Kategorier
Siste innlegg
Doktor i naturopati i USA og Canada
I Norge er legeutdanningen lik ved fire universiteter. Etter turnus kan leger spesialisere seg og/eller ta en medisinsk doktorgrad. USA og Canada godkjenner doktor i naturopati (NMD) og osteopati (DO) med minst like lang studietid som norsk legestudium. Naturopatiske leger lærer om forebyggende helsearbeid og naturlige helbredelsesmetoder, inkludert ernæring. Det er på tide å innføre en ny legeutdanning etter mønster av USA og Canada. Vi ser nærmere på hva faget naturopati innebærer.
Tekst Dag Viljen Poleszynski
I USA opprettet naturopatiske skoler et akkrediteringsorgan (AANMC) for godkjenning av naturopatistudiet. Organet har åtte medlemmer i USA, Canada og Puerto Rico. Rådet for naturopatisk medisinsk utdanning (CNME) skal sikre kvaliteten på naturopatisk utdanning, og godkjenning gir naturopatiske leger rett til å praktisere som lege i USA og Canada. Totalt kan en doktor i naturopati (ND) bli godkjent i 26 stater i USA (inkludert Puerto Rico, Washington D.C. og USAs jomfruøyer) og 6 provinser og territorier i Canada (Alberta, Britisk Columbia, Manitoba, Ontario, Saskatchewan, Nordvestterritoriene).
Hvordan bli en naturopatisk lege
Legestudiet i USA/Canada skiller seg fra det norske ved at man først må ha en bachelorgrad i fag som biologi, kjemi, ernæring, anatomi, fysiologi og psykologi. I Norge er legestudiet normert til 6–6 ½ år, altså noe kortere enn i USA, og tilbys ved fire universiteter. I USA har studentene i naturopatisk medisin ikke sommerferie, men har 16 ukers undervisning per semester og 1–2 uker fri før neste semester. I tillegg går man 26–28 timer på forelesninger og har pasientbehandlinger, som fører til nærmere 40 timer i uka.
En bachelorgrad tar i USA normalt tre år. Deretter gjennomgår kvalifiserte kandidater til naturopatisk lege et fireårig studium, til sammen sju år. Nasjonalt universitet for helsevitenskap (NUHS) stiller detaljerte krav til formell utdanning. Studenter må søke på nett og betale et gebyr på $55 og vedlegge utskrift av tidligere høgskole-/universitetsutdanning før de blir innkalt til et intervju. Blir man funnet kvalifisert, betaler man et depositum på $225 før studiestart. Semestrene starter i september, januar og mai hvert år.
Nordmenn som ønsker å utdanne seg til naturopatisk lege, får ingen støtte fra Norge og blir heller ikke godkjent som lege etter avsluttet studium. Derfor finnes det svært få slike leger her hjemme. En slik dyktig lege er Oddveig Myhre (f. 1968), som ble ferdig NMD i 2006 ved Southwest College of Naturopathic Medicine i Arizona og som senere er blitt til Sonoran universitet. Myhre har også en mastergrad i nevroimmunologi fra Arizona State University (2002) og en mastergrad innenfor mat og landbruk fra Chatham University (2014).
Etter 22 år i USA (1992–2014) flyttet hun hjem til Norge og praktiserer nå som naturterapeut ved Optimalhelse Senter Skien ved siden at hun underviser på Tunsberg Medisinske Skole i Tønsberg. Til tross for at hun har en mer vesentlig grundigere utdanning enn vanlige leger i Norge, er hun ikke godkjent lege og har følgelig heller ikke driftstilskudd.
I USA administrerer et uavhengig ideelt råd lisens/registrering av naturopatiske leger. De må bestå en eksamen for å praktisere som naturlege (ND) i de statene som tillater det. Hver stat har sitt råd, noe som gjør at praksis for godkjenning varierer. Myhre måtte følge reglene vedtatt i Arizona.
Figur 1. Regulering av naturopatisk legeutdanning i USA/Canada.
Pensum og undervisning
En sammenlikning mellom naturopatisk og skolemedisinsk utdanning er vist i tabell 1 med eksempler fra to kjente studiesteder USA.
Tabellen viser at naturopatiske skoler har omtrent like mange timers undervisning som konvensjonelle studiesteder. Etter min oppfatning er godkjente naturopatiske leger langt bedre kvalifisert til å drive forebyggende og årsaksrettet helsehjelp enn konvensjonelle leger.
Tabell 1. Naturopatisk versus skolemedisinsk utdanning i USA (fag og timetall*)
Fagkrets | National College of Naturopatic Medicine | Bastyr University (naturopati) | Medisink utdanning ved fakultet | |||
Johns Hopkins | Mayo | Yale | Stanford | |||
Basalmedisin/kliniske vitenskaper1 | 2070 | 1891 | 1794 | 1640 | 1457 | 1401 |
Praksis/allopatisk terapi2 | 1974 | 1959 | 3260 | 3080 | 2040** | 3840 |
Naturopatisk terapi3 | 492 | 335 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Terapeutisk ernæring | 144 | 138 | 17 | valgfri fagkrets | ||
Rådgivning | 144 | 158 | 04 | 04 | 04 | 04 |
Totalt timetall | 4824 | 4481 | 5071 | 4720 | 3497** | 5241 |
*Kilde: 1988 Curriculum Directory of the Association of American Medical Colleges, American Association of Naturopathic Physicians, P.O. Box 20386 Seattle, WA 98102. **I tillegg skrives en oppgave (thesis). 1) Anatomi, cellebiologi, fysiologi, patologi, nevrologi/klinisk/fysisk diagnose, histologi, genetikk, biokjemi, farmakologi, laboratoriediagnose, farmakognosi, biostatistikk, epidemiologi, offentlig helse, historie, filosofi, etikk, forskning og annet kursarbeid. 2) Inkludert forelesninger og klinisk instruksjon i hudsykdommer, allmennmedisin, psykiatri, indremedisin, radiologi, pediatri, fødselshjelp, gynekologi, nevrologi, kirurgi (mindre operative inngrep), øyesykdommer og kliniske valgfag. 3) Urtemedisin, homeopati, orientalsk medisin, hydroterapi, naturopatisk manipulasjonsterapi. 4) Inkludert under psykiatri ovenfor.
Konvensjonell versus naturmedisinsk behandling
Norske leger kan velge mellom 26 spesialiteter,1 men ikke innen felt som minner om det naturopatiske leger lærer, nedenfor omtalt med en del eksempler. Spesialistene læres opp i det som anses å være «den rette lære». Leger som ønsker en mer helhetlig tilnærming, må lære seg slike ferdigheter på egenhånd. Dette gjelder blant annet ernæringsmedisin, der leger lærer svært lite under utdanningen i medisin (se egen sak).
Forskjellen på konvensjonelle og naturmedisinske metoder er ofte store og blir spesielt tydelig når man sammenligner behandling av kreft (tabell 2). Dette er kanskje noe av grunnen til at flere søker hjelp i andre land, deriblant i USA, for mer naturmedisinsk og personlig tilrettelagt kreftbehandling.
Tabell 2. Konvensjonell versus naturmedisinsk tilnærming
Dimensjoner | Konvensjonelt | Naturmedisinsk |
Pasientrollen | Passiv mottaker. | Aktivt medvirkende, utforskende. |
Legerollen | Legen bestemmer terapi. | Legen opplæres til å gi pasientene råd, slik at de bedre kan ta vare på egen helse. |
Undersøkelser | Analyse av blod/urin, palpering, MRI, PET/CT, røntgen, journalopptak. | Henvise til biokjemiske prøver; mørkemikroskopi, vitamin- og mineralstatus, pulsdiagnose, ansikt- og tungeanalyse, m.m. Naturopater blir også trent i å se på negler, hår, hud, linjer i fjeset, taletempo, osv. Slik informasjon brukes til valg av behandling (urter, homøopati og/eller kinesisk medisin) |
Forbehandling av pasienten | Samtale om behandlingen | Psyko-/familieterapi, visualisering, egenstudier, råd om diett, mosjon, m.v. |
Protokoll for avgiftning | Røykekutt anbefales. | Røykekutt, fjerne amalgam/sanere rotfylte tenner, oppregulere leverenzymer, ernæringsreform, kosttilskudd per os og i. v., kaffeklyster, feberterapi, saftfaste, badstue. |
Mulige terapivalg ved kreft | Cellegifter, stråleterapi, hormoner, kirurgi, immunterapi. | Ortomolekylær terapi, homøopati, urtemedisiner, nosoder, HOT (hematogen oksygenterapi), oksygenterapi (von Ardenne), osonterapi, laser, magnet- og hydroterapi, ultralyd, massasje, nevralterapi, misteltein. Intravenøst næringstilskudd (f.eks.vitamin C) og hydrogenterapi (H2O2) inngår. |
Virkninger av valgt terapi | Nedbryter kreftcellene, men svekker organismen. | Nedbryter kreftcellene; oppbyggende for immunapparatet og resten av organismen. |
Ernæringstilbud til pasienten | Natrium/glukosedrypp, normal-/sykehuskost. | Blodtypediett, råkost/vegandiett, makrobiotikk, saftfaste; biodynamisk/økologisk dyrket mat, kosttilskudd, druesaft/vin. |
Kirurgisk inngrep | Ingen forbehandling; radikal/palliativ kirurgi. | Forbehandling (vitamin C) og minimalisert kirurgi (f.eks. lumpektomi).. Forbehandling er rettet mot å fjerne miljøgifter, styrke immunforsvaret og «lade opp» med vitaminer som A, C og E samt sink, selen og aminosyrer. |
Rådgivning etter avsluttet behandling | Friskmelde (lev som før). Utskrive (hjemmehjelp). Etterkontroll. | Livsstilsråd for å styrke immunapparatet, gruppeterapi, livslange studier/læring. Periodevis etterbehandling og kontroll. |
Betales av | Staten (Trygdekassen) | Pasienten (evt. egen forsikring) |
Våre anbefalinger
I USA anerkjennes både osteopater og naturmedisinske leger i en rekke delstater. Deres pensum avviker fra det norske legestudenter lærer ved å være mer årsaksrettet og at de foretrekker naturmidler og naturlige metoder der det er mest hensiktsmessig. De har også tilgang på konvensjonelle medikamenter, som noen ganger kan være nødvendige for å dempe smerter eller annet illebefinnende.
Mange av metodene som naturopatiske leger bruker, kan virke fremmede for konvensjonelle leger, men de er både basert på århundrer med kliniske erfaringer og nyere, kontrollerte studier. Jeg har truffet flere slike leger på internasjonale konferanser, og de har imponert meg med sine dyptgående kunnskaper og gode resultater med pasienter. Intravenøs behandling med høydose vitamin C er en av disse naturmedisinske behandlingene som er forsket på og brukes blant annet med god effekt mot kreft.8
Vi anbefaler sterkt at det statlige organet som skal sikre, utvikle og informere om kvalitetene i utdanningen9(NOKUT) får i oppdrag av regjeringen å nedsette et utvalg som kan vurdere opprettelsen av et studium i naturopati på linje med det som tilbys ved mange institusjoner i USA og Canada. De som utreder, må ha inngående kjennskap til utdanningen, og etter vår oppfatning bør verken Den norske legeforeningen eller deltakere fra medisinske fakulteter i Norge delta. Derimot bør man invitere en eller flere representanter for en av de mest respekterte høyskolene i USA, slik som for eksempel Sonoran universitet i Tempe og Bastyr College i Seattle.10
En konsekvens bør være at utdanning til doktor i naturopati (NMD) ved godkjente studiesteder i USA og Canada støttes av statens lånekasse med stipend og lån slik de gjør med utdanninger som er godkjent i Norge. Dessuten bør den eneste personen som har slik utdanning (så vidt vi vet), Oddveig Myhre, få lisens til å praktisere som naturopatisk lege i Norge!
Kilder:
1 https://aanmc.org/
2 Christensen MH, Skranes JB, bærheim A mfl. Grunnutdanning for leger. Oslo: DNL, 2016. https://www.legeforeningen.no/contentassets/6e77afe794314c389bab4e777536f1eb/grunnutdanningsrapport.pdf
3 https://www.indeed.com/career-advice/finding-a-job/how-to-become-doctor-of-natural-medicine
4 https://www.nuhs.edu/admissions/requirements/
5 https://velkommentiloss.no/terapauter/oddveig-myhre/
6 https://nabne.org
7 https://www.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/
8 https://jeccr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13046-021-02134-y
9 https://www.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/
10 https://jeccr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13046-021-02134-y