Skip to main content

Derfor er fusjonsenergi langt fra å løse «energikrisen»

Problemet med fusjonsenergi er at fusjonsreaktorer er milevis fra realitet. Én av årsakene er at netto energi som hentes ut ved teknologien, er negativ.

Tekst Dag Viljen Poleszynski Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

dag-viljen-poleszynski
Dag Viljen Poleszynski er redaktør for Helsemagasinet

Skjeggestad og Trædal omtalte i Aftenposten 14. desember en mulig «løsning på energikrisen». Biologiprofessor Dag O. Hessen er positiv. Problemet er imidlertid at realisering av fusjonsreaktorer er milevis fra å være en realitet blant annet fordi netto energi som hentes ut ved teknologien, er negativ.

Fusjonsengergi krever mer enn 130 ganger tilført energi enn det som dannes

Fusjonsenergi krever mer enn 130 ganger tilført energi enn det som dannes. For å realisere kommersiell fusjonsenergi må produksjonen fra hvert eksperiment økes tusenvis av ganger. De teknologiske problemene synes uoverstigelige, til tross for meldinger om det motsatte.

Sparing og energieffektivisering er langt mer lønnsomt og raskere å gjennomføre enn økning av ny kapasitet.

Fusjonsteknologi kan virke forlokkende, men det er liten grunn til optimisme når det gjelder å realisere kommersielle anlegg. Verdens største fusjonsforsøk (ITER) er under bygging i Frankrike til en kostnad av omkring 23 milliarder dollar, men sprekker i nøkkelkomponenter har ført til utsettelser og kostnadsoverskridelser. Financial Times varslet nylig om «historisk gjennombrudd» i fusjonsforskningen, hvilket vil si at forskere i USA for første gang skal ha lykkes i å produsere et overskudd av fusjonsenergi. Det er uansett svært langt fram før teknologien blir kommersielt tilgjengelig – trolig flere tiår.

LES OGSÅ  Energitilgangen påvirket hjernens evolusjon

Foreløpig er løsningen å spare og økonomisere

Mens vi venter på «gjennombruddet», finnes det gode alternativer vi kan ta i bruk i dag: energisparing og -økonomisering. Den amerikanske fysikeren Amory B. Lovins beregnet i 1976 at USAs økonomi kunne produsere de samme varene og tjenestene med 72% mindre bruk av energi.
Environmental Research Letters 2018; I løpet av 1975–2017 ble produksjonen så mye mer effektivt utført at energiintensiteten i USA falt til under det halve. Lovins beregnet i 2011 at fallet fram til 2050 kan fortsette slik at landet da bare vil behøve 12–15% av energien som ble tatt i bruk den gangen.

Spare- og økonomiseringspotensialet overgår langt det ny kapasitet av atomkraftverk, særlig fusjonsenergi, kan bidra med de neste tiårene. Det samme gjelder vindmøller, solpaneler og annen fornybar energiteknologi.

Sparing og energieffektivisering er langt mer lønnsomt og raskere å gjennomføre enn økning av ny kapasitet. Som eksempler på sparepotensialet kan nevnes at det allerede på 1970-tallet ble det bygget «nullenergihus», og i dag er det fullt mulig å lage «plussenergihus».

Energiers ulike effektivitet

Bensindrevne Otto-motorer hadde på 1970-tallet en energieffektivitet på 16–25%, det vil si andelen av energien som ble overført til hjulene. Elektromotorer har en effektivitet på 90%, og elbiler overfører mer enn 77% av energien til framdrift.

Hvis elektrisiteten leveres fra varmekraftverk, blir regnestykket langt dårligere: Dagens varmekraftverk basert på fossil energi utnytter bare omkring 33% av energien (de beste 45%), mens kraftvarmeverk (kjølevannet brukes som fjernvarme) har en effektivitet på omkring 80%.

Sparing og energieffektivisering er langt mer lønnsomt og raskere å gjennomføre enn økning av ny kapasitet.

Sparepærer har liten betydning

Tiltak som «sparepærer» i alle hjem har liten betydning for boligers energibruk, siden lyspærer avgir 100% av energien som varme. Effektiviteten spiller derfor lite rolle, men utelys gir langt bedre resultat. Bedre isolasjon og ny teknologi for trippelvindusglass har redusert varmegjennomgangen til rundt 0,6 W/m2K (K = temperaturforskjell i kelvin), omkring 1/7 av varmetapet gjennom enkeltglass.

LES OGSÅ  Livgivende ekstrakt fra befruktede hønseegg

Varmeveksling av luft og vann, varmepumper basert på jordvarme/vann (gulvvarme, radiatorer) er enkle teknologier og gir mye mer for pengene enn økt tilgang på energi. Slike tiltak kan innføres raskt i alle nybygg, og eldre bygninger kan  oppgraderes.

Hvorfor gjøres ikke mer på dette området?


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner