Forside > Arkiv > 2015 > Den plagsomme mensen

Den plagsomme mensen

Mange kvinner opplever menstruasjon som plagsomt, men det finnes forskere som mener at de bør være glade for de månedlige blødningene fordi de kanskje beskytter mot underlivsinfeksjoner. Andre forskere tror snarere at slike blødninger virker energi-besparende. Hvilken forklaring er mest troverdig?

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Hvis en kvinne spør legen om hvorfor hun trenger bind eller tamponger hver måned, får hun gjerne et årsaksrettet eller proksimat svar. Legen forklarer hvilke hormoner som er involvert i og styrer kvinners månedlige syklus, men ikke hvorfor det er slik. Dette vil gjerne evolusjonsforskere forstå, og de synes at legenes forklaring er vel og bra, men ufullstendig. Det blir som å svare at isbjørnen er hvit fordi den mangler pigment ytterst i hårene. Mer interessant er å forstå hvorfor isbjørner er utformet på denne måten. Finnes en evolusjonær forklaring? Isbjørner har utviklet hvit pels fordi det gjør dem mindre synlige i et snødekt og hvitt landskap enn om de var brune eller svarte. Dette øker deres overlevelse fordi de blir dyktigere jegere. Hvis isbjørnens pelsfarge kan ha en funksjon, hva da med kvinners menstruasjon?

Den amerikanske evolusjonsforskeren Margie Profet (f. 1958) drømte en gang på 1990-tallet at månedlige blødninger kunne være en forsvarsreaksjon mot underlivsinfeksjoner. Denne hypotesen ble senere presentert i en vitenskapelig artikkel.1 Ved samleie er nemlig sædcellene potensielle smittekilder. På vei inn mot livmora drar de med seg bakterier og virus fra både mannen og kvinnen. De fester seg til halene deres. Sædceller er derfor smittekilder som kan tenkes å gi underlivsinfeksjoner, med mindre kvinner kan forsvare seg mot dem. Profet mener at mensen er en renseprosess som fungerer som forsvar. Under menstruasjonen blir livmorslimhinna støtt ut, og den er en smittekilde for alt som har kommet fra sædcellene. I tillegg mente Profet at menstruasjonsblod var litt annerledes enn annet blod ved at det inneholder flere immunstoffer. Disse kunne tenkes å være en del av forsvarsverket. Å ha mens en gang i måneden skulle derfor fungere som en livsforsikring mot slike infeksjoner.

Da Profet lanserte hypotesen for andre forskere på 1990-tallet, nådde den naturlig nok mediene relativt snart. Amerikanske kvinner kunne derfor lese i avisene om hva mensen tilsynelatende gjorde av gode ting for dem, og for mange var det kanskje en trøst midt oppi alt ubehaget rundt denne månedlige begivenheten.

Annonse:

Hvis du mener at denne hypotesen har noe for seg, er du i godt selskap. Hvis du derimot ikke har noen tro på dette, kan du slappe av. Profets hypotese om menstruasjonens renseeffekt er nemlig møtt med mange innvendinger, massiv motstand vil noen kanskje si, og den er sannsynligvis ikke korrekt.

Livmorslimhinna og mens

Etter en menstruasjon øker livmorslimhinna (et cellelag innerst i livmorhulrommet) i tykkelse fram mot eggløsninga. Hvis ikke eggcellen blir befruktet, tilbakedannes det gule legemet, og hormonproduksjonen stopper opp. Livmorslimhinna taper vann og skrumper inn, noe som gjør at blodårene presses sammen. Dermed stopper blodtilførselen, og vevet dør. Når de døde cellene løsner, kommer blodet i de avstengte årene ut (menstruasjon).

Unaturlig livsmønster

Straks Profets rensehypotese var lansert, ristet særlig antropologer på hodet. De mente at hypotesen var lett å falsifisere fordi månedlige blødninger er et nytt fenomen i historisk og tverrkulturelt perspektiv. Tidligere var ikke menstruasjon et vanlig fenomen, og det samme gjelder for kvinner i andre kulturer i dag som ikke har vestlig livsstil. I kulturer uten tilgang til sikker prevensjon, er kvinnene kort og godt enten gravide eller ammende. Ved graviditet forsvinner som kjent menstruasjonen. Hvis man ammer på ”naturmetoden”, det vil si så ofte barnet har behov, kommer heller ikke mensen lett tilbake. Det er derfor ammeperioden kan gi naturlig beskyttelse mot uønskede svangerskap – vel og merke så lenge det ammes på naturmetoden og ikke som de fleste moderne kvinner gjør det. Skal amming fungere som prevensjon, må kvinnens bryster suges jevnlig – ikke med flere timers avbrekk om natten og eventuelle lange avbrekk om dagen.

Kvinner i andre kulturer ammer også barna mye lenger enn i vestlige kulturer. Selv om norske kvinner er langt flinkere til å amme enn kvinner i de fleste land med vestlig livsstil, ammer de hvert barn vesentlig kortere enn kvinner i fremmede kulturer der barna gjerne kan ammes opptil fire år!2 (Vi snakker her ikke om fullamming.) Menstruasjon er derfor et sjeldent fenomen hos kvinner med ikke-vestlig livsstil. Hadde underlivsinfeksjoner grunnet samleie vært et tilbakevendende problem, ville nok naturen ha satset på et mer effektivt forsvar enn dette.

Apers sexliv

Den amerikanske antropologen Beverly Strassmann (f. 1957) har vært den mest uttalte kritikeren av Profets ”rensehypotese”3,4 og har gjort to tester av den. Den første var å studere seksuallivet til ulike primatarter – mennesket, menneskeaper (som sjimpanser og gorillaer) og aper (som bavianer og makaker). Også andre primatarter får menstruasjon, men i ulik grad.

La oss ta to eksempler på sosialt system hos menneskeaper som bakgrunn for å skjønne testen Strassmann utførte. Sjimpansene lever ikke i permanente parforhold, slik vi mennesker gjør, men de har gjerne seksuell kontakt med mange partnere – hver hunn parer seg med flere hanner og hver hann med flere hunner. Gorilla har derimot et helt annet sosialt system: én stor, sterk hann kontrollerer et helt harem av hunner. Ingen andre hanner blander seg inn og parer seg med sjefens hunner.

Strassmann fant ingen sammenheng mellom hvor ofte ulike primater hadde samleie og hvor mye hunnene blødde. Hvis det er slik at menstruasjon er en renselsesprosess mot seksuelt overførte bakterier, burde det vært mest blødninger hos arter som har hyppige samleier og minst hos arter som har færre. Hennes funn var nok en spiker i kista til hypotesen om at menstruasjon er en renselsesprosess.

Syklus og hormoner

Mengden østrogener som produseres, varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Nivået av østradiol er lavest i den tidlige fasen av syklusen like etter at menstruasjonen har startet. Mengden østradiol i blodet øker og når en topp 12–13 dager etter at menstruasjonen har startet og 1–2 dager før eggløsningen.

Østrogenene stimulerer i denne fasen oppbygging av en tjukk slimhinne i livmora, og i skjeden øker produksjonen av et vandig slim som er gjennomtrengelig for sædceller. Samtidig øker de hypofysens utskillelse av luteiniserende hormon (LH), noe som ender i en utskillelsestopp 10–12 timer før eggløsningen. Det økende nivået av LH påvirker spesielle celler (granulosaceller) slik at de brått starter å produsere progesteron framfor østradiol. Dermed faller østradiolnivået like før eggløsninga, mens progesteron stimulerer utskillelsen av follikkelstimulerende hormon (FSH) fra hypofysen. FSH når et toppnivå i forbindelse med eggløsninga. Produksjonen av progesteron øker deretter gradvis og når et toppnivå midt i lutealfasen (tida mellom eggløsning og neste menstruasjon) av menstruasjonssyklusen.

Progesteron reduserer antallet østrogenreseptorer (mottakssteder for østrogen) i livmorslimhinna og øker nedbrytinga av østradiol til inaktive stoffer. Dermed hemmes den østrogenstimulerte veksten av livmorslimhinna, som forberedes av progesteron til å ta imot et befruktet egg. Det gule legemet, som produserer progesteron i eggstokken, har en begrenset levetid dersom ikke egget befruktes og implanteres i livmoren. Uten dette faller både progesteron- og østradiolnivået brått 9–11 dager etter eggløsninga. Blodforsyninga til den nye livmorslimhinna blir dårligere, og vevet ødelegges og fjernes i form av en menstruasjonsblødning.

Renser den?

Den mest opplagte testen på om mensen kan ha en renseeffekt, er å måle bakterieinnholdet i underlivet før og etter blødninger. Også dette har Strassmann gjort. Svaret er at mensen ikke renser. Tvert imot er det større bakteriekonsentrasjon etter mensen enn før. Grunnen til høyere bakterieinnhold etter endt blødning er at blod er et godt medium for bakterie-vekst. Blant annet inneholder blod jern, som er viktig for bakterienes livssyklus. Dermed kan vi slå siste spiker i kista og sende hypotesen om menstruasjonens renseeffekt til den vitenskapelige kirkegården. Profet skal berømmes for å ha satt temaet på dagsorden, men hypotesen hennes er etter all sannsynlighet ikke riktig. Mensen renser ikke.

Energiøkonomisering

Strassmann slo seg ikke til ro med å ha vist at mensen ikke har noen renseeffekt. Hun er en meget grundig dame med mange tanker omkring menstruasjon. Blant annet har hun i løpet av mangeårige feltarbeid hos dogonfolket i Mali i Afrika spesielt studert kvinner. Der er menstruasjon en så sjelden begivenhet at kvinnene må oppholde seg i en egen menstruasjonshytte så lenge prosessen varer.5

Hun har lansert en langt mer sannsynlig hypotese på hvorfor kvinner har menstruasjon, nemlig at det handler om energiøkonomisering.2,3 Hvor mye næring og energi tapes ved å støte ut livmorslimhinna én gang i måneden ved menstruasjon, og hvor mye næring og energi ville kroppen måtte ha brukt om den skulle opprettholdt livmorslimhinna gjennom hele syklusen? Strassmann fant ut at det var energetisk billigere å bygge opp livmorslimhinna én gang i måneden og å støte den ut om man ikke var blitt gravid, enn å opprettholde den gjennom hele syklusen. Dermed har ikke selve blødningen noen funksjon, den er bare en følge av noe annet som er funksjonelt, altså energiøkonomiseringen.

Dette viser noe av forskningens dynamikk. Hypoteser om interessante og uforklarte fenomener settes fram. Deretter testes de. Noen holder vann, andre ikke. Ofte reises det nye hypoteser i denne prosessen, slik Strassmann gjorde. Om energiøkonomisering er den bakenforliggende grunnen til at kvinner har menstruasjon, vet man ikke i dag. De fleste forskere synes at Strassmanns resonnementer og forskningsresultater er rimelige, men det finnes også andre hypoteser.6,7 Slikt må vi leve med. Men én ting er sikkert: Uten menstruasjon, intet liv. Menstruasjonen viser at kvinnen er frisk og fruktbar og i stand til å videreføre sitt arvestoff.

Kilder:

1.  Profet M. Menstruation as a defense against pathogens transported by sperm. The Quarterly Review of Biology 1993; 68: 335-81.

2.  Eaton SB, Pike MC, Short RV mfl. 1994. Womens reproductive cancers in evolutionary context. The Quarterly Review of Biology 1994; 69: 353-67.

3.  Strassmann BI. The evolution of endometrial cycles and menstruation. The Quarterly Review of Biology 1996; 71: 181-220.

4.  Strassmann BI. Energy economy in the evolution of menstruation. Evolutionary Anthropology 1996; 5: 157-64. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/(SICI)1520-6505(1996)5:5%3C157::AID-EVAN4%3E3.0.CO;2-C/abstract

5.  Strassmann BI. Menstrual hut visits by Dogon women: a hormonal test distinguishes deceit from honest signaling. Behavioral Ecology 1996; 7: 304-15. http://beheco.oxfordjournals.org/content/7/3/304.short?rss=1&ssource=mfr

6.  Finn CA. Menstruation: A nonadaptive consequence of uterine evolution. The Quarterly Review of Biology 1998; 73: 163-73.

7.  Emera D, Romero R, Wagner G. The evolution of menstruation: A new model for genetic assimilation. BioEssays 2011; 34: 26-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22057551

You may also like
Ble kvitt smerter av underlivsprolaps med ”vakuumtrening”
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar