Skip to main content

Det livsviktige skjoldkjertelhormonet

Skjoldkjertelhormonet trijodtyronin (T3) dannes fra tyroksin (T4) og regulerer stoffskiftet i alle kroppens celler, inkludert hjernecellene. Både for lite og for mye T3 fører til en rekke helseplager, både ved direkte virkninger på kroppens celler og indirekte ved at konsentrasjonen av T3 påvirker andre hormoner i kroppen.

Tekst Dag Viljen Poleszynski  

Hormonskolen
På skolen lærer vi dessverre ikke hvordan vi bør spise for å bli friskest mulig. I denne artikkelserien diskuterer vi prinsipper og fakta som vi mener at alle bør kjenne til uansett utdanningsbakgrunn.

1. Ta kontroll over hormonbalansen din!
2. Insulin – vårt viktigste lagringshormon
3. Appetittregulering – en komplisert mekanisme
4. Testosteron – et nøkkelhormon
5. Veksthormon holder kroppen ung
6. Antialdringshormonet DHEA
7. Det livsviktige skjoldkjertelhormonet
8. Progesteron og østrogen
9. Stress kan gjøre deg syk, eldre og overvektig
10. Kosttilskudd mot stress

De som lider av hypotyreose, har enten for lite skjoldkjertelhormoner eller får ikke ønsket effekt av dem. Hypotyreose framskynder aldringsprosessen og gir sterkt nedsatt livskvalitet og er følgelig verd å ta på alvor.

Som ved sukkersyke finnes to typer feilregulering også av dette hormonet, hvorav den mest kjente (type 1) identifiseres ved blodprøve. Har man mindre enn optimal konsentrasjon av skjoldkjertelhormonet T3/T4 og mye av det hormonet (TSH, tyroideastimulerende hormon) som stimulerer skjoldkjertelen til å danne dem, er diagnosen lett å fastslå: Da lider man av hypotyreose eller lavt stoffskifte. Et vanlig symptom er at man binder vann i kroppen og har lett for å gå opp i vekt. Virkningen av skjoldkjertelhormoner på basalstoffskiftet er vist i figuren nedenfor.

LES OGSÅ  Aviva-metoden – en naturlig vei til hormonell helse
skjoldkjertel - kurve som viser basalstoffskiftet

Den viser at små endringer i produksjonen av T3/T4 kan gi store endringer i stoffskiftet, noe som igjen påvirker alle celler i kroppen og kroppsvekta.

Mangel på skjoldkjertelhormoner har store konsekvenser for barns utvikling og vekst, jf. nedenstående illustrasjon.

kurve som viser vekstkurve for barn

Figuren illustrerer at barn som har lite hormoner, ikke bare får hemmet vekst og blir små for alderen, men også kan bli mentalt tilbakestående.

De som har for mye T3/T4 i blodet, har gjerne et forhøyet stoffskifte. Selv om de spiser mer enn andre, har de vanskelig for å legge på seg, sover lite og har ofte forhøyet puls.

En mindre kjent variant av stoffskiftesykdom kjennetegnes ved at man kan ha normale blodprøver, men likevel lider av en form for hypotyreose (for lavt stoffskifte), er blitt kalt type 2 (se egen sak). Totalt har klinikere funnet mer enn 100 ulike symptomer som kan være følger av hypotyreose.

Blodprøver

Ved mistanke om hypotyreose anbefales å ta følgende blodprøver:

Referanseverdier*

Fritt T4

FT4 = 8-21 pmol/l)

Fritt T3

FT3 = 3,6-8,3 pmol/l)

TSH

0,5-3,6 mU/l)

TBG

12-28 mg/l

ANTI-TPO

< 35 kU/l

Revers T3

0,14-0,54 nmol/l

*Gjelder voksne (bortsett fra RT3)
(Referanseverdier fra Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus).

Gammel kunnskap

Den medisinske kunnskapen om symptomene ved lavt stoffskifte har vært kjent i mer enn 135 år:1, s. 2-5 I 1875 presenterte Sir William Gull den første rapporten om hypotyreose hos voksne til Det kliniske selskapet i London (CSL). Tretten år seinere (1888) ble symptomene og de kliniske manifestasjonene av sykdommen utførlig beskrevet av en komité nedsatt av CSL i en utfyllende rapport,2 som da  kalte tilstanden myksødem.

Myksødem ble avledet av det greske ordet myx, som betyr mucin eller ødem (svelling). Tilstanden ble diagnostisert etter at legen William Ord i 1878 hadde obdusert en middelaldersk kvinne som døde av hypotyreose. Han fikk hjelp av kjemikeren William Dobson Halliburton til å finne årsaken til opphovningen, som ble funnet å skyldes en abnormt stor opphopning av mucin under huden.3

Mucin tilhører en gruppe geldannende molekyler som består av glykosylert protein og dannes i epitelvev (celler som kler kroppens overflater).4 Tilstanden kjennetegnes ved avsetninger av glukosaminglykaner, hyaluronsyre og andre mukopolysakkarider.5

I ekstreme tilfeller fører hypotyreose til stor væskeansamling i ansiktet, armer og bein, jf. illustrasjonen nedenfor. Kilde: Wikipedia

Hypotyreose kan på mange måter sammenliknes med sukkersyke eller diabetes, som kan inndeles i henholdsvis type 1 og 2. De som lider av diabetes type 1, skiller ut enten for lite insulin fra bukspyttkjertelen eller mangler helt insulin. De med type 2 har nok insulin, men cellene er mindre følsomme for det. Omkring 90 prosent av alle sukkersyke har type 2, tidligere kalt aldersdiabetes eller ikke-insulinkrevende sukkersyke.

En annen likhet med sukkersyke er at hypotyreose også kan skyldes at cellene ikke får tilstrekkelige hormonelle signaler, i dette tilfelle fra hormonet tyroksin (T4) eller det aktive hormonet trijodtyronin (T3). Alle hormoner skilles ut av kjertler, i dette tilfellet fra skjoldkjertelen ved strupehodet. At hypotyreose type 2 er vanlig, er ikke så godt kjent som ved sukkersyke (diabetes type 2). Manglende kunnskaper skaper problemer for mange pasienter som har normale blodprøver, men hvor cellene likevel – som ved diabetes type 2 – ikke reagerer slik de skal på mengden T3 (trijodtyronin) som tilføres via blodet.

Myksødem eller hypotyreose, som det i dag kalles, skyldes en for lav produksjon av skjoldkjertelhormoner, som styrer energiomsetningen i nesten alle kroppens celler. Blant karakteristiske symptomer la den britiske rapporten særlig vekt på det lett gjenkjennelige, karakteriske ”måneansiktet” til mange pasienter. Med sviktende hormonproduksjon fikk de med økende alder et stadig mer ”oppblåst” ansikt med pløser under øynene, hoven hals og gradvis tiltakende overvekt og vannansamling i lemmene. Fotografier fra den gangen viser pasienter med så karakteristiske trekk at diagnosen lett ga seg selv.

Eksempler på miljøgifter som hemmer skjoldkjertelen

1. Pesticider (sprøytemidler) i landbruket
Amider, benzonitril, karbamater, klorfenoksisyrer (2,4-D), organklorider (aldrin, DDT, DDE, heptaklor, lindan), organfosfater (malation, metylpartion), pyretroider, pyridonoksider, thiokarbamater (zineb), thiourea, triaziner, triazoler

2. Industrikjemikalier
Klordioksid (karbondioksid), tungmetaller (aluminium, kadmium, bly, kvikksølv), radioaktivt jod, hydroksipyridiner, ftalater (plastmykgjørere), polisykliske aromastoffer, polyhalogenater (dioksiner, furaner, PCBer, osv.), polyhydroksiderivater, pentaklorfenoler, svovelholdige organiske stoffer, vinylacetater.

3. Mistenkte eller uidentifiserte miljøfaktorer i fisk, sel, and, osv.
Andre kjemikalier (midler mot skadedyr)

4. Kloreddik, bromacil, DCPA, fibronil, pendimetalin, perbutryn, tridimefon, trifluradin, osv.
For en komplett liste, se Starr M., 2007: 234-6

Regulering av stoffskiftet

Skjoldkjertelen er lokalisert på strupehodet foran på halsen og kan ha ulik størrelse (ved struma vokser den for å kompensere for jodmangel). Kjertelen består av en rekke follikler (blærer) avgrenset av celler som tar opp jod og lager tyroglobulin, et protein som inneholder skjoldkjertelhormonet. Cellene skiller ut proteinet i hulrommet, hvorfra de gjenopptas og skilles ut som T3 og T4 til blodet når cellene stimuleres av TSH (tyroideastimulerende hormon).

Det er følgelig TSH som regulerer produksjonen av hormoner i skjoldkjertelen. Dette hormonet skilles ut fra hypofysen etter signal fra hypotalamus, som skiller ut et utløserhormon som kalles TRH (tyrotropinutløsende hormon). Utskillelsen av TRH hemmes av TSH ved en tilbakekoblingsmekanisme, som vist i figuren nedenfor.

Figuren illustrerer at TRH skilles ut fra hypotalamus, et lite peptid som fraktes til hypofysens baklapp via portårene. Der dannes TSH, et stort glykoprotein som binder seg til follikkelcellene i skjoldkjertelen, som stimulerer til produksjon og utsendelse av T4 og T3. Skjoldkjertelhormoner fraktes via blodet og påvirker alle cellene i hele kroppen.

Hvis konsentrasjonen av TSH er høy og nivået av skjoldkjertelhormoner normalt, betyr det at kjertelen stimuleres til å danne mer T3/T4. Dette kan være en indikasjon på hypotyreose, noe som kan føre til at kjertelen vokser og gir struma. Målet ved tilskudd av skjoldkjertelhormoner er at TSH-konsentrasjon ligger på ca. 1 mU/L.

Konsentrasjonen av skjoldkjertelhormoner kan imidlertid variere med mer enn 100 prosent og likevel være ”normal” fordi det hormonnivået som er forenlig med god helse, varierer fra person til person. Det kan også oppstå tegn på høyt stoffskifte hvis blodverdiene befinner seg i øvre normalområde, noe som blant annet gir utslag i varmefølelse, forhøyet kroppstemperatur, høy puls, hjertebank, lett skjelving på hendene og løs avføring. Ved påviste antistoffer mot skjoldkjertelen kan først produksjonen av skjoldkjertelhormon øke på grunn av inflammasjon, og i neste fase kan man få kronisk nedsatt hormonproduksjon fordi de hormonproduserende cellene er ødelagt eller blokkert.

Produksjonen av hormoner fra skjoldkjertelen reguleres i samspill med hypofysen og hypotalamus via gjensidige tilbakekoplingsmekanismer. Fritt T4 omdannes i cellene (intracellulært) til fritt T3. Over 99,9 % av T4 i plasma er proteinbundet, hovedsakelig til TBG (tyreoideabindende globulin). Bare den ubundne delen har biologiske virkninger. Mens konsentrasjonen av total T4 varierer med mengden av bindeproteiner, endres den frie fraksjonen av T4 lite ved proteinendringer.

Mesteparten av T3 transporteres i plasma hovedsakelig bundet tyreoideabindende globulin (TBG). Den frie fraksjonen utgjør bare om lag 0,3 prosent av den totale mengden, men det er dette som går inn i målcellene (intracellulært) og har biologisk effekt. Konsentrasjonen av TBG og total T3 varierer. Den frie fraksjonen av T3 vil imidlertid være uendret og er således et bedre mål på skjoldkjertelfunksjonen enn total T3.

Målinger

Tyroideasenteret på Hormonlaboratoriet ved Universitetssykehuset i Oslo måler som regel TSH for å vurdere skjoldkjertelens funksjon. Ved høy eller lav TSH samtidig med normale verdier for FT4 og FT3 (F = fritt) kan det foreligge subklinisk hypo- eller hypertyreose.
Dr.med. Helge C. Oftebro var tidligere ansatt ved hormonlaboratoriet, Aker sykehus, og er spesialist på hypotyreose, jf. www.oftebrohelse.no. Oftebro holder foredrag blant annet for Norsk Thyreoideaforbund10 og er en foregangsmann på hormonbehandling. Han forskriver både T3/T4 og andre hormoner, veileder om ernæring og kosttilskudd, fysisk aktivitet og mestring av hverdagsliv og høytider.
Andre nyttige internettadresser: www.thyro.net, www.brodabarnes.org, www.thyroiduk.org.uk/tuk/index.html, www.hormonesonline.com 

Hjelp til selvhjelp

Hypotyreose kan være årsak til en rekke sykdommer, fra overvekt og diabetes til hjerte- og karsykdom, kreft og mentale lidelser. Mange som har problemer med å få forståelse for sine problemer kan undersøke seg selv med de metodene vi har beskrevet. Generelt anbefales følgende:

1. Hvis du har kliniske tegn til hypotyreose, er en indikasjon på hvorvidt du har for lite skjoldkjertelhormon temperaturen om morgenen. Følg instruksen for måling utarbeidet av Broda O. Barnes: Mål morgentemperaturen (tre dager på rad for kvinner) under armhulen eller i rektum. En temperatur lavere enn 36,6 °C under armhulen eller under 37 °C i rektum indikerer at stoffskiftet er lavere enn optimalt.

2. Analyser kostholdet og eliminer alle matvarer som kan hemme skjoldkjertelen (soya, kålplanter, fluorider) og tilfør kofaktorer som inngår i produksjonen av skjoldkjertelhormonet: jod (fisk, fiskeprodukter, tangmel), fullverdig protein (animalsk), et bredspektret kosttilskudd med vitamin A (tran), selen (200-300 µg/d) og kobber (2-3 mg/d). Stimulerer skjoldkjertelen med 2-3 spiseskjeer kokosfett per dag.

3. Bytt ut klorprodukter til reingjøring med klorfrie varianter. Dersom du svømmer inne, finn en hall som renser vannet uten eller med minst mulig klor eller brom (noen bruker UV-bestråling).

3. En avgiftningskur anbefales alle som lever i et forurenset miljø.6,7 Dette kan gjøre cellenes reseptorer mer følsomme, slik at enkelte ikke behøver tilskudd av hormoner.

4. Dersom symptomene vedvarer flere måneder, anbefales å oppsøke lege. Ta med alle dine målinger. Be om kontroll av reflekser, undersøkelse av fysiske tegn og symptomer, eventuelt rekvirer en prøve av basalstoffskiftet. Hvis han stiller seg avvisende, finn en annen lege.

5. Be din fastlege om å søke registreringsfritak for import av kjertelpreparater fra en anerkjent leverandør, slik som Western Research Laboratories i Tempe, Arizona.8 Hvis din fastlege ikke vil søke om registreringsfritak, kan du be om å starte med syntetiske hormoner (T3/T4), noe de fleste leger er bedre kjent med. Hvis du seinere får tak i naturlige hormontilskudd, erstatter du gradvis de syntetiske hormonene med dem.

Lesetips
De som ønsker å sette seg inn i flere detaljer om hypotyreose, bør ved siden av boka til Mark Starr (2007) lese denne:
Kharrazian D. Why do I still have thyroid sympotoms? when my lab tests are normal. New York: Morgan James Publishing, LLC, 2010. 316 sider med 418 kildehenvisninger og fyldig stikkordliste. Boka selges på Amazon og koster fra £9-18 (ca kr 100-200), jf. http://www.amazon.co.uk/s/ref=nb_sb_ss_i_0_7?url=search-alias%3Dstripbooks &field-keywords=datis+kharrazian&sprefix=Datis+K%2Cstripbooks%2C318.

Les også: Hypotyreose 2 – et økende problem?

Kilder:

1.  Starr M. Hypothyroidism type 2. The epidemic. Columbia, MO: Mark Starr Trust, 2. utgave 2007.

2.  Report of a Committee of The Clinical Society of London to investigate the subject of myxedema. Transactions Clinical Society London 1888; vol. 21(suppl.).

3.  Halleburton WD. Mucin in myxædema: Further analysis, utgave 1. Journal of pathology and bacterioloy 1892;

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Mucin

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Myxedema

6.  Poleszynski DV. Trenger vi å avgiftes? VOF 2012; 4 (3): 50-5.

7.  Mysterud I. Effektiv avgiftning med mineraler. VOF 2012; 4 (3): 56-60.

8.  www.wrlonline.no; www.westernresearchlaboratories.com/.

9.  Bruker-Davies F. Effects of environmental synthetic chemicals on thyroid function. Thyroid 1998; 8: 827-56.

10.  http://www.stoffskifte.org/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner