Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Dør man av rødt kjøtt nå?

Dør man av rødt kjøtt nå?

Kjøret mot menneskets opprinnelige diett fortsetter. I 2012 kom et skremselsskudd fra ledende forskere ved Harvard universitet i en artikkel med sammenslåtte data fra to studier. Her presenteres en rekke innvendinger mot begrepsbruken og gjennomføring av studien.

Tekst Ralf Sundberg     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Allerede før artikkelen var tilgjengelig å lese for forskere, ble pressen forberedt på å formidle det skremmende budskapet: Du dør tidligere hvis du spiser mye rødt kjøtt, enten av kreft, hjerte- og karsykdom eller på annen måte.

Men hvor stor var risikoøkningen? Man beregnet at den femdel av de studerte personene som spiste mest kjøtt, hadde 20 til 30 prosent høyere dødelighet. Det høres fryktelig skremmende ut hvis man ikke er vant til å undersøke slike studier, men for den vante er det på ingen måte imponerende. Når man også ser på hvor mange som døde i løpet av studien, var dødeligheten svært lav. Faktum er at risikoøkninger i denne størrelsesorden sjelden avhenger av hva forskerne vil få oss til å tro på utenom andre mulige faktorer som de har sett bort fra. I denne studien var det slik at de som spiste mest rødt kjøtt, også røykte mer, drakk mer, mosjonerte mindre og fikk i seg mer energi fra maten totalt. Det er derfor ingen grunn til å bli skremt.

Disse Harvard-forskerne har gjentatte ganger kommet med liknende konklusjoner fra sine materialer, men vanligvis da for én diagnose om gangen. Budskapet de kommer med, er i tråd med hva næringsmiddelindustrien og landbrukspolitikerne ønsker: Kjøtt er dyrt. Det krever større arbeidsinnsats fra folk, og fortjenesten er lav.

Annonse:

Rødt og hvitt kjøtt

La oss spørre oss selv hva rødt kjøtt er. I biologi snakker vi om rød og hvit muskulatur eller muskelfibre. Røde muskelfibre inneholder jern i et stoff som heter myoglobin og dessuten mange mitokondrier, noe som gjør musklene mer utholdende. Fugler har rød muskulatur i lårene, mens vingene inneholder hvit muskulatur. Hvit muskulatur består av fibre som arbeider raskere og mer eksplosivt og finnes derfor i fuglenes vinger, og krokodiller som bruker sin sterke kropp bare når de eksplosivt angriper sitt bytte, har også mye hvit muskulatur.

Men disse ernæringsforskere bryr seg ikke om biologiske definisjoner. De har funnet på sin egen. Rødt kjøtt kommer ifølge dem fra lam, storfe og gris. Selv om det dreier seg om rødt kjøtt fra kyllinglår eller struts, er det ikke rødt kjøtt i henhold til deres definisjon.

Vel, hva er det da som ville være skadelig i såkalt rødt kjøtt? Det har disse forskerne ingen formening om.

Er det noen forskjell mellom fugl og såkalt rødt kjøtt ifølge denne ikke-biologiske definisjonen som skulle kunne forklare hvorfor?

Alle er varmblodige og inneholder derfor omtrent like lange fettsyrer og tilnærmet lik fordeling mellom mettet, umettet og flerumettet fett.

Drøvtyggere har riktignok noe forskjellig fettsyresammensetning og inneholder også fettsyrer med ulikt antall karbonatomer, men det har ikke svinekjøtt, så dette kan ikke være forskjellen vi leter etter.

Hva gjelder balansen mellom omega-6-/omega-3-fettsyrer, kan det ikke være noen forskjell hvis dyrene får samme fôr. Dette består nå hovedsakelig av mais og hvete. Man kan tenke seg at kylling her i Sverige da de fikk fiskemel og kyllingen ikke smakte kylling, hadde litt mer omega-3-fettsyrer fra havet, men dette tror jeg ikke har vært tilfellet i USA.

Er det da proteinet som skiller dyrene? Nei, det finnes ingen forskjeller i aminosyreinnhold av betydning.

Er det jern? Harvard-forskerne har vært inne på at mengden jern i kjøttet kunne ha betydning når de regnet på tykk- og endetarmskreft, men noe overbevisende får de ikke fram. Dess-uten er det et faktum at kylling inneholder mer jern enn lammekjøtt, så det kan ikke være jernet heller.

Blåskjell og reker inneholder for øvrig like mye jern som såkalt rødt kjøtt, så hva hindrer at vi skulle klassifisere dem som sådan sammen med struts og sverdfisk?

Når det gjelder forurensninger og antibiotikabruk i kyllingproduksjonen, for ikke å snakke om den uetiske, industrielle kalkunproduksjonen, tror jeg ikke vi kan finne noe som skulle tilsi at disse kjøttslagene fra et helsesyns-punkt skulle være bedre. De stakkars kalkunene har nå så stor, mager brystmuskulatur at beina ikke bærer dem. De klarer ikke lenger å pare seg på naturlig vis, men må insemineres.

Er rødt kjøtt mer utsatt for smitte enn lyst kjøtt? Ingenting tyder på det så langt. Så hva er det da?

Min konklusjon er at det ikke finnes gode argumenter til å tro på begrepet rødt kjøtt. Det er en bevisst tankekonstruksjon. At kylling og annet fjærfe ikke regnes som rødt kjøtt, er en vilkårlig valgt forutsetning for å regne seg fram til resultater som disse.

Noen biologisk plausibel forklaring finnes ikke.


Misvisende forskning om rødt kjøtt

Forskningsgruppa rundt Frank B. Hu og Walter C. Willett på Harvard-universitet ønsket å undersøke mulige sammenhenger mellom rødt kjøtt og helse ved hjelp av to befolkningsstudier som ble publisert i Archives of Internal Medicine i 2012.1 I artikkelen konkluderte de at inntak av rødt kjøtt ser ut til å øke risikoen for å dø av alle årsaker sett samlet (total dødelighet), av hjerte- og karsykdom og kreft. Substituering av rødt kjøtt med annet protein så ut til å være forbundet med lavere dødelighetsrisiko.

Siffermanipulasjon

Med andre ord handler det om manipulering av data. Når man for et par tiår siden ikke fant noe ”ønskelig” forhold mellom kjøttforbruk og sykelighet, klarte man å beregne svake sammenhenger dersom fugler ble holdt utenom. Kanskje dette i utgangspunktet hang sammen med at økonomisk mest vellykkede individer med bedre helse hadde råd til å spise slik luksusmat før den industrielle produksjonen kom i gang? Vi kan bare spekulere.

Når man dessuten har begynt å markedsføre begrepet ”rødt kjøtt” som en helserisiko, påvirker man imidlertid de som inngår i studiene, ikke bare når det gjelder hva de spiser, men også hvordan de rapporterer. At det er slik, framgår tydelig i denne studien, også fordi forbruket av det såkalt røde kjøttet ble redusert ettersom tiden gikk. Hva de egentlig spiste, vet vi imidlertid mindre om. Det er betydelig usikkerhet i den typen studier som bygger på egenrapportering, og særlig når det som rapporteres, i stor grad gjenspeiler nettopp de fordommene forskere sprer gjennom media.

Hvis man ser i tabellene i fagartikkelen, finner man som nevnt ytterligere en del merkeligheter som støtter dette. Således finnes det en sterk korrelasjon (samvariasjon) mellom beregnet energiinntak og inntak av porsjoner med såkalt rødt kjøtt. Og vi vet at høyt kaloriinntak korrelerer med dødelighet av livsstilssykdommer, eller hva?

En annen sak er betenkelig. Porsjonsstørrelsene er satt vilkårlig og er for bearbeidet kjøtt (farse, hamburgerdeig, osv.) betydelig mindre enn for hele kjøttstykker. To skiver bacon på 13 g blir én porsjon, i likhet med en wienerpølse på 45 g. Salami og andre kjøttpålegg regnes også som flere porsjoner per gram enn rent kjøtt. Hva fører det til statistisk når pølser og kjøttpålegg som inntas med brød, teller dobbelt? Hadde det ikke vært mer ærlig å rapportere per gram?

I diskusjonen tar forfatterne opp mulige mekanismer og spekulerer som forventet på at jern og myoglobin kan være årsaken, uten å nevne at lam inneholder mindre jern enn kylling, muslinger og reker. De tar også opp betydningen av nitrat og nitritt som tilsetningsstoffer, men der avslører de sin uvitenhet ved å hevde at disse ville forårsake endotelial dysfunksjon, det vil si at blodårene skulle fungere dårligere, mens det i virkeligheten er motsatt! De har åpenbart ikke lest arbeidene de refererer til og som sier at endotelial dysfunksjon kan forårsakes av lave nitrittnivåer. Vi vet jo at lave nivåer av nitrogenoksid bidrar til diabetisk koldbrann og erektil dysfunksjon.

Økonomisk interessekamp

Noen årsakssammenhenger kan altså ikke denne typen studier dokumentere. De er bare et middel i den pågående kampen mellom ulike økonomiske interesser. Av en eller annen grunn blir de hele tiden stadig flere og refereres stadig oftere inngående i pressen. Rett markedsført er de selvsagt en gullgruve for de forskerne som arbeider med dem med hensyn til de spesielle interessene de oppgir eller lar være å opplyse om.

Sunnere matvaner

Jeg skriver ikke dette for å forsvare det høye kjøttforbruket . For å bli sunnere bør vi i Vesten ikke spise mer protein, men mindre karbohydrater og mer fett, til og med fett av animalsk opprinnelse, som selvfølgelig likner det våre kropper danner under ideelle forhold.

Jeg tror også at det er en fordel å spise langt mer fisk og skalldyr enn amerikanere gjør, noe som ikke har mulighet til å komme fram tydelig i en studie utført i USA, der forbruket generelt er lavt. Bakgrunnen for en slik vurdering er at mengden omega-3-fettsyrer er en avgjørende faktor når det gjelder helse, spesielt hjertehelse men også for det mentale velværet. Her finnes en fornuftig biologisk mekanisme som man kan støtte teoribyggingen på, noe ikke epidemiologiske studier gir grunnlag for. Vi trenger omtrent like mye dokosaheksaensyre (DHA) og arakidonsyre i hjernen for optimal synapsefunksjon, altså for maksimal tankehastighet.

Dårlig forskning kombinert med en manglende forståelse av biologi fører oss galt avsted. Dette tjener bare visse særinteresser. Visst er det slitsomt med all denne alarmismen som nyhetsbyråer nærmest reflektorisk formidler uten ettertanke for hvilke interesser som kan ligge bak!


Om forfatteren

Ralf Sundberg (f. 1953) fra Sverige er kirurg, forsker, dosent og forfatter av boka Forskningsfusket! fra 2011.2 Han interesserer seg
særlig for spørsmål rundt kosthold og helse og er aktiv i svensk helsedebatt. Sundberg har tidligere skrevet en artikkel om rødt kjøtt i Helsemagasinet.3 E-post: ralfsundberg@telia.com. Blogg: http://blogg.ralfsundberg.se

Kilder:

1.  Pan A, Sun Q, Bernstein AM mfl. Red meat consumption and mortality: results from 2 prospective cohort studies. JAMA Internal Medicine 2012; 172: 555–63. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22412075

2.  Sundberg R. Forskningsfusket! Så blir du lurad av kost- och läkemedelsindustrin, Stockholm: Optimal, 2011.

3.  Sundberg R. En studie i rødt (eller kunsten å forvri sannheten om det kjøttet som kalles rødt). VOF 2012; 3 (7): 20–5.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar