Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Det franske ”paradokset”

Det franske ”paradokset”


Fra allmennpraksis

Lege/naturlege Stig Bruset er spes. allmennmedisin. Lierskogen Legekontor har egne treningslokaler.

Dette er en annerledes historie fra allmennpraksis, ettersom jeg befinner meg på ferie på landet et sted i Frankrike. Vi har reist rundt i et par uker i en 1980-modell Citroen 2CV og spist og drukket som franskmenn. I skrivende stund bor vi på en bondegård med en rikholdig grønnsakshage med kuer og geiter som beiter i nabolaget. Vi har akkurat vært på markedet og sett et fantastisk utvalg av grønnsaker, frukt, gode oster og krydderurter. Like før vi skal i gang med å lage i stand middagen, som består av salat med varm geitost etterfulgt av hvitløksmarinert grillet kjøtt og grønnsaker, er tiden inne for en smule filosofering rundt det som er kjent som ”det franske paradoks”. 

Jeg hørte uttrykket første gang i studietiden mot slutten av 1970-tallet. Bakgrunnen var at ledende ernæringsforskere og våre forelesere på universitetet ikke fikk det til å stemme med sine teorier at man hadde så lite hjertesykdom og åreforkalkning i Frankrike. Franskmenn spiser jo tradisjonelt mye mettet fett, særlig melkefett i form av feite oster som de elsker her nede. Frankrike har en svært høy gjennomsnittsalder, mindre overvekt enn i Norge og som sagt, svært lite hjertesykdom.

Ved å kalle dette et paradoks ble det på en måte unntaket som bekreftet regelen, og man viste liten interesse for å gjennomgå egne teorier nok en gang for å lete etter feil ved hypotesen om at melkefett og mettet fett fører til hjerte- og karsykdom. I stedet studerte man andre deler av det franske kostholdet for å lete etter noe som beskyttet mot hjertesykdom og ga god helse.

En av de første kostfaktorer som ble studert, var hvitløk, som er en viktig del av kostholdet her nede. Ganske riktig viste det seg at hvitløk innehold flere stoffer som hindret åreforkalkning, og dette fikk støtte av omfattende forskning.

Annonse:

Likevel var dette ikke nok til å forklare den store forskjellen i helsetilstanden mellom franskmenn og nordeuropeere. En annen faktor som ble undersøkt, var franskmenns bruk av matoljer, særlig olivenolje. Nok en gang viste mange undersøkelser at olivenolje inneholder stoffer som beskytter mot åreforkalkning og at høyere inntak av olivenolje ga sterkere effekt. Det aller beste var kaldpresset olivenolje, som ble brukt direkte på maten, og ikke til steiking på høy varme. Solsikkeolje og rapsolje brukes også en del her nede, men likevel kunne forskerne ikke forklare hele ”det franske paradokset”. Man måtte se seg om etter enda flere forklaringer.

Oppmerksomheten ble så rettet mot franskmenns inntak av vin, og særlig rødvin viste seg å være særlig godt for hjertet, sannsynligvis på grunn av sitt høye inntak av antioksidanter. Et glass om dagen for kvinner og to glass for menn så ut til å være en optimal dose. Dette var litt av et gjennombrudd i forhold til tidligere anbefalinger om at selv små mengder alkohol var skadelig. Som praktiserende lege var det underlig å komme i den situasjon at det var dårlig faglig håndverk ikke å opplyse pasienter om at vin er sunt for hjertet. Likevel manglet det noe for å forklare paradokset.

Er forklaringen på ”det franske paradoks” tilstrekkelig dokumentert ved at kostholdet her nede inneholder en rekke andre faktorer som beskytter mot hjerte- og karsykdom? Det finnes en mulig forklaring til – nemlig at det ikke eksisterer noe ”paradoks”.

Forrige sommer tilbrakte vi i masaienes hjemland i Tanzania, og masaiene har verdens høyeste inntak av melkefett. Omtrent to tredeler av deres energiinntak stammer fra fett, hvorav det meste er mettet ettersom de er kvegfolk. Masaiene er nesten unntak, slanke og forekomsten av hjerte- og karsykdom er ekstremt lavt. Forskning fra de siste årene synes å bekrefte de samme observasjonene. Nå frikjenner selv de mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftene melkefett fra å være helseskadelig.

Kan det hende at franskmenn har god helse på grunn av, og ikke på tross av, høyt inntak av fete melkeprodukter og at det ikke eksisterer noe paradoks? I mellomtiden er middagen blitt ferdig, og jeg spiser som franskmenn med god samvittighet, men med ett unntak. Fransk frokost er elendig med hvitt brød, syltetøy og søte croissanter. Takke meg til egg og skinke!

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar