Det moralske argumentet i klimadebatten

Det er politisk og økonomisk problematisk å få til et ”grønt skifte”. Vi må imidlertid ikke la moralske argumenter få en så dominerende plass at de ødelegger for både den faglige og den politiske debatten.

Tekst Per Arne Bjørkum

Denne kronikken er bearbeidet fra et innlegg som har stått på trykk i Aftenposten.¹

Et ”grønt skifte” eller ”en grønn omstilling” betyr generelt forandring av verdenssamfunnet i mer miljøvennlig retning.² Det er vanlig å begrunne tiltak for et grønt skifte med at de er nødvendige for å redde menneskeheten. Partiet Rødt bruker det som begrunnelse for at Norge må stoppe all produksjon av olje og gass innen 2030. Moralske argumenter veier tungt i offentlig debatt. De er av annen karakter enn faglige analyser og har en tendens til å kunne dominere debatter. Hvis de er gyldige, bør de det. Hvis de ikke er gyldige, bør de det ikke. 

I filosofien har man etablert et kriterium for å avgjøre hvorvidt et moralsk argument er gyldig eller ikke. Det kan spores tilbake til Immanuel Kant (1724–1804) og omtales som ”det kategoriske imperativ” og lyder slik: ”Begrunnelsen for dine handlinger skal kunne gjøres til en allmenngyldig lov”. Dette innebærer at man oppriktig skal kunne ønske at alle tenker og gjør som deg uten at noen påføres mulige skader. Kan man ikke det, kan man bare opprettholde den moralske begrunnelsen under forutsetning av at ikke alle sier seg enige. Men da kan man heller ikke uten videre bruke den i diskusjoner med andre. 

Alle moralske argumenter kan med fordel utsettes for en tilsvarende test. Hvis vi bruker denne tenkningen på forslaget til Rødt, blir spørsmålet: Ønsker dere at alle olje- og gassproduserende nasjoner gjør som Norge og kutter all produksjon av olje og gass innen 2030?

Relevansen til moralske begrunnelser for en rask avvikling av petroleumsindustrien er også avhengig av at vår nåværende forståelse av situasjonen er korrekt. Det er ikke gitt. Det har sett bekmørkt ut før for klimaet, også i moderne tid. 

Dommedagsprofetier

På 1970-tallet var det stor enighet blant et dominerende forskermiljø om at verden sto overfor en miljøkatastrofe, en global matvarekrise og at over halvparten av verdens dyrearter ville dø ut innen år 2000.³ Biolog og Nobelprisvinner George Wald (1906–1997) mente at ”sivilisasjonen ville opphøre i løpet av 15 til 30 år med mindre man umiddelbart satte i gang tiltak for å bøte på problemene som menneskeheten stod overfor”.³ Magasinet Life skrev at ”Innen 1985 vil luftforurensingen redusere mengden sol som når ned til bakken til halvparten”.³ Begge tok feil. Historien lærer oss at naturvitenskapen har mer enn nok med å forstå nå-situasjonen.

De siste 20–30 årene har vi sett tilsvarende mistrøstige utsagn om hva vi har i vente. Naturvitenskapen kan i noen sammenhenger brukes til å forutsi hva framtiden vil bringe. Vi kan si nokså presist hvor planetene – og derfor jorda 

– vil befinne seg om 100 år. Det er fordi
vi har oppdaget et mønster. Når det gjel-
der klima, kan vi ikke vise til et repe-terende mønster på den tidsskalaen det her er snakk om. Temperaturutviklingen de neste tiårene er derfor mer usikker enn vi skulle ønske. 

Rom for idealisme

Det er uansett legitimt å være overbevist om at man er med på å redde verden. Det er rikelig rom – særlig utenom politiske partier – for idealistiske aktivister. I likhet med forskere har de en unik evne til å sette søkelys på viktige enkeltsaker i samtiden. Det er vi andre som må sørge for balansen. Men da bør vi ikke la noen mennesker – eller grupper – få så mye anerkjennende oppmerksomhet at de som sier dem imot, framstår som umoralske – individer som er til bry. Historien lærer oss at hvis man havner i en slik situasjon og den får utvikle seg, går det alvorlig galt, og det kan skje brått (ref. forfølgelse av minoriteter og ideologiske revolusjoner). Moralske argumenter må derfor brukes med aktsomhet.

Naturvitenskapelig skolerte, og i denne sammenheng klimaforskere, er alltid forpliktet til å tenke gjennom mulig misbruk av resultatene. De må imidlertid ikke la moralske betraktninger påvirke det de forsker på eller hvordan resultatene formidles.

Inntil videre finnes det dessuten ikke et allmenngyldig moralsk argument for hva som er riktig å gjøre for å redde menneskeheten fra en mulig undergang på grunn av klimaendringer. Vi bør derfor ikke, noe det er tendenser til, la moralske argumenter trumfe faglige analyser og/eller politiske vurderinger om hvordan vi best skal få til et grønt skifte. Tillater vi det, risikerer vi i beste fall å kjøre oss fast. 

Kilder:

1. Bjørkum PA. Det moralske argumentet i klimadebatten. Aftenposten 24.12.2019: 27. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/y3pmQg/det-moralske-argumentet-i-klimadebatten-per-arne-bjoerkum

2. Olerud K. Grønt skifte. Store norske leksikon 11.2.2019. https://snl.no/gr%C3%B8nt_skifte (15.1.2019).

3. McAfee A. More from less. New York, NY: Scribner Book Company, 2019.