Skip to main content

Den meningsløse jakten på kolesterol

Ordet kolesterol får mange til å tenke på et giftstoff. Kolesterol er i virkeligheten kroppens viktigste byggemateriale. Vi kan ikke skape nye celler eller cellevegger uten kolesterol. Kjønnshormonene og binyrebarkhormonet kortison produseres ved å endre en smule på kolesterolmolekylet, og med solas hjelp forvandler vi hudcellenes kolesterol til vitamin D.

Tekst Uffe Ravnskov     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kronikk»]I denne spalta publiserer vi kronikker med faglig tyngde. Uffe Ravnskov er en av verdens best informerte om kolesterol og hjerte- og karsykdommer.[/gdlr_box_icon]

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

De kjemiske prosessene som starter nerveimpulsene, krever at det uavbrutt produseres kolesterol i hjernen. Det er derfor ikke så merkelig at den høyeste konsentrasjonen av kolesterol i kroppen finnes nettopp her.

Kolesterolets sentrale rolle forklarer også hvorfor egg er den mest kolesterolrike maten som finnes. Det behøves nemlig en masse kolesterol for å skape en livsdyktig, varmblodig skapning.

Kolesterolet er så viktig at hver eneste celle i kroppen er i stand til å lage det. Hvis cellene behøver mer enn de selv er i stand til å lage, kommer leveren til unnsetning og sender mer av den kostbare varen med blodet.


Lager mer enn vi spiser

Vi produserer 3-5 ganger mer kolesterol enn vi spiser. Hvis vi spiser for lite, øker produksjonen; hvis maten er rik på kolesterol, tar cellene pause. Det er derfor det er så vanskelig å påvirke kolesteroltallet ved å endre på kosten.

Ideen om at kolesterolet er farlig, kom fra Framingham,1 en liten by utenfor Boston, Massachusetts. Her begynte forskere i 1948 å undersøke noen av innbyggerne. Da man noen år seinere tok kontakt med dem, oppdaget man at kolesteroltallet hos dem som hadde hatt et hjerteinfarkt, i mellomtida hadde vært litt høyere ved starten enn de andres. Man sa derfor at et høyt kolesteroltall var en risikofaktor for hjerteinfarkt.

Dette falt i god jord fordi man visste at de få menneskene som dør på grunn av et hjerteinfarkt i ung alder, nesten alltid er født med et ekstra høyt kolesteroltall, såkalt familiær hyperkolesterolemi.

Ingen reagerte imidlertid da forskerne publiserte det de kom fram til 30 år seinere. Nå viste det sig at kolesteroltallet kun var en risikofaktor for menn som ennå ikke hadde fylt 48 år da prosjektet startet.

Enda mer besynderlig var det at kolesteroltallet heller ikke var en risikofaktor for kvinner, verken unge eller gamle.

Logisk brist

Hvordan forklarer man at et høyt kolesteroltall er farlig når man er 30 år gammel, men ikke etter 47, den alderen åreforkalkning begynner å skyte fart? Hvordan kan det være farlig for menn, men ikke for kvinner?

Ikke nok med det. Der var flere som var døde av et hjerteinfarkt blant dem hvor kolesteroltallet var gått ned i de tretti årene, enn blant dem hvor kolesteroltallet var gått opp. La meg sitere rapporten ordrett: ”For hver milligramprosent kolesteroltallet gikk ned, økte hjertedødeligheten og den totale dødelighet med fjorten respektive elleve prosent.”

Burde det ikke vært omvendt? Det er i hvert fall det ekspertene har fortalt oss i mange år.

Siden da er det publisert utallige liknende rapporter, og de fleste har bekreftet Framingham-forskernes resultater. I noen studier er et høyt kolesteroltall en risikofaktor også etter 60 år. I noen få gjelder det til og med opp til 70-årsalderen, men langt de fleste viser at kolesterol ikke er en risikofaktor for eldre mennesker. Minst tjue studier har til og med vist at eldre mennesker med et høyt kolesteroltall lever lengst.

LES OGSÅ  Brokkoli mot spredning av kreft

Forklaringa fant man allerede i 1992 i en amerikansk undersøkelse av 160 000 mennesker fra seks forskjellige land. Den viste nemlig at mennesker med lite kolesterol i blodet oftere dør av kreft og infeksjonssykdommer.

Dessuten forteller kolesteroltallet ingen ting om det enkelte mennesket. Det kan nemlig være forhøyet av flere årsaker. Hvis man for eksempel utsettes for alvorlig stress, kan det stige med opptil 40 % i løpet av en halv time. Det stiger også når man blir smittet av en sykdom, og røykere har i gjennomsnitt et høyere kolesteroltall enn andre.

Familiær hyperkolesterolemi

I mange år har vi trodd at de fleste med arvelig forhøyet kolesteroltall dør som unge av hjerteinfarkt. Da engelske forskere begynte å analysere kolesteroltallet rutinemessig hos alle mennesker, oppdaget de imidlertid at de fleste med denne abnormiteten lever like lenge som andre. Litt flere dør tidlig av hjerteinfarkt, men færre dør av kreft og andre sykdommer.

Det er heller ikke deres kolesteroltall som er avgjørende. Det er ellers hva Joseph L. Goldstein (f. 1941) og Michael S. Brown (f. 1941) mente, og for det ble de belønnet med Nobelprisen i fysiologi eller medisin.2

Risikoen er den samme enten kolesteroltallet er bare litt høyere enn normalt eller det er hele 2-3 ganger høyere. Dette har atskillige forskergrupper oppdaget, men ingen av dem stoler åpenbart på sine egne observasjoner. De har i hvert fall ikke stilt spørsmålstegn ved Browns og Goldsteins hypotese. Nobelpristakere kan jo umulig ta feil.

Det finnes andre tegn på at kolesterolet er uskyldig. ENHANCE kaldes et statineksperiment som kun omfattet mennesker med familiær hyperkolesterolemi. Halvdelen fikk Simvastatin, mens den andre halvdelen fikk Simvastatin plus et annet kolesterolsenkende preparat. Til tross for at kolesteroltallet ble betydelig mer redusert i sistnevnte gruppe, var effekten på åreforkalkningen best i den første.

Det er heller ikke kolesterolsenkningen som gjør nytte. Alle eksperimenter har nemlig vist at effekten er den samme enten man senker kolesterolet bare litt eller maksimalt. Statiner har nemlig andre egenskaper som er nyttige. De ville antakelig hjelpe bedre hvis de ikke samtidig senket kolesteroltallet.

Statinbehandling kan forebygge hjerteinfarkt, men kun hos menn som allerede har hatt et, og effekten er beskjeden. Sannsynligheten for at en 60-årig mannlig infarktpasient overlever de neste fem årene, ligger på omkring 90 %. Hvis han tar en statintablett hver dag, kan han øke sannsynligheten til høyst 92 %.

Det de fleste neppe vet, er at intet statineksperiment har lykkes med å forlenge livet til kvinner eller friske personer hvis eneste ”sykdom” er et høyt kolesteroltall. Dette er nemlig ikke noe ekspertene snakker høyt om, men nå er det begynt å sive ut.

Uavhengig forskning

The Cochrane Collaboration er en internasjonal gruppe forskere som uavhengig av farmasøytisk industri gransker effekten av medisinske preparater og behandlingsmetoder. For ikke lenge siden publiserte man en rapport der man hadde analysert alle statineksperimenter som var utført på friske mennesker. Totalt dreide det seg om mer enn 34 000 forsøkspersoner.

Rapporten viste at statinbehandling kun har en bagatellmessig effekt på dødeligheden hos friske. I flere av forsøkene hadde man dessuten inkludert et mindre antall pasienter med hjertesykdom og unnlatt å rapportere om behandlingens bivirkninger.

Resultatet hadde blitt enda verre hvis man hadde inkludert det første statineksperiment EXCEL. Det omfattet mer enn 8 000 friske personer som blev inndelt i fem grupper: fire grupper fikk forskjellige statindoser, og i en kontrollgruppe var alle ubehandlet. Eksperimentet ble imidlertid avbrutt allerede etter 48 uker, og Cochrane-gruppa krevde at kun forsøk som varte lengre enn et år, skulle analyseres.

Hvorfor blev forsøket avbrutt? Fordi forfatterne kun var interessert i å undersøke om ”pasientene” tålte medisinen.

I EXCEL-rapportens resymé står det ingenting om hva som skjedde med pasientenes helse, men lenger nede i teksten kan man lese at dødeligheten var cirka en halv prosent i de fire behandlingsgruppene, men kun 0,2 prosent blant de ubehandlede kontrollpersonene.

Cochrane-rapporten ble livlig kommentert i internasjonale medier tidligere i år. ”Millions taking statins needlessly” [Millioner tar statiner forgjeves] var overskriften i The Telegraph.3 Redaktøren i Time4 var mer forsiktig: ”Statins may not prevent heart disease in healthy people”. [Ikke sikkert at statiner motvirker hjertesykdom hos friske].

LES OGSÅ  Et kritisk blikk på norsk helsevesen

I et BBC-intervju 26. april 2011 med Fiona Taylor,5 medlem av den britiske Cochrane-hjertegruppa, la hun ikke fingrene imellom: ”Denne analysen understreker hvor begrenset våre kunnskaper er når det gjelder statinenes virkninger på mennesker som ikke tidligere har hatt hjerte- og karsykdom”.

Lavt kolesteroltall farlig

Cochrane-forskernes advarsler mot ukritisk bruk av statiner er velbegrunnet. Det er nemlig ikke ufarlig å senke kolesteroltallet.

Den mest vanlige bivirkningen er smertefulle og svake muskler. Ifølge legemiddelindustriens forskere ses det hos færre enn 1 prosent, men uavhengige forskere kan fortelle oss at 25 prosent er nærmere sannheten. Hos profesjonelle idrettsutøvere fant de at nesten 75 prosent fikk problemer. Et målebånd og en stoppeklokke registrerer nemlig selv den minste svakhet.

I en engelsk undersøkelse spurte forskerne de mannlige hjertepasientene om deres seksualliv før de startet kolesterolsenkningen. Etter noen måneders behandling var hver femte blitt mere eller mindre impotent.


Det var Pfizer, verdens største legemiddelfirma, som finansierte undersøkelsen. Merkelig nok står det intet om denne bivirkningen på hjemmesida for Lipitor, Pfizers statinpreparat. Pfizer har naturligvis også en løsning på problemet: Viagra.

Det burde heller ikke forbause noen at kolesterolsenkning kan forstyrre hjernens funksjoner. Dårlig hukommelse, irritasjon, depresjon, søvnvansker og selvmordstanker er ikke ualminnelig.

Legen Duane Graveline er både astronaut og medisinsk romforsker. I boka Lipitor, thief of memory6 beskriver han hvordan han selv ble offer for flere akutte hukommelsestap da han begynte med statiner. I mange timer gjenkjente han verken sin kone eller sitt eget hus, og alt det han hadde lært under studiene, var borte.

”Kan du tenke deg å sitte i et fly når statinbehandlede flygere får hukommelsestap?” spør han sine lesere.

Også perifere nerver kan skades og gi brennende smerter og lammelser i beina. Det rapporterte den danske nevrologen David Gaist allerede i 1998. Etter et par års behandling oppsto det hos en av 2000 behandlede, men frekvensen økte over tid, og statiner skal, som alle vet, tas resten av livet.

Gravide kvinner bør ikke bruke statiner. Den advarselen kommer fra to amerikanske forskere som undersøkte kvinner som hadde brukt et statinpreparat i løpet av de første månedene av graviditeten. Nesten halvparten hadde født barn med misdannelser som var verre enn dem man så etter skandalen med thalidomid (Neurosedyn) på 1960-tallet.7

Men hvor mange leser bruksanvisningen som følger med statinene? Det er heller ikke alle graviditeter som er planlagt.

Kreft

Den alvorligste bivirkningen er kreft. I de to første eksperimentene med Simvastatin oppstod flere tilfeller av hudkreft i behandlingsgruppa, men forskjellen var ikke statistisk signifikant, og derfor anså man det hele som en tilfeldighet. Hvis man imidlertid legger sammen resultatene fra begge forsøkene, blir forskjellen statistisk signifikant.

For sikkerhets skyld har forsøkslederne i alle seinere statineksperimenter unnlatt å rapportere hvor mange som fikk hudkreft. Hvorfor gjøre folk urolige, har de kanskje tenkt, man dør jo ikke av hudkreft.

Men hvis statinene er kreftframkallende, vil hudkreft nettopp være den første krefttypen som viser seg fordi den er så lett å diagnostisere på et tidlig stadium.

I et annet eksperiment fikk 12 kvinner brystkreft etter statinbehandling, men kun én blant de ubehandlede. Det må ha vært en tilfeldighet, skrev forsøkslederne, for hvis man sammenliknet forekomsten blant de ubehandlede med hyppigheten i befolkningen, burde det ha vært flere. Åpenbart tenkte de ikke på at flere millioner kvinner i England allerede ble behandlet med statiner og derfor kunne påvirke statistikken.

Et annet eksperiment kalt PROSPER omfattet utelukkende mannlige hjertepasienter som hadde passert 70-årsalderen. Også her økte kreftfrekvensen med statistisk sikkerhet. 

Japanske forskere har også kommet fram til foruroligende resultater. De undersøkte mer enn 40 000 pasienter som noen år tidligere hadde startet statinbehandling. Det viste sig at i den gruppa hvor kolesteroltallet var blitt senket mest effektivt, døde tre ganger flere av kreft enn i de andre.

Skjulte bivirkninger

Hvordan har det lykkes å skjule de mange bivirkningene, er det sikkert noen som spør om. Det kan man gjøre på mange måter.

LES OGSÅ  Brystkreft og karbohydrater

En metode er å utelukke alle pasienter med den minste svakhet utover det tidligere hjerteinfarktet. En annen er ikke å rapportere små avvik. For eksempel krever man at en laboratorieanalyse som viser muskelskade, kun rapporteres hvis den to ganger på rad er mere enn 10 ganger høyere enn normalt. I mange av forsøkene har man dessuten gitt deltakerne statinpreparatet i noen uker, hvoretter man har utelukket alle som fikk bivirkninger.

I IDEAL-studien, et eksperiment hvor man sammenliknet effekten av to forskjellige statinpreparater, fikk nesten 95 % av pasientene bivirkninger, og halvdelen av dem blev karakterisert som alvorlige.

I alle tidligere og seinere statinrapporter har antallet bivirkninger sjeldent oversteget noen få prosent. Da forfatterne av IDEAL-studien ikke hadde opplyst leserne om hvilke bivirkninger det dreide seg om, skrev jeg og noen kolleger et brev til tidsskriftets redaktør og ba om mer informasjon.

Forfatterne svarte at de i overensstemmelse med god klinisk praksis hadde notert alle symptomer som pasientene hadde klagd over, inkludert forkjølelser og mindre muskel- eller skjelettskader.

Ettersom forkjølelser og mindre muskel- og skjelettskader ikke kan betraktes som alvorlige bivirkninger, skrev vi enda et brev til redaktøren for å få bivirkningene spesifisert. Redaktøren svarte at brev som publiseres, skal være ”ekstremt viktige”, og det syntes han ikke at vårt var. Han oppfordret oss derfor til å kontakte forfatterne i stedet for, ”selv om vi ikke kan garantere at de svarer”.

Industrifinansiert

Industrien har store muligheter for å påvirke forskerne. Stort sett alle statineksperimenter er finansiert av det legemiddelselskapet hvis preparat man tester. De viktigste analysene utføres på deres laboratorier, og det er industriens medarbeidere som utfører alle de statistiske analysene.

Inntil nylig var det også industrien som bestemte om et medisinsk eksperiment skulle publiseres. I 2005 trådte imidlertid nye regler i kraft. Alle kliniske eksperimenter skal registreres før start, og alle skal publiseres, enten resultatet er positivt eller negativt. Siden da har stort sett alle statineksperimenter vært negative.

Cochrane-forfatternes antakelse om at man har undervurdert bivirkningene, bekreftes av en undersøkelse foretatt av Julia Hippisley-Cox,8 professor ved universitetet i Nottingham, og statistikeren Carol Coupland.9 De har registrert antallet forskjellige sykdommer hos to millioner pasienter som ble behandlet hos de praktiserende legene i England og Wales. Omkring 225 000 av de pasientene som aldri hadde hatt et hjerteinfarkt, fikk kolesterolsenkende medikamenter. I sistnevnte gruppe forekom det litt færre hjerteinfarkter, men til gjengjeld hadde nesten dobbelt så mange fått alvorlige skader på lever, nyrer, muskler og øyne.

I dag har antallet statinbehandlede mennesker i Danmark for lengst passert en halv million.10 Hvor mange av disse som aldri har hatt et hjerteinfarkt er usikkert, men det er formodentlig de fleste. Hva sier Hjerteforeningen? Er det ikke på tide at vi begynner å lytte til vitenskapen?

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren«]Dr.med. Uffe Ravnskov (f. København 1934) er tidligere dosent ved Lunds Universitet. Han arbeidet bl.a. som spesialist i indremedisin og medisinske nyresykdommer fra 1973 og som privatpraktiserende 1979-2000 og uavhengig forsker i Lund. Han leder det internasjonale forskningsnettverket THINCS (The International Network of Cholesterol Skeptics, http://www.thincs.org/) med p.t. 93 medlemmer.
Ravnskov har utgitt en rekke bøker og tallrike vitenskapelige artikler, jf. hans siste bok Hvorfor et højt kolesteroltal er nyttigt fra 2010 (DKK 229 fra http://hovedland.dk/bog/Hvorfor_et_hoejt_kolesteroltal_er_nyttigt.htm).
Hjemmeside: http://www.ravnskov.nu/dauffe.[/gdlr_box_icon]


Kilder:

1.  www.framinghamheartstudy.org/

2.  www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1985/

3.  Rapportert 19. januar 2011, se www.telegraph.co.uk/health/healthnews/8267570/Millions-taking-statins-needlessly.html

4.  Rapportert 20. januar 2011, se http://healthland.time.com/2011/01/20/statins-may-not-prevent-heart-disease-in-healthy-individuals/

5.  http://swenglishlchf.wordpress.com/2011/06/14/dagens-nyheter-high-cholesterol-is-not-dangerous-for-women-and-healthy-men/

6.  Graveline D. Lipitor. Thief of memory. Haverford, PA: Infinity Publishing.com, 2004.

7.  www.thalidomide.org/web/neurosedyn/

8.  www.nottingham.ac.uk/chs/people/stafflisting/julia.hippisley-cox

9.  www.nottingham.ac.uk/chs/divisions/primarycare/people/staff/carol.coupland

10.  I 2010 brukte 478.278 personer i Norge kolesterolsenkende midler, de fleste statiner, jf. Nilsen L. Legene overseer statinbivirkninger. Dagens Medisin, 4. mai 2019. Se www.dagensmedisin.no/nyheter/2011/05/04/legene-overser-statinbivir/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner