Sunn tarm, sunn vekt! Forbindelsen mellom tarmen og hjernen spiller en avgjørende rolle i matavhengighet og spiseforstyrrelser.

Studier viser likheter i mønstre i tarmfloraen mellom mennesker og mus med tvangsmessig spiseatferd, inkludert økte mengder av proteobakterier og reduserte mengder av aktinobakterier og Blautia.

Tarmfloraen kan produsere stoffer som påvirker appetitt og humør.

Tarm-hjerne-aksen, forbindelsen mellom tarmen og hjernen, spiller en avgjørende rolle i matavhengighet og spiseforstyrrelser. Tarmfloraen kan produsere stoffer som påvirker appetitt og humør, og potensielt påvirke spiseatferd gjennom vagusnerven.

Tarmflora og dopamin

Forskning har identifisert distinkte nervebaner for fett- og sukkertrang med opprinnelse i tarmen. Når de aktiveres samtidig, fører disse banene til økt dopaminfrigjøring, noe som igjen kan føre til overspising.

Akkermansia muciniphila, en gunstig tarmbakterie, er forbundet med forbedret metabolsk helse og vektkontroll. Den forbedrer funksjonen til tarmbarrieren, reduserer betennelse og kan bidra til å regulere appetitten gjennom effekter som likner på GLP-1-medikamenter (”slankemedikamenter”).

Å helbrede tarmfloraen kan bidra til å bryte matavhengigheten. Stimulering av gunstige oksygenintolerante bakterier styrker tarmforsvaret, mens ubalanser kan føre til lekk tarmsyndrom og bidra til overspising.

Dette er hovedinnholdet i en artikkel av den amerikanske osteopaten Joseph Mercola 26. august.

Vår kommentar:

Tilstanden i tarmen er viktig for mange helseplager og sykdommer. Forskning klarlegger stadig nye biter i dette enorme puslespillet.

Uansett er det viktig å være oppmerksom på alt som kan skade tarmfloraen, enten det dreier seg om antibiotika, kvikksølv, tilsetningsstoffer som karragenan eller sukker og andre faktorer i kosten. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Tarmbakterier hos folkegrupper i Himalaya
Kunstige søtstoffer giftige for tarmbakterier
Tarmbakterier fra avføring bedre enn antibiotika
Stort mangfold av tarmbakterier hos urbefolkninger