Skip to main content

Den konstruerte matkrisa

Gårdsbruk legges ned, importen øker. Den konstruerte matkrisa er en unnskyldning for å legge om matproduksjonen og -forsyningen.

Av Romy Rohmann, artikkelen ble først publisert på Steigan.no 10. mars. Forkortet og bearbeidet av Helsemagasinet. Bildet over er tatt av Myriams-Fotos fra Pixabay

Det «grønne skiftet» blir brukt for å innføre The Great Food Reset. Vi får servert ulike løsninger på regisserte problemer. Vi leser om matkrise, og våre myndigheter foreslår ulike løsninger. Blant annet at vi kan løse verdens matmangel med ulike former for genredigering, insekter på menyen og å spise «kjøtt» som er laget i laboratorier.

Landbruksnæringa i hele Europa demonstrerer og krever endringer.

Slår beina under bonden og gårdsbruk

Mer åpenbare løsninger ser vi imidlertid ikke i den politiske framstillingen av løsninger:

  • Støtte bønder til økt produksjon
  • Øke sjølforsyningsgraden
  • Framsnakke et kosthold på lokale ressurser
  • Opprette kornlagre
  • Trygg, stabil og billig energi til blant annet veksthus

I Nederland får bønder betaling for å gi opp drifta.

Landbruksnæringa i Europa demonstrerer og krever endringer. Dette fører sjølsagt til at importen av mat øker. Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet siden år 2000.

Politikken slår beina under lokale produsenter, og gårdsbruk legges ned. I Norge blir ca. to gårdsbruk lagt ned hver dag. I Nederland får bønder betaling for å gi opp drifta.

LES OGSÅ  Fra hode til hale – om bruken av innmat hjemme og ute

Energikostnadene er nå så høye over hele Storbritannia at landets landbrukssystem viser tegn til kollaps. I Bulgaria legger mange drivhusprodusenter ned virksomheten av samme grunn. Landbruksnæringa i hele Europa demonstrerer og krever endringer.

Et konstruert problem

Hadde problemet med matproduksjon og matforsyning vært reelt, ville ikke politikerne tillatt denne raseringa av matproduksjonen.

  • Hvordan tillater våre regjeringer dette, ja endatil oppfordrer til nedleggelse?
  • Hvorfor har ikke regjeringen fått fortgang i arbeidet de viser til i Hurdalsplattformen om økt sjølforsyning?
  • Anser de ikke matkrisa som viktig sammenliknet med andre saker?
  • Mat til befolkninga må da være noe av det viktigste for myndighetene?
  • Mener de at det er greit å importere den maten vi trenger fra andre land framfor å dyrke jorda og støtte matproduksjonen i eget land?

Verdens matmangel bør gi mer lokal produksjon

Det er sjølsagt matmangel i verden. FN melder at etter tiår mindre sult, har utviklingen nå snudd. Da er det underlig at ikke matproduksjon og økt sjølforsyning står høyest på prioriteringslista i alle land. Dersom vi i Norge hadde gjort det vi kan for å produsere mat på alle tilgjengelige teiger og brukt utmarka til beiteland for dyra, ville behovet for import redusert matmangelen.

Kanskje mener våre myndigheter at det ikke er ønskelig med bønder og landbruk i framtidas Norge.

Nye, nordiske kostholdsråd kommer i løpet av 2023, og noen av kapitlene er ut på høring. Innholdet viser at:

  • I praksis vil tiltak for «bærekraft» true mer enn folkehelsa. De kan slå beina under norsk jordbruk, øke matimporten og svekke forsyningssikkerheten.
  • Kort fortalt: vi skal ha færre husdyr og spise mindre kjøtt, melk, egg og poteter.
  • Vi skal spise mer skogsbær og nøtter, søtpoteter og labkjøtt, mindre fisk, mer skalldyr og tang.
  • I våre nordiske land er selvforsyningsgraden høy for animalske produkter og lav for plantebaserte produkter. Det er en naturlig tilpasning til et kjølig klima.

Det kan virke som om det er annet enn norsk matforsyning som står på dagsorden hos våre myndigheter.

Vi håper at motsvar vil påvirke resultatet av arbeidet, for det kan virke som om det er annet enn norsk matforsyning som står på dagsorden hos våre myndigheter. Når angrepene på landbruket er så massive og koordinerte, kan vi ikke lenger tro at det er tilfeldig. Kanskje mener våre myndigheter at det ikke er ønskelig med bønder og landbruk i framtidas Norge.

LES OGSÅ  Sosiale måltider og matinntak

Vår restriktive lov om genteknologi kan liberaliseres med ny NOU

Genteknologiutvalgets arbeid vil gi en NOU (Norges offentlige utredninger) som skal offentliggjøres 1. juni 2023. Den norske genteknologiloven kom for tretti år siden og er restriktiv. Ingen genmodifiserte organismer er godkjent til bruk i mat eller fôr i Norge.

Vi har også en definisjon av GMO i den norske genteknologiloven (GTL) som omfatter alle organismer utviklet ved hjelp av genteknologi. Det inkluderer de nye metodene, for eksempel CRISPR. Den nevnte NOU-en vil danne grunnlag for diskusjonen om endringer i lovverket.

«Trenger oppdatert kunnskapsgrunnlag»

Genteknologiutvalget skriver på sin hjemmeside:

«Klima- og miljødepartementet og Regjeringen har som hovedbegrunnelse for opprettelsen av utvalget pekt på at vi trenger et oppdatert kunnskapsgrunnlag på genteknologiområdet. Dette skal gi et godt grunnlag for videre politikkutforming. NOU-en vil bidra til å legge til rette for brede diskusjoner om genteknologi på tvers av fagdisipliner og samfunnsområder. Utvalget skal drøfte og belyse risikobilder, etiske dilemmaer og veivalg.»

Genteknologiutvalget skriver videre:

«Utvalget skal også vurdere om lovverket bør justeres for å sikre at den teknologiske utviklingen kommer samfunnet til gode, uten skade på helse og miljø.»

Det gjenstår å se viktige resultater av:

Det videre arbeidet med de nordiske kostholdsrådene og NOU-en om genmodifisering.
Det kommende jordbruksoppgjøret.
Hvordan myndighetene forholder seg til matkrisa og sjølforsyningsbehovet framover. 

Glade kyr på beite gir sunnere kjøtt og melk samtidig som jorda tilføres viktig næring.
Matkrisa er konstruert som en unnskyldning for å legge om forsyningen og produksjonen, skriver Romy Rohmann.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner