitet.1


Middelhavskosthold

Menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør endre kostholdet. Én mulighet er å følge et såkalt middelhavskosthold, for eksempel ved å spise mye frukt, grønnsaker, belgvekster og helkorn.

En ny studie har funnet at menn som i stor grad følger et såkalt middelhavskosthold, har høyere antall spermier i sæden, flere sædceller og en høyere andel spermier som er aktive (motilitet) enn menn som spiser mindre sunt. Dette kom fram i en gresk studie av 225 menn fra par som oppsøkte en fruktbarhetsklinikk i Athen. Om dette faktisk dreier seg om et årsaksforhold, kan ikke studien si noe om, ei heller hvilke komponenter som bidro positivt. Studien kan heller ikke si noe om hvorvidt matvarer som ikke var inkludert i kostholdet, kunne ha vært mer eller mindre gunstige. Studien samsvarer med annen forskning som indikerer at menn som spiser mye frukt, grønnsaker, belgvekster og helkorn, har bedre sædkvalitet.2 Studier som undersøker virkningene av ett bestemt kosthold og finner at det er bedre enn kosthold som er dårligere sammensatt, kan imidlertid ikke si noe om hvorvidt et helt annet kosthold ville vært enda bedre.

Vitaminer, mineraler og antioksidanter

Menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør være nøye med å få i seg vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Kostholdet ser primært ut til å kunne påvirke umodne kjønnsceller i testiklene. Det skjer for eksempel ved å legge til eller fjerne ”merker” til arvestoffet.1 Vitaminer og mineraler er eksempler på stoffer som kan påvirke epigenetiske forhold i kjønnscellene. En rekke studier har funnet bedring i menns sædkvalitet etter tilskudd av folat, vitaminene C, D og E, beta-karoten, lykopen og sink.1

I høykvalitetssæd beskytter såkalte protaminer arvestoffet fra skadelige miljøfaktorer og trygger på den måten farens gener under befruktningen. Ufruktbare eller mindre fertile menn har et feil forhold mellom ulike stoffer som skal beskytte arvestoffet. Dette fører til såkalt oksidativt stress (mange frie radikaler) og er en viktig årsak til fragmentering av arvestoffet (DNA), altså at det går av biter av arvestoffet. DNA-fragmentering kan føre til mutasjoner i embryoets arvestoff, altså endringer i selve DNA. Et økende antall klinikker for kunstig befruktning tilbyr derfor sine pasienter oral antioksidantterapi for å redusere graden av oksidativt stress. Dette er en metode for å bedre sædkvaliteten.1

Omega-3-fettsyrer

Menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør få i seg nok omega-3-fettsyrer. Grunnen er at infertile menn kan ha lavere konsentrasjoner av omega-3-fettsyrer i spermiene enn fertile menn.

Miljøet rundt spermiene, inkludert sædvæsken, antas å spille en viktig rolle i spermienes funksjon. Omega-3-fettsyrer er en viktig del av alle cellemembraner. Fettsyrenes tilstedeværelse i spermiemembranene er viktig for mobiliteten og fleksibiliteten til spermiene og dermed for en vellykket befruktning. Forskning har påvist høyere konsentrasjoner av omega-3-fettsyra dokosaheksaensyre (DHA) i normale enn i unormale spermier. Dette var bakgrunnen for at iranske forskere ønsket å undersøke nivåene av omga-3- og -6-fettsyrer i blodet og spermiene til fruktbare og ufruktbare menn.3

LES OGSÅ  Lege Berit Nordstrand: – Slankesprøyten er et overgrep mot mange overvektige!

Studiene sammenliknet 82 ufruktbare menn, men der årsakene til problemene var ukjent, med 78 fruktbare menn. Forskerne målte innholdet i sædcellene og blodet av tre omega-3-fettsyrer – DHA, eikosapentaensyre (EPA) og alfalinolensyre – og to omega-6-fettsyrer – linolsyre og arakidonsyre.

De fruktbare mennene hadde høyere nivåer av omega-3-fettsyrer både i blodet og sædcellene enn dem som hadde fruktbarhetsproblemer. Forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer (summen av omega-6- delt på summen av omega-3-fettsyrer) var høyere hos de ufruktbare (14,8 ganger mer omega-6) enn de fruktbare (6,3 ganger mer omega-6). I tillegg var nivåene av arakidonsyre høyere og summen av EPA og DHA (den såkalte omega-3-indeksen) lavere hos de ufruktbare enn hos de fruktbare. Forskerne regnet også ut forholdet mellom arakidonsyre og DHA (arakidonsyre delt på DHA) og arakidonsyre og EPA. Jo mer arakidonsyre det var i forhold til DHA og til EPA, desto lavere antall sædceller ble funnet i sæden, desto dårligere var bevegeligheten til spermiene, og desto flere skader ble det funnet på sædcellene. Alt i alt var det lavere nivåer av omega-3-fettsyrer hos dem som hadde fruktbarhetsproblemer enn dem som var fruktbare.

I en oppfølgingsstudie ble det gitt tilskudd av omega-3-fettsyrer til ufruktbare menn hvor årsakene til problemene var ukjent. Det ble trukket lodd om hvilken halvpart av nesten 240 menn som skulle få 1,84 g EPA og DHA per dag eller placebo i 32 uker. Det ble påvist bedre sædkvalitet hos dem som fikk omega-3-fettsyrer.4

Menn med fruktbarhetsproblemer kan øke inntaket av omega-3-fettsyrer ved å spise fet fisk, ta tran eller annet omega-3-tilskudd, eventuelt kombinert med et redusert inntak av omega-6-fettsyrer (margariner, soyaolje, solsikkeolje).

Konkrete råd om kosttilskudd

På nettsiden ”Miscarriage Research”, som oppsummerer publisert forsking, gis følgende råd om kosttilskudd for å bedre sædkvaliteten:18

For å bedre antall sædceller (sperm count)
2000 g/d vitamin C 5 mg folsyre + 66 mg sink 4 mg/d lykopen 3 g/d l-karnitin Vitamin D

For å bedre andelen aktive sædceller (sperm motility)
2 g/d l-karnitin + vitamin E 3 g/d l-karnitin 2 mg/d vitamin C 4 mg/d lykopen 200 mg selen + 400 IE vitamin E Vitamin D

For å bedre spermienes form (sperm morphology)
2000 mg/d vitamin C
200 mg/d pyknogenol
200 mg selen + 400 IE vitamin E
Vitamin D

Transfettsyrer

Menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør unngå kunstige transfettsyrer.

I 2010–2011 avga vel 200 friske, spanske menn i 18–23-årsalderen en sædprøve samtidig som de fylte ut et skjema over matvaner. Det viste seg at jo større inntak av transfettsyrer, desto lavere var antallet spermier i sæden. Denne studien sett sammen med dyrestudier og andre studier av ufruktbare menn indikerer at inntaket av transfettsyrer kan være relatert til dårligere sædkvalitet.5

Soyaprodukter

Menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør unngå høyt inntak av ufermenterte soyaprodukter.

En rekke stoffer i planter ser ut til å kunne påvirke utviklingen av menns kjønnsceller. Et eksempel er isoflavonet genistein i soyaprodukter. Dette isoflavonet har en struktur som likner på østrogen og kalles derfor planteøstrogen. I studier av hannrotter er kronisk eksponering for genistein – tilsvarende det som finnes i kostholdet til menn som spiser en del soyaprodukter – forbundet med fruktbarhetsproblemer: de har et redusert antall spermier som også har lavere bevegelighet enn ønskelig, og avvikende genaktivering i kjønnscellene.1

Siden isoflavoner som genistein i soyaprodukter er koblet med redusert fruktbarhet i dyrestudier, ønsket forskere å undersøke om dette også kan skje hos menn. På en fruktbarhetsklinikk analyserte forskere menns fruktbarhet sett i forhold til inntak av soyaprodukter i foregående tre måneder. De mennene som hadde hatt høyest inntak av soyaprodukter, hadde dårligere spermiekonsentrasjon enn de som hadde fått i seg mindre. Det ble ikke funnet noen korrelasjon med andelen aktive spermier, spermienes form og mengden sæd i en utløsning.6

Økologisk mat

Menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør i størst mulig grad spise økologisk produsert frukt og grønt. Da reduseres inntaket av sprøytemiddelrester.

Forskningsmessig har det lenge vært avklart at menn som gjennom sitt yrke eksponeres for sprøytemidler (pesticider) eller som ferdes i miljøer med slik påvirkning, har lavere sædkvalitet enn andre. I en viktig studie fra 2015 ser det også ut til at kostholdet kan være viktig: Menn med høyt inntak av frukt og grønt med høye nivåer av sprøytemiddelrester hadde lavere sædkvalitet enn menn som spiste frukt og grønt med lavere nivåer.7 Forskerne analyserte 338 sædprøver fra 155 menn fra en fruktbarhetsklinikk. Kostholdet ble vurdert gjennom et spørreskjema, og forskerne delte mennene i fire grupper, fra de som spiste mest frukt og grønt fra grupper man vet har mye sprøytemiddelrester, til de som spiste minst. De som fikk i seg mest sprøytemiddelrester, hadde en 49 prosents reduksjon i antall spermier per sædprøve sammenliknet med dem som fikk i seg minst. Sædkvaliteten målt som andel spermier med avvikende form (morfologisk abnorme) var redusert med 32 prosent. Derimot hadde menn som fikk i seg mye frukt og grønt med lite eller ingen sprøytemiddelrester, 37 prosent bedre sædkvalitet. Ingen har så langt testet om overgang til økologisk produsert frukt og grønt faktisk vil bedre sædkvaliteten. Imidlertid vet man at overgang til et økologisk produsert kosthold fører til redusert eksponering for sprøytemiddelrester, i det minste for barn.8

LES OGSÅ  Hva alle bør vite om ernæring

Pass opp, vegetarianere!

Menn som lever på vegetarkost og som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør vurdere å endre kostholdet i retning av mindre soyaprodukter og mer økologisk produsert mat.

Amerikanske forskere har undersøkt sædkvaliteten til 474 menn i et område av California der menneskene er kjent for å leve lenge. 26 var lakto-ovo-vegetarianere (de inkluderte egg og melkeprodukter i kostholdet), fem var veganere (de inntok ingen animalske matvarer), og 443 spiste et blandingskosthold. Vegetarianerne hadde lavere antall sædceller og en lavere andel aktive sædceller enn de som spiste blandingskosthold. Forskerne lurer på om dette kan skyldes at vegetarianere normalt spiser mye soyaprodukter, som inneholder planteøstrogener og isoflavoner som kan ha negative effekt på sædkvaliteten. En medvirkende årsak kan også være sprøytemiddelrester i frukt og grønt.9

Kvikksølv

Menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør unngå kilder til kvikksølv.

En del menn fra parforhold som er ufrivillig barnløse, har vist seg å ha dårlig sædkvalitet grunnet kvikksølvpåvirkning. Forskere i Hong Kong har funnet at det var stort samsvar mellom kvikksølvkonsentrasjoner i sædvæsken og unormal utforming og bevegelighet av sædceller. Konsentrasjonene av kvikksølv i sædvæsken var lavere enn i blodet, noe som indikerer at det kan finnes en blod-testikkel-barriere for kvikksølv. Disse funnene samsvarer med forskning på dyr som er utsatt for kvikksølv. Selv om det var lavere konsentrasjon av kvikksølv i sædvæsken enn i blodet, ser kvikksølvkonsentrasjonen der ut til å være en mer nøyaktig markør for kvikksølvforgiftning på sædceller hos mennesket.10

To andre studier fant imidlertid ingen sammenheng mellom kvikksølv og sædkvalitet.11,12 Like fullt kan det være hensiktsmessig å redusere inntaket av fisk hvis man ikke klarer å få barn og derfor kan tenkes å innta mer kvikksølv via kostholdet enn folk flest. Dette kan for eksempel gjelde sportsfiskere som bør unngå å spise store (gamle) eksemplarer av abbor og gjedde, spesielt fra vann eller vassdrag der det kan være mye kvikksølv, eller for dem som spiser mye tunfisk.

Stråling

Menn med lav fruktbarhet bør være forsiktig med bruken av mobiltelefon, nettbrett og andre kilder til trådløs kommunikasjon. Ha ikke mobiltelefonen i bukselomma eller nettbrettet på fanget, og sitt ikke for lenge ved bærbare pc-er som er trådløst koblet til internett.


En rekke studier underbygger at stråling fra trådløs kommunikasjon kan være skadelig for menns fruktbarhet. La oss oppsummere noen av dem.

Østerrikske forskere undersøkte i 2011 hele 2 110 menn som hadde besøkt en fruktbarhetsklinikk mellom 1993 og 2007. Pasienter som røykte eller drakk mye eller hadde forskjellige sykdomstilstander, ble utelatt fra studien. Deltakerne ble delt i en gruppe som brukte mobiltelefon og en som ikke gjorde det. Hos mobilgruppa hadde 68 prosent sædcellene en sykelig form (morfologi) mot 58 i kontrollgruppa.13

Britiske forskere ønsket i 2014 å foreta en systematisk vurdering (meta-analyse) av studer om mobilbruk og sædkvalitet. De fant snaut 1 300 deltakerne i ti studier hvor deltakerne var rekruttert fra fertilitetsklinikker og forskningssentre. Eksponering for mobilstråling korrelerte med redusert bevegelighet og levedyktighet av spermier. Disse resultatene samsvarte med flere andre, ulike typer studier (eksponering av sæd i reagensrør og av menn direkte). Studien underbygger derfor hypotesen at mobilstråling er negativt for sædkvaliteten.14

Polske forskere studerte i 2016 en gruppe på 286 menn på en klinikk for fruktbarhetsproblemer. De hadde normal eller litt redusert konsentrasjon av sæd. Menn som hadde brukt mobiltelefon lenger enn ti år, hadde DNA-skader som kunne redusere deres evne til å bli fedre. Andre faktorer som korrelerte med DNA-skader, var mannens alder, fedme og stress på jobben.15

Australske forskere vurderte i 2016 i alt 27 studier som undersøkte hvorvidt det var sammenheng mellom mobilstråling og sædkvalitet. I 21 studier ble det rapport om negative effekter av strålinga. Blant disse hadde 11 av 15 funnet nedgang i andelen aktive spermier (motilitet). Sju av sju studier som hadde målt produksjonen av frie radikaler (reaktive oksygenprodukter), fant det samme. I fire av fem studier som hadde undersøkt skader på arvestoffet, ble det også funnet redusert bevegelighet blant sædcellene. Mobilstråling reduserte nivåene av antioksidanter i seks av seks studier som hadde undersøkt dette, mens slike effekter ble motvirket ved inntak av antioksidanter i alle tre studier som hadde undersøkt dette.16

Det er mulig at bærbare pc-er som er trådløst koblet til internett, kan skade sædkvaliteten. Argentinske forskere analyserte sædprøver fra 29 friske menn og delte hver prøve i to like store deler. Den ene halvdelen ble eksponert for en bærbar pc som var koblet til internett i fire timer, mens den andre halvdelen ble brukt som kontroll. Sædcellene i de strålingseksponerte prøvene hadde redusert bevegelighet og større ødeleggelse av DNA. Forskerne antyder at man ved å holde en bærbar pc på fanget (nær testiklene) når den er koblet til internett, kan føre til redusert mannlig fruktbarhet.17

Mange av disse studiene har svakheter, og de er ikke utformet for å si noe om årsakssammenheng, kun samvariasjon. Dermed trengs det mer forskning for å bli sikre på at dette dreier seg om en årsakssammenheng. Men dersom man velger å bruke en føre-var-strategi, er det en dårlig idé for menn å gå med mobiltelefonen i en bukselomme nær lysken, sitte mye ved bærbare pc-er som er trådløst koblet til internett eller ha nettbrett på fanget, i hvert fall dersom de forsøker å bli fedre.

LES OGSÅ  Mammografi – større risiko enn nytte?

Overvekt

Overvektige menn som sliter med fruktbarhetsproblemer, bør gå ned i vekt.

Grunnen er at studier både av hannmus og menn finner bedret sædkvalitet i kjølvannet på vektnedgang.1

Avslutning

Det finnes ikke én fasit for at ufruktbare menn skal kunne få igjen muligheten til å bli fedre. Årsaken(e) kan dessuten variere mellom menn. Men basert på tilgjengelig kunnskap finnes i dag innsikt om mange faktorer som kan øke eller redusere sannsynligheten for å kunne bli fedre. Selv om fagfolk vil hevde at det trengs mer forskning på enkelte av dem, er det ut fra dagens kunnskap fornuftig å unngå visse matvarer i kostholdet (som soyaprodukter), få i seg mer vitaminer, mineraler og antioksidanter og spise økologisk produsert frukt og grønt. I tillegg bør man få i seg nok omega-3-fettsyrer og unngå kunstige transfettsyrer. Menn med fruktbarhetsproblemer bør unngå kilder til kvikksølv og andre miljøgifter. I tillegg bør de unngå å ha mobiltelefonen i bukselomma eller nettbrettet på fanget og å sitte mye ved bærbare pc-er som er trådløst koblet til internett.

Menn med fruktbarhetsproblemer bør selvsagt også stumpe røyken og redusere inntaket av alkohol.18

Kilder:

1.  Schagdarsurengin U, Steger K. Epigenetics in male reproduction: effect of paternal diet on sperm quality and offspring health. Nature Reviews Urology 2016; 13: 584–95. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27578043

2.  Karayaiannis D, Kontogianni MD, Mendorou C mfl. Association between adherence to the Mediterranean diet and semen quality parameters in male partners of couples attempting fertility. Human Reproduction 2017; 32: 215–22. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27994040

3.  Safarinejad MR, Hosseini SY, Dadkhah F mfl. Relationship of omega-3 and omega-6 fatty acids with semen characteristics, and anti-oxidant status of seminal plasma: A comparison between fertile and infertile men. Clinical Nutrition 2010; 29: 100–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19666200

4.  Safarinejad MR. Effect of omega-3 polyunsaturated fatty acid supplementation on semen profile and enzymatic anti-oxidant capacity of seminal plasma in infertile men with idiopathic oligoasthenoteratospermia: a double-blind, placebo-controlled, randomised study. Andrologia 2011; 43: 38–47. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21219381

5.  Chavarro JE, Minguez-Alarcón L, Mendiola J mfl. Trans fatty acid intake is inversely related to total sperm count in young healthy men. Human Reproduction 2014; 29: 429–40. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24419496

6.  Chavarro JE, Toth TL, Sadio SM mfl. Soy food and isoflavone intake in relation to semen quality parameters among men from an infertility clinic. Human Reproduction 2008; 23: 2584–90. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18650557

7.  Chiu YH, Afeiche MC, Gaskins AJ mfl. Fruit and vegetable intake and their pesticide residues in relation to semen quality among men from a fertility clinic. Human Reproduction 2015; 30: 1342–51. https://academic.oup.com/humrep/article/30/6/1342/616110/Fruit-and-vegetable-intake-and-their-pesticide

8.  Lu C, Toepel K, Irish R mfl. Organic diets significantly lower children’s dietary exposure to organophosphorus pesticides. Environmental Health Perspectives 2006; 114: 260–3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16451864

9.  Orzylowska EM, Jacobson JD, Bareh GM mfl. Food intake diet and sperm characteristics in a blue zone: a Loma Linda Study. European Journal of Obstretrics & Gynecology and Reproductive Biology 2016; 203: 112–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27280539

10.  Choy CMY, Yeung QS, Briton-Jones CM mfl. Relationship between semen parameters and mercury concentrations in blood and in seminal fluid from subfertile males in Hong Kong. Fertility and Sterility 2002; 78: 426–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12137888

11.  Rignell-Hydborn A, Axmon A, Lundh T mfl. Dietary exposure to methyl mercury and PCB and the associations with semen parameters among Swedish fishermen. Environmental Health 2007; 6: 14. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17488503

12.  Mocevic E, Specht IO, Marott JL mfl. Environmental mercury exposure, semen quality and reproductive hormones in Greenlandic Inuit and European men: a cross-sectional study. Asian Journal of Andrology 2013; 15: 97–104. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23223027

13.  Gutschi T, Mohamad Al-Ali B, Shamloul R mfl. Impact of cell phone use on men’s semen parameters. Andrologia 2011; 43: 312–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21951197

14.  Adams JA, Galloway TS, Mondal D mfl. Effect of mobile telephones on sperm quality: A systematic review and meta-analysis. Environmental International 2014; 70: 106–12. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24927498

15.  Radwan M, Jurewicz J, Merecz-Kot D mfl. Sperm DNA damage-the effect of stress and everyday life factors. International Journal of Impotence Research 2016; 28: 148–54. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27076112

16.  Houston BJ, Nixon B, King BV mfl. The effects of radiofrequency electromagnetic radiation on sperm function. Reproduction 2016; 152: R263–76. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27601711

17.  Avendano C, Mata A, Sarmiento CAS mfl. Use of laptop computers connected to internet through Wi-Fi decreases human sperm motility and increases sperm DNA fragmentation. Fertility and Sterility 2012; 97: 39–45. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22112647

18.  How to increase male fertility. https://sites.google.com/site/miscarriageresearch/how-to-boost-fertility/how-to-increase-male-fertility (27.1.2017).


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?