Dr. Hexebergs klinikk 10 år

Lege Sofie Hexeberg ble rikskjendis for sin kostholdsbehandling av pasienter med et vidt spekter av kroniske plager etter 2010. Sammen med sin legemann Erik Hexeberg har hun på Dr. Hexebergs klinikk hjulpet et stort antall pasienter til et bedre liv ved å endre kostholdet til mindre karbohydrater og mer fett. Etter ti års virksomhet deler de sine tanker om viktige medisinske milepæler og framtiden.

Tekst Iver Mysterud     Foto Caroline Roka

Omtrent når og under hvilke omstendigheter ble dere interessert i effekten av kosthold på helsa generelt og særlig av lavkarbokosthold?

Sofie: Interessen har jeg hatt siden tenårene, men da fokuserte jeg på kalorier og vekttap selv om jeg var normalvektig. Matens effekter på helsa våknet under medisinstudiet, men da var jeg mest opptatt av det vi ble fortalt om ”det farlige fettet”. Min egen fettangst gjorde dette til temaet for min doktorgrad og til at jeg var vegetarianer i 15 år. Jeg trodde at et vegetarisk kosthold var optimalt for mennesker, men endret oppfatning i 2006 etter at jeg hadde lest mye om de positive helseeffektene ved bruk av lavkarbo-/høyfettkosthold.

Erik: Ettersom jeg allerede fra studieårene har vært opptatt av hjerte- og karsykdommer både innen forskning og klinikk, har jeg hatt en viss interesse for kosthold. Først etter at Sofie viste meg sine pasienters blodprøvesvar etter kostendringer, kom nysgjerrigheten, og jeg forsto da at jeg hadde blitt rundlurt.

Bestselger

Sofie fikk mye oppmerksomhet etter at hun publiserte bestselgeren Frisk med lavkarbo i 2010.¹ Hvorfor skrev du den?

Sofie: Jeg begynte å behandle pasienter med et lavkarbokosthold i 2006 og registrerte utrolige helseeffekter. Jeg publiserte to kasuistikker i Tidsskrift for den norske legeforening for å gjøre mine kolleger oppmerksom på dette.^2,3 Dessverre fikk jeg ingen respons fra leger eller media. Erik foreslo da at jeg skrev en bok med pasienthistorier inkludert blodprøvesvar, hvilket jeg gjorde.

Vet du hvem som kjøpte din bok?

Sofie: Basert på de som kom til klinikken etter å ha lest boka, kom de fra alle samfunnslag. De kjente seg igjen i mange av sykehistoriene jeg beskrev. En kollega mente at grunnen til at jeg fikk så gode resultater, var at jeg var så positiv og motiverende overfor pasientene. Derfor skrev jeg boka Bekreftelsen⁴, som i hovedsak inkluderer pasienter jeg aldri hadde truffet. Dette var personer som kontaktet meg etter å ha lest den første boka. De fulgte rådene og fikk akkurat like gode resultater som dem jeg hadde møtt. Ukebladene var veldig positive, spesielt Allers, som jeg skriver regelmessig for enda. Stort sett husker jeg det som gode opplevelser med mange intervjuer i aviser og blader.

Sluttet i farmasøytisk industri

Erik gikk fra en lederstilling og sikker inntekt i farmasøytisk industri til å begynne å arbeide klinisk med lavkarbokosthold. Hvorfor byttet du beite?

Erik: Jeg sluttet i farmasøytisk industri i 2010 fordi Sofie og jeg ønsket å starte Dr. Hexebergs klinikk. De forandringene Sofie oppnådde med sine pasienter ved hjelp av kostendringer, var så overbevisende og fundamentale at det var vanskelig å motivere meg for videre arbeid i den farmasøytiske industrien. Dessuten følte jeg at min egen innflytelse ble mindre og mindre i den farmasøytiske industrien, som stadig mer ble styrt fra hovedkontoret. Muligheten for uavhengigheten ved å drive Dr. Hexebergs klinikk og til enhver tid å kunne hevde det jeg mente var riktig, var attraktivt. 

Hvordan reagerte dine tidligere kolleger i farmasøytisk industri på at du skiftet beite?

Erik: Litt overrasket kanskje, men jeg opplevde at de like fullt respekterte og forsto mitt valg. Jeg ble også engasjert i et lite prosjekt i firmaet jeg arbeidet i, etter at jeg hadde sluttet. Jeg har stor respekt for de jeg arbeidet sammen med i industrien og vet de ønsker å bidra til bedre folkehelse.

Arbeidet på klinikken

Hvordan har dere organisert arbeidet på Dr. Hexebergs klinikk?

Sofie og Erik: I begynnelsen hadde vi kun klinikk i Sandvika, mens de siste årene har vi også drevet en avdeling i Tønsberg. I løpet av de ti årene har vi hatt oppturer og nedturer, og antallet medarbeidere ved Dr. Hexebergs klinikk har derfor variert mye. Vi har periodevis hatt ansatte til resepsjon/kontor, ernæringsfysiolog og flere leger. I dag jobber også lege og ernæringsfysiolog Anna Kathrine Ljøgodt og kostveileder Birthe Storaker ved klinikken. De to siste holder kun til i Sandvika, mens vi har hver vår ukedag med pasienter i Tønsberg. Dessuten bruker vi omtrent en tredel av tiden på telefonkonsultasjoner med pasienter fra hele landet. 

Lab1

Hva slags samarbeid har dere med Lab1 i Sandvika? 

Sofie og Erik: Vi flyttet sammen med Lab1 allerede tidlig i 2011, har delt lokaler i flere perioder og samarbeider fortsatt tett. Muligheten for faglig baserte diskusjoner om prøvesvar og analyser er verdifull. I dag er vår ”Sandvika-avdeling” lokalisert i lokalene til Lab1, der vi leier plass. 

 Vi fant snart ut at ikke alle hadde like stor nytte av omlegging til lavkarbo. Noen ble faktisk dårligere og utviklet nye symptomer. Etter hvert forsto vi at dette skyldes at vi er langt mer forskjellige enn vi er vant til å tro.

Individuelle kostholdsråd

Sofies bok Frisk med lavkarbo fokuserte på lavkarbo-/høyfettkosthold. Dette kostholdet har vist seg å være riktig for de fleste, men ikke for alle. 

Hva er det viktigste dere har lært på disse ti årene når det gjelder å hjelpe flest mulig mennesker?

Sofie og Erik: Vi fant snart ut at ikke alle hadde like stor nytte av omlegging til lavkarbo. Noen ble faktisk dårligere og utviklet nye symptomer. Etter hvert forsto vi at dette skyldes at vi er langt mer forskjellige enn vi er vant til å tro. Særlig ser vi at intoleranser for ulike matproteiner kan spille oss noen puss. I dag måler vi langt mer systematisk matintoleranser for å kunne gi mer individuelt baserte kostråd. Det betyr at vår kostveileder kommer til å få en viktig rolle i å veilede individuelt.

Pasientenes plager

Har dere kartlagt omtrent hvilke sykdommer/lidelser som rammer deres pasienter hyppigst?

Sofie og Erik: I begynnelsen hadde vi mange overvektige klienter, men det er nå mer sekundært til andre problemstillinger. Vi har alltid hatt mange pasienter med diabetes, både type 1 og type 2. Etter hvert har også stadig flere oppsøkt oss på grunn av ulike betennelsessykdommer inkludert autoimmune sykdommer. Pågangen av slike pasienter økte etter at vi ga ut boka Nytt blikk på autoimmun sykdom i 2019.⁵ 

Hvilke plager har det vist seg lettest å hjelpe pasientene med, og hvilke klarer dere ikke å avhjelpe? 

Sofie og Erik: Der hvor vi oftest på blodprøver ser raskest effekt, er ved diabetes type 2, som innebærer kronisk forhøyet blodsukker. Kostomlegging normaliserer som regel svært raskt blodsukkeret. Vi ser også raskt god effekt ved ulike betennelsessykdommer, men ofte kreves det mer tålmodighet av slike pasienter. 

Er det noen dere ikke klarer å hjelpe?

Sofie og Erik: Ja, innimellom har vi pasienter hvor vi ikke kommer i mål, men det er ikke et klart mønster. Sannsynligvis dreier det seg enten om at det er noe vi ikke forstår, eller at omleggingen noen ganger er for krevende for pasientene i den livssituasjon de er i og slik samfunnet rundt dem fungerer.

Får dere kritikk fra kolleger?

Sofie og Erik: Vi opplever lite direkte kritikk i hverdagen, men vi kan jo møte andre meninger i debatter. Det er selvsagt helt OK. 

Faste

Sammenhengende fastedager, inkludert periodisk faste, er generelt helsebringende og blitt stadig mer populært. Anbefaler dere faste til deres pasienter?

Erik: Det er svært individuelt. Jeg er tilbakeholden med å anbefale den typen periodisk faste hvor man hopper over frokosten til personer med insulinresistens – og det er det jo mange som har. Vi ser at disse har en høy egenproduksjon av sukker med ledsagende høyt insulinnivå ved fastende morgenblodprøver. Dette hemmer kroppens fettforbrenning, og leveren sørger for energiforsyningen ved å omdanne muskelprotein til glukose, noe som er lite ønskelig. For andre kan faste være utmerket, og det er trolig mulig å motvirke de ugunstige virkningene ved insulinresistens ved å faste i lengre perioder. 

Spania

I perioden 2011–2016 drev dere kursvirksomhet i Spania med eget kjøkken og overnatting i Villajoyosa like sør for Benidorm. Hva besto dette arbeidet av?

Sofie og Erik: Vi startet et samarbeid med daværende kjøkkensjef på Solgården i Villajoyosa i 2011, og det utviklet seg til at vi sammen drev et lite hotell og holdt kurs i et skolekjøkken som ble bygget for formålet. Utenom skolekjøkkenet var hotellets tekniske kvalitet et konstant problem og gjorde at det viste seg vanskelig å få tilstrekkelig mange hotellgjester. Dessuten bidro en fallende kronekurs til at prosjektet gikk med tap og måtte avsluttes. 

Fordi de har gått så høyt på banen, er det vanskelig for dem å innrømme at de har tatt feil og villedet den norske befolkningen. 

Offisielle kostholdsråd

Det er på ti år publisert relativt mange artikler om helsemessige fordeler av å spise lite karbohydrater. 

Hvorfor fører ikke dette til endringer i myndighetenes ernæringsråd?

Erik: Helsemyndighetene og det ernæringsfaglige miljøet ved Universitetet i Oslo valgte allerede fra starten av ”lavkarbobølgen” å demonisere et lavkarbokosthold. De hevdet fra begynnelsen at et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett ville øke forekomsten av hjerte- og karsykdom. Fordi de har gått så høyt på banen, er det vanskelig for dem å innrømme at de har tatt feil og villedet den norske befolkningen.

Vi ser at de gradvis gjør små endringer i kostrådene og later som de alltid har sagt det samme. For eksempel er rådet om at mindre enn 30 prosent av energiinntaket burde komme fra fett, blitt justert opp til at det er OK med opptil 40 prosent uten at de begrunner hvorfor. Det var jo omtrent det folk flest spiste før våre helsemyndigheter ble opptatt av å redusere fettinntaket. Også rådet om å begrense inntaket av kolesterol er modifisert og i realiteten frafalt. Slike gradvise, små og positive endringer blir ikke kommunisert videre til folket.

Dere har alltid en bok på gang. Hva slags bok arbeider dere med nå?

Sofie og Erik: Vi arbeider med boka Nytt blikk på kolesterol og hjerte- og karsykdom. Kolesterol – venn eller fiende? Etablerte ernæringsrådgivere har i årtier hevdet at lavkarbo-/høyfettkosthold øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Derfor er dette temaet helt sentralt, og det er enda et område der de som følger helsemyndighetenes råd, blir villedet og dessverre utsatt for økt sykdomsrisiko.

Sofie: Ellers utga jeg nylig boka Friskere og lettere med lavkarbo.⁶ Dette er en oppskriftsbok med en faglig innledning.

Politisk engasjement

De siste par årene har dere blitt aktive i partipolitikk. Hvorfor valgte dere Helsepartiet?

Erik: Helsepartiet ble stiftet i 2016, deltok i Stortingsvalget 2017 og fikk 12 000 stemmer. Vi meldte oss inn 2019, og jeg ble valgt til andre nestleder ved årsmøtet i 2020. Helsepartiet er opptatt av at det må satses mer på helse, både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering etter sykdom og ulykker. Vi mener at foretaksmodellen for offentlige sykehus bidrar til for stort byråkrati og for lite pasientbehandling. Fra 2001 ble alle landets offentlige sykehus, som i all hovedsak var eiet av fylkene, overtatt av staten og organisert som helseforetak.

Denne økonomifokuserte modellen har flyttet makten fra fylkespolitikerne til et stort sjikt av høytlønnede helsebyråkrater, og det synes som kostnadskontroll er viktigere enn behandlingskvalitet.  Vi møter svært mange pasienter som møter et helsevesen som ikke kan hjelpe dem, og et Nav som plutselig har kuttet ytelsene. Vårt velferdssamfunn forvitrer mens Statens pensjonsfond utland (oljeformuen) øker.

I 2018 ble tilsvarende et helt årskull uføretrygdet. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette slik. Etter vår mening påfører vår regjering og helsemyndigheter befolkningen sykdom fordi de fører en gal politikk. Vi har deltatt aktivt i Kostreform for bedre helse og gjentatte ganger forsøkt å fange våre politikeres interesse uten å lykkes. Derfor har vi nå engasjert oss politisk.

Vi innser at vi må ha Stortingets talerstol for å kunne endre ernæringspolitikken og helsevesenet i Norge. Helsepartiets helse- og ernæringspolitikk ligger nær opptil synspunkter som Helsemagasinet har fremmet. Vårt mål er at Helsepartiet oppnår mer enn 120 000 stemmer og blir representert på Stortinget. Det kan virke vanskelig, men vi tror at svært mange velgere ønsker seg forandringer i helsevesenet og særlig i ernæringspolitikken.

Helsemagasinet gratulerer Sofie og Erik Hexeberg med klinikkens første ti år og håper at de beholder det faglige engasjementet livet ut. Begge har på ulike arenaer bidratt til fagfolks og allmennhetens kunnskap om kostholdets betydning for helsa og hjulpet et stort antall pasienter til et bedre liv.

Kilder:

1 Hexeberg S. Frisk med lavkarbo: Nytt liv med riktig mat. Oslo: Cappelen Damm, 2010.

2 Hexeberg S, Lindberg FA. Kvinnelig insulinbruker med diabetes type 2 og vektproblemer. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2008; 128: 443–5.

3 Hexeberg S. Ekstrem vektreduksjon uten kirurgi. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009; 129: 2497.

4 Hexeberg S. Bekreftelsen: Frisk med lavkarbo. Oslo: Cappelen Damm, 2012.

5 Hexeberg S, Hexeberg E. Nytt blikk på autoimmun sykdom: Bruk mat som medisin. Oslo: Cappelen Damm, 2019.

6 Hexeberg S. Friskere og lettere med lavkarbo. Oslo: Cappelen Damm, 2021.