Der villmarken suser – Femundsmarka

I 2019 er det 100 år siden en av Norges mest kjente naturforfattere, Mikkjel Fønhus (1894–1973), skrev boka Der villmarken suser. Friluftsliv påvirker helsa positivt, og forfatteren og en god venn var klare for opplevelser i et fantastisk turområde. Tørkesommeren 2018 gikk turen derfor til Femundsmarka.

Tekst og foto Rolf Bangseid

To bæringer, John Sundsby (f. 1939) og Rolf Bangseid (f. 1937), har vandret sammen i mange år i inn- og utland. I 2018 endte planleggingen opp med Femundsmarka. Planlegging er viktig når en lang tur skal gjennomføres. Hva skal man ha med seg? Hvor går ruta? Hvordan vurderes tidsbegrepet? Det er mange ting å ta hensyn til, og særlig når to herrer som er 160 år til sammen, legger ut på et slikt foretak.

Femundsmarka nasjonalpark er et område bestående av morenerygger, derav mye stein, vann, furuskog og mange nedfalte furuer som kan ha ligget der i 100 år. Nasjonalparken ble opprettet i 1971 og er det største, urørte villmarksområdet i Sør-Skandinavia. Her er det også et rikt dyreliv – med rein, moskus, bever, elg, et rikt fugleliv med sniper, heiloer og mange andre arter. Midt i dette unike området ligger innsjøen Femunden. Det er den 3. største i Norge og ligger 664 moh. Den er nærmere 6 mil lang og 235 km². Største dyp er cirka 150 meter, og mesteparten av innsjøen ligger i Engerdal kommune. Femunden har utløp i begge ender – i sør til Gløta og Femundselva, og i nord er det forbindelse med Glommavassdraget. 

Utgangspunktet for vår vandring var Elgå, endepunktet for fylkesvei 221. Herfra er det et godt utgangspunkt til Elgåhogna (1 460 moh.), det høyeste fjellet i Engerdal kommune. Det er godt å starte en slik vandring med tilstrekkelig drikke når temperaturen er nær 30 grader. Første overnattingssted fra dette utgangspunktet er Svukuriset. Det er to muligheter for å komme dit, enten å gå langs veien eller velge stien i nordøstlig retning. Vi valgte veien, som riktig nok er noe kjedelig, bortsett fra den siste delen der man møter kjerreveien fra Revlingen. 

Svukuriset er et utmerket sted for vandrere i alle aldre. Ikke minst er det meget barnevennlig. Det er en ombygd fjellgård med seterdrift, som Den norske turistforeningen (DNT) kjøpte i 1926. Stedet har plass til cirka 30 gjester og er utgangspunkt for mange veivalg. Mange blir over kanskje et par dager for å bestige Stor-Svuku (1 416 moh.). For oss var opplegget klart, og neste mål ble Røvollen. Denne vandreturen er cirka 19 km lang og går rett nord, med en aning av Femunden i vest. Det er interessant å passere nær Falkfangerhøgda, som ligger på cirka 970 moh. Særlig på 1600–1700-tallet drev hollendere med fangst av falker i dette området. For øvrig har mange steder i Norge samme navn. På grunn av lite nedbør var mange mindre tjern helt uttørret, noe som er sjeldent. 

Mye stein ble lagt under føttene på denne vandreturen. I nordenden av vannet Nedre Roasten går fylkesgrensa mellom Hedmark og Trøndelag. Herfra renner elva Røa vestover til Femunden. Neste stopp for oss var den ubetjente hytta Røvollen. Den ligger i lett skogsterreng på en gammel setervoll og har totalt overnattingsplass til 25 personer. Vanligvis er den ubetjent, men i sommermåneden er det hyttevakt der. I disse selvbetjente hyttene finner man mat som passer, og med gass og utstyr er det enkelt å lage seg gode måltider.

Den lengste etappen starter på Røvollen og går fram til Ljøsnåvollen. Etappen er på cirka 23 km i delvis ulendt terreng som krever både styrke og mot, dersom man har over 15 kg på ryggen. Også på denne ruta er det to valgmuligheter. Man kan gå til Skedbrostugan, som ligger i Sverige. De fleste velger å gå nord-vestover forbi de vakre innsjøene Nedre og Øvre Muggsjøen. Muggsjøene er nesten et lite «Sydenområde». Hvite sandstrender kan innby til en dukkert. I dette området kan man støte på moskus. I enden av sjøen har Statskog en koie, Muggsjølia, som er åpen for veifarende. Her var det seterdrift fram til 1895. Området fram til Ljøsnåvollen er veldig godt tilrettelagt, delvis med klopper opptil 100 meter lange. Ikke minst viktig er disse når det er våte myrer. 

Etter mange timers vandring var det godt å komme fram. Muggsjølia er en idyllisk seter som er drevet av en familie fra Feragen. Den er betjent om sommeren og har vært i drift siden 1800-tallet og har cirka 20 sengeplasser. Fra Feragen er det populært å sykle opp de 12 km på en steinete setervei. Elva Ljøsråa renner rett utenfor husene, og den har utspring på svensk side. 

Vår siste etappe på Femundsvandringen ble Langen gjestegård. Det er en fem timers vandring i svingete terreng, men med små høydeforskjeller. Langen er et flott utgangspunkt for mange aktiviteter. Gården har røtter fra 1730-årene og var egentlig en skysstasjon, siden den ligger nær Femunden. Her er det kanoutleie og mange tilbud, blant annet til barnefamilier. Elg og reinsdyrbiff står på menyen. Fra Langen er det cirka to kilometers vandring ned til Synnervika, som er utgangspunkt for MS Fæmund II. En båttur med Fæmund II er sterkt å anbefale. Turen fra Synnervika til Elgå tar 2 timer og 50 minutter. Da er den innom fem steder på vei sørover til endepunktet Elgå.

Vandringen vi gjennomførte, krever sitt. Det er viktig å ha god kommunikasjon. Mobiltelefonene våre ble utladet, og mange steder var det ikke dekning. Det er heller ingen folkevandring i disse områdene. I vårt tilfelle kan vi telle på to hender hvor mange vi møtte. Det hører også med til historien at det ble satt i gang en leteaksjon etter en av oss. Det skjedde sør for Muggsjølia, der vi skilte lag. Når kveldsmørket siger på, bør man ikke vandre på slike strekninger alene. Det er også mulig å velge feil sti. Den av oss det ble satt i gang leteaksjon etter, kom på avveie, men ble funnet av en hundepatrulje et døgn senere i god behold. Da var det satt inn et større korps fra Politiet, Røde Kors og Norske Redningshunder, fly og helikopter. 

Det sier noe om effektiviteten at dersom man setter i sving raske ettersøkninger, er hjelpeapparatet på plass nesten umiddelbart, og at det sendes ut mannskaper fra flere kanter. Hjelpeapparatet hadde base på Langen, og i dette tilfellet fikk det hele en lykkelig utgang. Det er grunn til å rette en stor takk til alle som deltok i aksjonen. Samtidig er dette en påminnelse til andre som også ferdes i slike områder. Skill ikke lag! Gå sammen!

Om forfatteren

Rolf Bangseid fra Oslo (f. 1937) flyttet til Bærum i 1969. Han er utdannet offiser fra Befalsskolen BSIS (1958), har studert bedriftsøkonomi på BI (1972–1973) og journalistikk i flere perioder på 1980-tallet. Siden 1959 har han jobbet med økonomi og arbeider fortsatt som revisor og regnskapsfører for egen bedrift (Robakonsult). Han har gitt ut 3 kryssordbøker og leverte kryssord til Helsemagasinet i 2018. Han arbeider også som frilansjournalist. Interesser er  friluftsliv i skog og fjell, samt menighetsarbeid. E-post: robakons@online.no