Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Den medavhengige familien

Den medavhengige familien

I et familiesystem hvor det er en misbruker, blir hele familien preget av misbrukerens atferd. Misbrukeren preges igjen av de andre familiemedlemmenes mønstre og oppførsel. Behandling av avhengighet og misbruk må derfor inkludere hele familien, ikke bare den avhengige.

Tekst Anne Lene Johnsen    Foto Shutterstock

Avhengighet dreier seg ikke bare om den avhengige selv, men påvirker og påvirkes av menneskene rundt, særlig den nærmeste familien. Familier hvor det misbrukes alkohol eller andre rusmidler, kjennetegnes av mye uforutsigbar oppførsel og uklar kommunikasjon.1 Familielivet preges av kaos og utrygghet, og medlemmenes oppførsel kan strekke seg fra alt fra kjærlig til stor irrasjonalitet, uro og/eller følelsesmessig utilgjengelighet. Struktur og rammer kan være enten svært inkonsekvente eller helt fraværende. I slike familier utvikler det seg ofte visse typer kommunikasjonsmønstre, strategier og atferd for å håndtere misbruket. Når dette stadig vedvarer og ikke er noe som ”går over”, for så å falle tilbake i mer normale normer, skaper dette igjen blant annet usunne relasjoner, frykt og bekymring og at man lærer og venner seg til dårlige måter å håndtere følelser på.

Barn som vokser opp i slike familier, forstår naturlig nok ikke at foreldrenes humør og oppførsel er et resultat av rusbruk, men blir utrygge og forvirret av det de opplever. Barn elsker sine foreldre og bekymrer seg for dem, og kan også føle seg sinte og sviktet fordi foreldrene velger en avhengig oppførsel framfor å ta hensyn til barna. Mange klandrer seg selv for foreldrenes misbruk og prøver å ”oppføre seg pent” for at ikke foreldrene skal drikke, rope, slå eller begå andre overgrep. En voksen som velger et forhold med en rusmisbruker som har emosjonelt usunne mønstre, har ofte selv usunne mønstre elle udekkede følelsesmessige behov som man tar med seg videre i livet og i nye forhold. Dette gjelder både til partnere, barn, andre familiemedlemmer og venner. I filmen “When a man loves a woman” ser vi hvordan Michael (Andy Garcia), som er gift med alkoholikeren Alice (Meg Ryan), lærer at behandling av avhengighet ikke bare dreier seg om at det er personen som misbruker som skal endre seg, men at det er en viktig, mellommenneskelig dynamikk mellom ham selv og konas drikking. Når hun, alkoholikeren, endrer seg ved å få behandling, hvordan reagerer da omgivelsene? Hva har Michaels rolle i konas alkoholisme vært? Hvordan har han selv fått “fordeler” av hennes misbruk? Som Rob Darrah har kommentert på nettet2, har Michael  ingen å “redde” mer”. Darrah påpeker her et viktig poeng i filmen: Det typiske såkalt medavhengige samspillet mellom familiemedlemmer som lever med avhengighet.


Hva er medavhengighet?

– Medavhengighet er en sykdom, eller en sykdomsliknende tilstand som blir skapt når et menneske lever nær et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det. Fra Hellsten T. Flodhesten i dagligstuen (G-Perspektiv, 1999).

Annonse:

Hva er medavhengighet?

Dette begrepet brukes for å beskrive atferdsmessige og følelsesmessige mønstre som ofte utvikler seg i familier med misbruk eller andre dysfunksjoner.3 Medavhengig atferd betyr blant annet å bli for engasjert i og ønske å ha for mye kontroll over andre mennesker på en måte som er usunn og uten klare og rimelige grenser, at man tar for mye ansvar for andre, og at det går på bekostning av egne behov. Medavhengighet har flere viktige kjennetegn, og mange av dem henger sammen, slik som for eksempel å ha problemer med å utvikle nærhet og dårlige kommunikasjonsevner. Tre (av flere) vanlige kjennetegn er å ha problemer med grensesetting og nærhet, et stort behov for bekreftelse og anerkjennelse og en overutviklet ansvarsfølelse:

Grenser og nærhet

Å ha evnen til å skape ekte nærhet er avgjørende for å kunne utvikle gode, sunne og tilfredsstillende relasjoner hvor man har varme og solide koblinger til hverandre, i motsetning til mer overflatiske relasjoner. Et solid forhold har rimelige grenser hvor partnerne forventes å ta vare på sine egne behov og blir respektert for sine grenser uten å invadere eller bli invadert av den andre. Partene vet hvordan de kan knytte følelsesmessige bånd til hverandre og møte den andres behov.

I et medavhengig forhold hvor grensene er vage eller udefinerte, vil dette ikke skje. I et slikt forhold kan grensene enten være for strenge, for utydelige eller inkonsekvente. Et slikt mønster starter gjerne før forholdet oppstår: En medavhengig person som ikke er i stand til å gjenkjenne sine egne behov og sørge for et rimelig rammeverk som gjør at disse behovene blir ivaretatt, velger ofte en partner som heller ikke har disse sunne rammene, men som har et usunt mønster selv, slik som en person med en avhengighet gjerne har.

En slik medavhengighet kan ha oppstått hos en som har vokst opp med følelsesmessig utilgjengelige foreldre som ikke har sett og møtt barnets behov. Hvis barndommen besto av å stadig ha måttet gi opp egne behov og legge lokk på egne følelser for å tilpasse seg behovene til en misbruker, er det vanskelig som voksen å lære og utvikle en sunn forståelse av hvor naturlige grenser mellom mennesker skal gå. I et familiemønster som er preget av avhengighet eller misbruk, blir personlige grenser ofte ikke respektert, og følelser er ofte noe man ikke får lov til å snakke om. Barn fra hjem med misbruk sier for eksempel ofte at “det var ikke lov å være sint”. I forsøk på å oppnå ro og balanse gir man så opp egne behov og følelser. Dette fører igjen til en endeløs serie av reaksjoner som egentlig dreier seg om at man forsøker å forholde seg til den svært uforutsigbare og inkonsekvente oppførselen hos misbrukeren, i stedet for å lære hvordan man utvikler gode, respektfulle og intime forhold.

Stort behov for anerkjennelse

Det er typisk for medavhengige personer at de har stort behov for bekreftelse og ekstern anerkjennelse. Dette er ikke bare et veldig tydelig “symptom”, det er også svært slitsomt både for den det angår og omgivelsene. En konstant søking etter en annen persons anerkjennelse for å oppnå en følelse av selvverd er et dårlig grunnlag for ethvert forhold. Ikke bare krever dette et urimelig stort følelsesmessig engasjement fra andre mennesker, men det er også et tegn på at den det gjelder, ikke har den selvfølelsen og opplevelsen av egenverdi som gjør at vedkommende blir i stand til å behandle både seg selv og andre med respekt og likeverd.

Et slikt kjennetegn kommer gjerne av at man selv ikke har fått den anerkjennelsen og sikkerheten man trengte som barn og derved ikke fikk muligheten til å utvikle et godt selvbilde. De som er trygge på hvem de er, trenger ikke stadige bekreftelser fra omgivelsene på at de er verdifulle. En manglende trygghet kan også skyldes frykt for avvisning: Å vokse opp i et ubalansert hjem kan gjøre at vi lever i konstant frykt for å bli forlatt eller avvist. For å unngå dette søker vi derfor stadig anerkjennelse utenfra.

Overdrevet ansvarsfølelse

Et av de mest karakteristiske kjennetegnene ved medavhengighet er hvordan en overdrevet ansvarsfølelse medfører et overengasjert forhold til en annen på bekostning av egne behov. Det er et typisk trekk å ta (for) mye ansvar for andre, spesielt for det eldste barnet i en ubalansert familie.4  Siden alle familier (med barn) bare har ett “eldste barn”, er dette trekket også ganske vanlig å se. Eksempler på slik overansvarsfull atferd kan være at man tar seg av konsekvensene av misbrukerens misbruk (som å servere kaffe og skru på dusjen om morgenen), overtar arbeidsoppgaver og ansvar hjemme som ikke er barnets jobb (som å ta seg av daglige rutiner eller å overstyre beslutninger tatt av den andre voksne partneren), til å finne unnskyldninger for og “redde” de andre i familien fra uheldige situasjoner og negative konsekvenser som følge av misbruket.

Barn som føler ansvar for sine foreldre og søsken, vil hjelpe til i vanskelige situasjoner, slik som for eksempel ved sykdom. I en familie med misbruk er dette situasjoner som aldri tar slutt, og som er urimelig at barn skal måtte ta ansvar for.

Hvis man så tar med seg dette mønsteret inn i nye forhold som voksen, signaliserer det at man ikke stoler på den andre part, og man viser manglende respekt for den andres evne til å fungere på egen hånd. Et slikt overengasjement i en annens handlinger ødelegger for den andre partens mulighet til selv å ta ansvar for sitt liv og sine problemer. I et forhold med en avhengig person kan slik atferd bidra til å tilrettelegge for misbruk. Å gå inn i et forhold med et slikt mønster kan også indikere at man har valgt forholdet på feil premisser, og at det er behovet for å “kontrollere” og “passe på” som er det underliggende, gjerne ubevisste, motivet for å ha et forhold, ikke at man ønsker å bygge et likeverdig, sunt forhold.

En overdreven ansvarsfølelse er ofte resultat av å ha vokst opp i et uforutsigbart og kaotisk miljø. Måten å få kontroll over sitt eget liv på er ikke å stole på at andre gjør det de skal og bør (for det gjør de stort sett ikke), men å gjøre det selv. Et barn som vokser opp i en familie med avhengighet eller misbruk, kan komme til å ta på seg den voksnes ansvarsområder og utvikle et “behov for at noen trenger en” og sette sine egne behov og følelser til side for å bli organisatoren som “fikser ting”. Et slikt barn har også ofte yngre søsken det vil beskytte og hjelpe. Et ønske om å bli akseptert kan også ligge bak at man utvikler en slik selvutslettende  ansvarsfølelse. Ved å være ekstra aktiv og ansvarlig søker barnet ikke bare å få en slags kontroll over foreldrenes misbruk, men også å få bekreftelse på sitt egenverd. Dette mønsteret fortsetter så inn i voksenlivet og overføres til nye forhold.

Viktig å behandle hele familien

I behandling av avhengighet og rusmisbruk har det tradisjonelt vært mest fokus på misbrukeren. Men behandling av familie også viktig. En grunn er at familiens rolle er enormt viktig i misbrukerens tilfriskningsprosess, hvilket Michael i filmen også opplevde: Hvis misbrukeren selv får behandling og kommer ut av sin avhengighet, vil det påvirke hele forholdet, men hvis en partner og eventuelle barn fastholder gamle mønstre, kan det lett føre til nye konflikter. Den ene endrer seg og lærer nye, bedre måter å håndtere liv og forhold på, mens omgivelsene rundt ”blir igjen” i de usunne mønstrene. Michael opplevde at kona ønsket nye måter for å oppnå et følelsesmessig bånd med ham, mens han ikke hadde lært hvordan han kunne møte hennes behov på en bedre måte.

Hvis misbrukeren endrer sin atferd, må omgivelsene også endre seg for at ikke det usunne familiemønsteret skal opprettholdes. Hele familien trenger derfor å lære om den dynamikken som oppstår i slike situasjoner. Dessuten  kan man selv trenge hjelp til å lege sår og skader fra påvirkningen man har fått etter å ha levd med en misbruker.


Her kan dere få hjelp

Blant flere foreninger og behandlingssteder tilbyr behandling, veiledning og hjelp til pårørende av misbrukere kan nevnes:

www.vub.no – terapeuter med lang fartstid innen avhengighet, rusbruk, traumer og medavhengighetsproblematikk.

www.barnogunge.no – arrangerer samtalegrupper for barn og unge som lever i en familie der det foregår rusmisbruk. Avholder møter i Oslo, Sandefjord og Stavanger, men også tilgjengelig for spørsmål via internett.

www.selvhjelp.no – informasjon om selvhjelpsgrupper.

www.aca.no – selvhjelpsgruppe etter 12-trinnsmodellen for voksne barn fra ubalanserte hjem.

www.alanon.org – selvhjelpsgruppe etter 12-trinnsmodellen for familie, pårørende, venner og andre som er påvirket av andres misbruk.

Se også http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Oversikt-over-bruker–og-parorendeorganisasjoner-innen-psykisk-helse-og-rus.aspx

Kilder:

1.  Hart C, Ksir C, Oakley R. Drugs, society, and human behavior. 13. utg. New York, NY: McGraw Hill, 2008.

2.  Darrah R. Riveting movie about the effects of alcoholism. Leseranmeldelse av filmen “When a man loves a woman” 9. august 2000; jf. http://www.amazon.com/When-Loves-Woman-Andy-Garcia/dp/6305692572

3.  Fields R. Drugs in perspective: Causes, assessment, family, prevention, intervention, and treatment. 7. utg. New York: McGraw Hill, 2010.

4.  Argosy University. Forelesningsmateriell, PSY481: Substance abuse and the family, 2011.

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar