Skip to main content

Dårlig tannhelse kan gi kroppslige plager

Mange ulike kroppslige og fordøyelsesplager har sammenheng med dårlig munn- og tannhelse. I det etterfølgende presenterer jeg noen erfaringer med en årsaksrettet behandling som tar utgangspunkt i munnhulen.

Tekst Arild Bodin     Foto Shutterstock

Jeg har bakgrunn som spesialsykepleier i psykiatri, fra fysioterapi, akupunktur, homøopati og osteopati og har derfor flere gode verktøy i ”kassa” for å undersøke, vurdere og behandle etter helhetsprinsipper. Med tida har jeg utviklet meg til å finne årsaker i stedet for å behandle symptomer.

For cirka 30 år siden tok jeg et kurs med den tyske legen Jochen Gleditsch (f. 1928), som var spesialist i øre-/nese-/halslidelser og også tannlege. Han hadde lang klinisk erfaring og hadde også forsket på hvordan tennene påvirker ulike deler av kroppen. Hans systematisering og påviste sammenhenger mellom tannhelse og kroppslige plager har jeg hatt stor nytte av som terapeut, noe som har hjulpet mange pasienter.

Senere gjennomførte jeg kursing i posturologi under ledelse av den franske legen Michel Marignan (f.1954). Han driver egen praksis i Marseilles og er for tida assisterende professor for legestudenter i posturologi ved Universitetet i Paris. Posturologi er læren om kroppens stilling i hvile og i bevegelse og behandling av alle forstyrrelser avledet av stillingen.

Disse to områdene – tenners påvirkning på kroppslige plager og posturologi – har betydd mye for meg og vært til avgjørende hjelp for mange pasienter. Dette gjelder særlig der forskjellige undersøkelser i helseapparatet og konvensjonell behandling ikke har ført fram.

Primært bittproblem

Jeg ser relativt ofte noe som kalles primært bittproblem. Det er en posturologisk diagnose og ingen tannlegediagnose og betyr at bittfunksjonen er forstyrret i en grad som fører til kroppslige plager. Diagnosen kan avsløres ved en enkel, mekanisk test som går ut på å måle skjevheter i skuldre og bekkenet. Tilstanden karakteriseres ved at symptomene opptrer bare på en side, og at plagene ofte forverres ved hvile. Dette kan igjen forstyrre nattesøvnen.

La meg komme med et eksempel fra min kliniske praksis. Umiddelbart etter avsluttet kurs i posturologi kom to godt voksne damer til behandling, to venninner som tydeligvis hadde holdt sammen siden skoledagene. Deres historier var tilfeldigvis veldig like, selv om de hadde ulike plager. Hovedproblemet deres gjennom alle år hadde vært karakterisert av plager i muskel-/skjelettsystemet på én side av kroppen. Problemene var ofte verre i hvile, og de hadde problemer med søvn. Begge hadde skjevhet i skuldre og bekkenbuen og ble derfor testet. De fikk diagnosen primært bittproblem. Kvinnene hadde opp gjennom åra forgjeves brukt titusenvis av kroner på ulike behandlingsmetoder, men ingen fagfolk i inn- eller utland hadde klart å gi en rimelig årsaksforklaring. Etter å ha gitt dem diagnosen primært bittproblem henviste jeg dem til tannlege for å få justert bittet. Min diagnose var en helt annen enn de forklaringene kvinnene tidligere hadde fått. De tvilte på mine vurderinger, og jeg hadde en sterk følelse av at jeg ikke kom til å se dem igjen.

Jeg så dem aldri igjen, men for ikke mange år siden fikk jeg en telefon fra en av dem. Selv om de hadde tvilt på min diagnose, hadde begge bestilt time hos tannlege for å justere bittet. Det viste seg at bittene ble slipt/justert ørlite grann, og det pussige var at de kroniske plagene ble borte. Nå hadde det gått noen år, og begge var kvitt sine problemer. Hun fortalte at dette var vanskelig å fatte, men at hun nå måtte akseptere at det hadde utgjort en forskjell.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kroppsanalyse»]Posturologi er læren om kroppens stilling i hvile og i bevegelse og behandling av alle forstyrrelser avledet av stillingen. Det posturologiske systemet har som oppgave å holde oss oppreist og i balanse. Disse funksjonene styres sentralt fra hjernen, som får informasjonen fra nervesensorer om vektfordeling på føttene, øyets stilling i kraniet og om kjeveleddets stilling. Forstyrrelser i vektfordelinga på foten eller spenning i øyemuskulatur/kjeveleddsmuskulatur kan føre til skjevheter, som kan føre til smerter, balanseproblemer og kognitive forstyrrelser.2

Posturologi er en nevrologisk vitenskap som kan tilegnes på universiteter i Frankrike, Italia og USA eller på spesialkurs hos verdens ledende posturolog, førsteamanuensis Michel Marignan, Marseilles, Frankrike.2 Han driver egen praksis i Marseilles og underviser legestudenter ved Universitetet i Paris.

Posturologi er en ny behandlingsform for smerter og forstyrrelser i rygg, nakke og ledd. Marignan har undervist i dette i 30 år, men faget kom til Skandinavia først på 1990-tallet. Tre forskjellige typer plager kan oppstå ved forstyrrelser i kroppens posturologiske system: 1) skjevheter og smerter, 2) balanseproblemer og 3) kognitive problemer.2 Posturologi utøves primært fysioterapeuter og leger som jobber med dette.2

Kroppen tillater stående stilling grunnet tonus/spenning i musklene. Noen muskler (toniske) brukes til å støtte skjelettet så vi kan stå oppreist. Andre muskler (fasiske) brukes til bevegelse. De fasiske musklene kan vi selv kontrollere.2

De toniske muskler avgjør hvilken kurvatur/stilling ryggen har, hvordan hvert enkelt ledd står i forhold til hverandre, samt vinkelen på skulder og bekken, det vil si hele kroppens stilling. Hvis ryggen er skjev, et ledd flytter på seg, roterer eller det oppstår muskelspenninger, fører dette ofte til smerter. Innenfor enhver tilgjengelig terapiform avspenner man muskelen eller setter leddet på plass for å fjerne smerten.2

Posturologi har en annen tilnærming. Den fjerner årsaken til ulik muskeltonus ved å regulere de toniske musklers styringssystemer. Det betyr at selv meget store skjevheter og smerter forsvinner kort tid etter en posturologisk regulering. Denne setter punktum for tilbakevendende smerter som skyldes skjevheter og økte spenninger.

Hjernen regulerer automatisk muskeltonus basert på informasjon som hjernen får fra kroppen. Slik informasjon kommer hovedsakelig fra føttene, det indre øret (balanseapparat) og øynene. Den statiske balansen hos stående eller hos mennesker i bevegelse er basert på å holde reaksjonen av vårt tyngdepunkt midt på et bestemt areal på gulvet.2

Man kan avspenne muskler eller sette på plass ledd gjentatte ganger, men hvis hjernen får opplysninger fra kroppen om at et ledd skal stå på en bestemt måte, vil det innta den stillingen igjen og igjen for å opprettholde likevekten, selv om det gir smerter og skjevheter. Posturologien kan regulere de opplysningene hjernen får om kroppens stilling slik at de ikke forstyrrer. Kroppen inntar da automatisk og omgående den stillingen den er konstruert for. Musklene slapper av, og rygg og ledd får rett belastning. På denne måten unngår man smerter til tross for eventuelle slitasjer og skader. Reguleringa av det posturologiske systemet består i å påvirke små nervepunkter i øret, musklene, bruke tynne innlegg under sålene eller å vurdere om briller eller bitt må justeres. De to sistnevnte krever henvisning til optiker/øyelege eller tannlege.2[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Fem nye studier advarer mot fluor

Enkel mekanisk test

Når det gjelder et posturologisk primært bittproblem, stilles diagnosen ved en enkel mekanisk test. Jeg kom i kontakt med en tannlege som var kjent for og spesielt opptatt av bittproblematikk. Blant annet fikk han mange henvisninger fra en nevrolog i en naboby grunnet sitt gode rykte. De henviste pasientene hadde smerter/plager/spenninger i kjevemuskulatur, gnisset tenner, osv. Ofte får slike pasienter høre at dette skyldes psykiske forhold eller stress. Etter avtale skulle jeg demonstrere testing av et primært bittproblem for tannlegen på en dame med skulderplage. Hun fikk et innlegg først på høyre, så på venstre side av kjeven, det vil si at en tynn papirstrimmel på tykkelse med et papirark legges mellom tenner, og så biter pasienten sammen. Innlegget på den ene siden ga en spontan forandring av skulderstanden; skjevheten ble borte. Tannlegen ble overrasket og interessert da han så at en enkel mekanisk test spontant hadde forandret skjevheten. Damen ble satt i tannlegestolen, og tannlegen polerte/justerte på den siden i bittet korreksjonen fant sted. Hun hadde smerter i skulderen ved aktiv bevegelse da hun satte seg i stolen. Etter justering av bittet var skulderbuen rett og smerten borte. Tannlegen foreslo å ha et samarbeidsprosjekt med meg om tilsvarende pasienter, men dessverre satte et uventet dødsbudskap en stopper for dette.

”Psykiske knær”

Jeg vil også nevne et eksempel på et ”skjult” tannproblem. En kvinne i 50-årene bestilte time for akupunkturbehandling som hjelp til å gå ned i vekt. Da hun kom tilbake andre gang, hadde ikke ett eneste gram flyttet på seg. Jeg hadde da nettopp vært på kurs med Gleditsch, og hun var den første pasienten jeg benyttet mine nyervervede kunnskaper på. Siden mine akupunkturnåler ikke hadde virket, antok jeg at kroppen hennes måtte ha en eller annen blokkering (funksjonsproblem). Hun hadde imidlertid ingen andre plager enn overvekt. Etter tre kvarters samtale kom det fram at hun hadde ”psykiske knær”, en ”diagnose” leger hadde gitt henne. Hun hadde fra 13-årsalderen hele døgnet hatt smerter i knærne, og de ble verre ved belastning. Jeg spurte om hun hadde fått tidlig tannbehandling med boring i tennene før 13-årsalderen, noe som viste seg å stemme. Kvinnen hadde gått fra skoleverket og rett ut i uføretrygd og hadde nå vært uføretrygdet i 40 år.

LES OGSÅ  Fokus på årsaker til sykdom

Det ble ikke funnet noe spesielt i blodprøvene hennes eller på røntgenbilder, og det var ingen tegn til betennelser, hevelse, varme eller rødhet i hud rundt knær. I tillegg var hun iskald i korsryggen, baken, lår og knær. Kvinnen hadde også hatt underlivs- og fordøyelsesplager i like mange år. Dermed fikk jeg bekreftet min mistanke om eksisterende blokkeringer. Jeg tok på meg hanske og undersøkte (palperte) ved å trykke på bløtdelsvevet under tenner etter en gitt prosedyre. Kun ved én tann ble smerte utløst av trykk. Fra Gleditsch’ oversikt over hvilke tenner som påvirker hva i kroppen, viste det seg at denne tanna blant annet påvirker knær, underliv og fordøyelse.1 Jeg foreslo derfor at hun burde få en tannlege til å undersøke denne tanna. Dersom røntgen og inspeksjon skulle vise seg å være negativ, anbefalte jeg henne om å be om å få banket på tanna.

Uka etter hadde kvinnen vært hos tannlegen. Røntgenbildet var negativt, og tannlegen fant ikke noe feil ved tanna. Da tannlegen banket på tanna, skjønte han at det måtte være noe med den likevel, og tanna ble trukket. Det viste seg at den ene rota var tørr og den andre betent. Tannlegen renset det betente området der tanna hadde sittet, og i samme øyeblikk fikk pasienten en voldsom, brennende varmefølelse i de områdene hun alltid hadde vært iskald. Dermed var blokkeringen fjernet, og det autonome (selvstyrte) nervesystemet kunne normaliseres. Nå fikk kvinnen trang til å bevege seg på en måte hun ikke hadde kunnet gjøre på 40 år. Hun kjørte invalidebilen hjem og gikk hvileløst rundt i stua. Etter hvert roet varmen seg, og hun oppdaget at de kroniske natt- og dag-smertene var borte. Kroppen kunne nå for første gang på 40 år belastes fullt uten smerteutløsning. Jeg foreslo et treningsprogram i stedet for å kjøre 15 mil og betale for akupunkturbehandling for slanking en gang per uke. Kvinnen var enig, og etter tre måneder ringte hun og fortalte at hun ikke hadde fått knesmertene tilbake og at treninga gikk greit.

Halvannet år seinere var jeg i Kristiansand og traff plutselig kvinnen bak et kassaapparat. Hun kunne gledesstrålende fortelle at uføretrygden var sagt opp og at hun nå jobbet full stilling. Jeg spurte henne hvordan det gikk med underlivs- og fordøyelsesplagene. Kvinnen fortalte fornøyd at de ble helt borte, men at det tok lengre tid enn med knærne.

Medikamentell behandling hadde ikke motvirket hennes plager, og hun hadde vært overbevist om at legediagnosen ”psykiske knær” var riktig. Derfor hadde hun i alle år bagatellisert sin smertefulle hverdag, noe som i seg selv må sies å være en sjelden egenskap. Hun klagde aldri, for legen kunne uansett ikke hjelpe henne.

”Kroktann”

Ei jente på 25 år kom i mai 2014 til time grunnet smerter under føttene, som hun beskrev som ”spiker” under hælen. Hun hadde lenge vært sykemeldt, og våren 2013 gikk hun til ortoped. Alle utførte tester, blant annet røntgen og MR, var negative. Smertestillende medikamenter hadde liten eller ingen effekt, så hun prøvde seg i arbeid igjen. Hun ble verre i desember 2013 og ble sykemeldt. I januar 2014 kom hun til en behandlingsinstitusjon for opptrening hvor hun ble vurdert med ganganalyse og behandlet blant annet med ultralyd for diagnosen fotsålebetennelse. Dette hadde bare en forbigående virkning. Påsken 2014 fikk hun kortisonbehandling, som dempet smerten en stund. Hun prøvde ut sko med demping uten nevneverdig effekt.

Etter å ha forsøkt det meste av det skolemedisinen kunne tilby, kom hun til meg i mai. Ved undersøkelse testet hun positivt på et primært bittproblem på venstre side og var øm og smertefull rundt visdomstanna opp til høyre (tann 18) ved trykk. Bittet ble korrigert med nåler i øret på venstre side, og hun kjente lettelse i føttene med en gang. Etter å ha prøvd dette i noen dager, ble ørenålene fjernet, og smerten kom tilbake. Jeg ba henne bestille time hos tannlege, helst en som hadde OPG-røntgenapparat. Dette utstyret får med seg røttene og viser et bilde av alle tennene samtidig. Røntgenbildet viste en ”kroktann” (bøyd tann) hvor det var trangt og kontakt med nabotanna. Tannlegen henviste derfor pasienten til spesialist på vanskelige tenner, og denne ble så fjernet. Cirka 6 dager senere var plagene i føttene spontant borte og er det fortsatt. I opptegningene til Gleditsch står det at denne visdomstanna kan påvirke fotsålene.

LES OGSÅ  Mikronæringsstoffer – smått, men godt

Jibber med beinlengdeforskjell

Det neste eksemplet handler om tenners påvirkning på en toppidrettsutøvers teknikk og kroppslige utvikling, en 20 år gammel mann, jibber i norgestoppen med ”Big Air”-hopping som spesialfelt. Jibbing er å kjøre på to ski med tupper i begge ender (twin tip) og å drive akrobatikk i lufta. For å hevde seg i toppen nasjonalt/internasjonalt kreves at man kan rotere ut fra hoppet både til venstre og høyre. Rotasjonene i svevkurven har ulik vanskelighetsgrad. Dessuten må man stå når man lander.

Jibberen hadde en kronisk, diffus korsryggsmerte litt til den ene siden for senter nederst i ryggsøylen uten sammenheng med eventuelle fall og skader. En undersøkelse viste at han var skjev i skulder- og bekkenbuen, og han testet positivt på et primært bittproblem. Etter nålsetting i øret kjente han en spontan lettelse i ryggen. Videre var han øm i forbindelse med en visdomstann. Jeg demonstrerte hans skjeve/roterte bekkenbue og at en funksjonell/falsk beinlengdeforskjell fører til rotasjon mot venstre. Jeg forklarte at dersom han var i en slalåmbakke, ville han lett kunne svinge til venstre men vanskeligere til høyre. Da utbrøt han spontant: – Nå forstår jeg endelig hvorfor jeg har problemer med hopp og rotasjoner til høyre, noe som oftest fører til fall. Etter hvert viser røntgen at en visdomstann presser på nabotanna. Da denne ble fjernet, ble skjevheten borte. Etter dette fikk han til nye hopp med sats og rotasjon til høyre, noe han manglet i repertoaret. Han fortalte at ståprosenten hadde bedret seg med cirka 70 prosent.

Avslutning

Disse kasuistikkene er bare noen få eksempler på at symptom- eller lokalbehandling ikke nødvendigvis avslutter et problem, og at det kan være hensiktsmessig – noen ganger nødvendig – å tenke helhetlig om årsaksforhold. Det er nyttig å ha ulike verktøy i kassa. Ved bittproblem er man avhengig av å samarbeide med tannleger, som i hovedsak har to måter å håndtere problemene på: 1) justere bittet ved å polere/slipe minimalt og 2) å tilpasse en skinne. Til første punkt kan legges til at det ikke er så ønskelig å slipe på yngre personer. Slik behandling passer kanskje bedre for litt eldre som gjerne har vært til behandling hos tannlege flere ganger.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Arild Bodin (f. 1951) er utdannet spesialsykepleier i psykiatri fra Wien (1978) og fysioterapeut fra Statens fysioterapihøgskole i Oslo (1982). Han er utdannet akupunktør (1988) i Stockholm via “Society of International Acupuncture” (SIA; verdensomfattende organisasjon innen akupunktur med hovedsete i Paris) og er klassisk homøopat fra Skandinavisk Institutt for Klassisk Homeopati (SIKH) i Oslo (1989). Bodin har tatt 4 av 5 års studier i osteopati ved ”The International Academy of Osteopathy”, kurs avholdt i Halden på begynnelsen av 1990-tallet. Han har drevet egen fysioterapipraksis med driftstilskudd fra 1984 og har siden 1985 drevet Lindesnes fysikalske institutt, Vigeland.

Adresse: Boks 126, 4524 Lindesnes.

E-post: arild.bodin51@gmail.com[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Gleditsch JM. Reflexzonen und Somatotopien: Vom Mikrosystem zu einer Gesamtschau des Menschen. München: Urban & Fischer Verlag, 2005.

2.  http://posturologi.info/styled/ (30.1.2015).


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner