Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Den store overraskelsen – fett er sunt!

Den store overraskelsen – fett er sunt!

De siste 60 åra har myndigheter i vestlige land, ledende ernæringsforskere, mange leger og matvareindustrien bombardert publikum med budskapet om at de ved å spise ”magert”, å unngå kolesterolholdige matvarer som egg og å bruke stadig flere ”lettprodukter”, kan redusere risikoen for å rammes av hjertesykdom, kreft, og overvekt og en rekke andre helseplager.

Tekst Dag Viljen Polezsynski


Om boka

Forfatter: Nina Teicholz
Tittel: The big fat surprise. Why butter, meat, and cheese belong in a healthy diet.
Forlag: London, Melbourne: Scribe Publications Pty Ltd.; www.scribepublications.co.uk.
Utgivelsesår: 2014 (heftet, 479 sider)
ISBN: 9781922247773 (UK), 9781925113464 (e-bok)
Pris: kr 300 pluss frakt fra www.amazon.co.uk (heftet kr 550)

De få som har stilt seg skeptiske til dette budskapet, er ofte blitt imøtegått med sterke personangrep i stedet for saklig debatt. Mange har mistet forskningsbevilgninger eller til og med jobben, og mange er holdt utenfor viktige institusjoner eller er blitt kneblet i sine forsøk på en mer nyansert debatt. Dominerende medier har lojalt støttet opp under rådende oppfatninger og unngått en grundig debatt av premissene som ligger til grunn.

I likhet med nordamerikanere flest fulgte medisinsk journalist Nina Teicholz på 1990-tallet trofast myndighetenes råd om å spise lite fett, bruke olivenolje i stedet for animalsk fett og å velge fisk framfor rødt kjøtt. Hun var overbevist om at dette var best for hjertet og midjen, siden det offisielle budskapet var at et optimalt kosthold skulle prioritere magert kjøtt, frukt, grønnsaker og kornprodukter og at de sunneste fettkildene var vegetabilske oljer. Særlig viktig var å holde seg unna mettet fett fra animalske kilder.

Annonse:

Omkring 2000 flyttet hun til New York hvor hun begynte å skrive en fast spalte om restaurantmat for publikasjonen Gourmet. Hun fikk ikke refundert matutgifter og spiste derfor det kokken serverte. Snart inntok hun digre måltider med matvarer hun aldri tidligere kunne tenkt seg å putte i munnen: pateer, kjøtt i alle former, fløtesauser, kremsupper, gåselever – matvarer hun hadde unngått i hele sitt liv. Måltidene ble for henne aha-opplevelser uten like. De mettet utrolig godt og smakte deilig. Tross store porsjoner gikk hun gradvis ned i vekt, stikk i strid med ”konvensjonell visdom”. Det tok ikke lenge før hun var 4,5 kg lettere, og en legeundersøkelse viste helt normale kolesteroltall.

Redaktøren av Gourmet ga henne i oppdrag å skrive om transfettsyrer, og hennes artikkel vekket en god del oppmerksomhet og førte til en kontrakt om å skrive en bok om temaet. Hun begynte nå for alvor å studere ernæringslitteraturen. Jo dypere ned i materien hun dukket, desto klarere ble det for henne at alle ernæringsrådene hun hadde hørt om fett, ikke bare syntes å være upresise, de var fullstendig gale!

Hun leste tusenvis av forskningsrapporter, intervjuet flere hundre personer og deltok på tallrike konferanser og foredrag for å kunne fortelle den virkelige historien om hvordan de offisielle ernæringsrådene ble til. Etter ni års systematisk arbeid så boka The big fat surprise dagens lys i 2014. Dette er den grundigste og best dokumenterte boka jeg til nå har lest om hele det korthuset som dagens offisielle ernæringsråd er basert på.

Teicholz antok i utgangspunktet at den profittdrevne matvareindustrien var roten til alle våre ernæringsproblemer. Historien om vegetabilske oljer, inkludert transfettsyrer, viser hvordan industrien har oversett og forvridd forskningsfunn for å beskytte egne interesser. Imidlertid fant hun at kildene til våre feilaktige ernæringsråd var drevet fram av eksperter i noen av de institusjonene som folk flest har mest tillit til og som antas å arbeide til beste for folk flest. I kjernen til det hele fant hun at årsaken til feilinformasjonen skrev seg fra velmenende forskere som ønsket å gi raske svar på utfordringene i forbindelse med den kraftige økningen i hjertedødsfall som skjedde i vestlige land fra før 2. verdenskrig og fram mot 1960. En liten gruppe forskere med Ancel Keys (1904–2004) i spissen lanserte en rekke overbevisende argumenter for at den voldsomme økningen i hjertedød skyldtes et for høyt inntak av fett, særlig mettet fett, fordi dette syntes å forårsake en økning i befolkningens blodkolesterol.

Hypotesen om at mettet fett førte til hjertesykdom, ble akseptert lenge før den var testet i kontrollerte forsøk. Etter at forestillingene om at fett og kolesterol var godkjent av offisielle institusjoner, ble det gradvis nesten umulig å diskutere motforestillinger. De utestede hypotesene ble sementert til dogmer som publikum faktisk fulgte: Siden 1970-tallet er inntaket av frukt og grønnsaker i USA økt med 17 prosent mens energiandelen fett har falt fra 43 til 33 prosent. Dessuten har andelen mettet fett sunket.

Studier som tydelig falsifiserte hypotesen om at mettet fett og kolesterol var årsak til hjerte- og karsykdom, ble gang på gang oversett. Etter årtiers krangel ble et stort forskningsprosjekt igangsatt for å klargjøre sammenhengen mellom fettinntak og helse: Women´s Health Initiative (WHI) ledet av en forskergruppe på Universitetet i Harvard rekrutterte i 1993 hele 49 000 kvinner med forventning om å gi klar støtte til lavfettideologien. Til forskernes store overraskelse viste studien at kvinner som i 10 år hadde spist mest frukt, grønnsaker og helkorn og kuttet mest ned på rødt kjøtt og fett, verken gikk ned i vekt eller opplevde noen signifikant reduksjon i risikoen for verken hjertesykdom eller noen kreftformer.

Til tross for anbefalingene har USA de siste tiåra sett en formidabel eksplosjon i antallet diabetes, overvekt og fedme. Dette har ført til at et økende antall eksperter har innrømmet at et lavfettkosthold ikke er helsebringende og at ernæringsrådene de siste 60 åra har vært basert på grove feil. Myndighetene tviholder likevel på at rødt kjøtt er helseskadelig, i likhet med helmelk, feit ost, krem, smør, og etter hver i mindre grad, egg.

Murstein

Nina Teicholz har gjort en formidabel jobb i å lose leserne gjennom hele historien som førte til dagens ernæringsdogme. Hun bruker 10 kapitler på å forklare ”paradokset” med at høyfettkosthold historisk har vist seg å være helsebringende, hvorfor vi har motsatt oppfatning og hvorfor og hvordan lavfettkostholdet som norm ble innført i USA. Et kapittel er viet en analyse om vitenskapelige feil som er begått av fettfobiske forskere, et annet om hvordan myndighetene i Washington gikk på limpinna og godtok ”det magre budskapet”, og et tredje om hvorfor særlig kvinner og barn er utsatt for helseskader hvis de spiser for lite fett.

Et kapittel plukker også fra hverandre hele forestillingen om ”Middelhavskostholdet” som det sunneste som finnes. Begrepet er i virkeligheten en kunstig konstruksjon av noe som ikke finnes, men som ble funnet å være et pedagogisk virkemiddel for å innprente ”det gode budskap” – som altså har vist seg å være feil.

Hun analyserer problemene forbundet med syntetiske transfettsyrer, som inngikk i de første syntetiske smørerstatningene fra 1911 i form av margarin. Skandaløst nok tok det 90 år etter at slike hydrogenerte oljer ble introdusert til myndighetene anerkjente at transfettsyrer kunne være helseskadelige. Også i Norge tok det flere tiår etter publisering av de første studiene som indikerte at transfettsyrer kunne bidra til kreft og hjerte- og karsykdom, før myndighetene lovfestet å begrense innholdet i margarin. Først i 2014 er det vedtatt å fase ut slike fettsyrer fra ferdigprodukter!

Boka avslutter med et sammendrag av forskning som viser at mettet fett er helsebringende, og forfatteren avrunder med noen etiske betraktninger forbundet med inntak av animalske produkter.

Teicholz skriver så fengslende at jeg slukte den 337 siders lange teksten på noen dager. Boka inneholder totalt 456 sider inkludert vitenskapelig dokumentasjon og noteverk og et rikholdig stikkordregister på 22 sider.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar