Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Dykkelykke og tilstedeværelse – eller en ekstremsport med høy risiko?

Dansken Jesper Stechmann (f. 1968) er en av verdens mest erfarne fridykkere, og han elsker havet og filosofien rundt sporten. I tillegg til å være en aktiv fridykker og instruktør, holder han også kurs i “vann/aquameditasjon”. Vi møtte ham på Farris Spa og Bad 1.–3. mai. “Vannmeditasjon” var virkelig helgens godbit, og vi fikk blant annet oppleve hvordan tankene kan påvirke pusten.

Tekst Marina M. de Paoli     Foto Privat, Daan Verhoeven, Jacob Almtoft, Morten Bjørn Larsen og Sara Campbell

Jesper Stechmanns offisielle karriere startet i 2001, da han deltok i AIDAs (Association International pour le Développement de l´Apnée1) VM i fridykking på Ibiza. Apnée stammer fra det greske ordet a-pnoia, som betyr “uten å puste” og har altså ingen tilknytning til vann. Mer kjent er trolig søvnapné, hvor man i perioder stanser å puste mens man sover. Ordet er blitt et synonym for fridykking, det vil si uten bruk av utstyr som gjør det mulig å puste under vann.

I 2010 ble Stechmann verdensmester som 42-åring og har siden vært blant de fem beste fridykkerne i verden. Hans personlige dybderekord er på utrolige 102 meter. Det tok ham drøye tre minutter opp og ned på ett pust. En gjennomsnittsperson kan holde pusten i cirka 40 sekunder og vil ha problemer med å passere fem  meters dyp.

Fridykking er en sport der utøveren ikke trenger super kondisjon, men fleksibilitet i kroppen, god teknikk og en sterk psyke er desto viktigere. Ifølge Stechmann oppnås de beste resultatene ved å drive mental trening i kombinasjon med fysiske øvelser. Han forteller at de fleste fridykkerne praktiserer yoga, meditasjon eller annen praksis for å øke tilstedeværelsen ved siden av fridykkingen. Det handler om å gi fullstendig slipp i kroppen. Jo mer man slapper av og aksepterer det som skjer, desto lettere er det å unngå smerter ved fridykking. – Under ekstrem fridykking er man tett på grensen til døden. Kroppen begynner å ‘stenge ned’, sansene forsvinner, og dykket oppleves lettere og lettere. Man må lære seg å slappe fullstendig av, og med en gang det kjennes ‘for lett’, må man ‘våkne opp’ og komme seg til overflaten, forklarer han.

Som fridykker går man gjennom et utdanningsprogram og blir sertifisert av AIDAs dykkerskole SSI2 (Scuba Schools International) på nivå 1, 2 og 3. Det skjer noe fysiologisk når man fridykker; man får indre ro, pusten går av seg selv, og man utvikler teknikker både i svømming og for å oppnå trykkutjevning. – Nybegynnere kan lett presse seg til de svimer av. Det handler om å lære seg selv å kjenne, og å kunne håndtere det mentale presset, sier Stechmann og smiler. Derfor er det viktig å gå på kurs for å lære seg selv å kjenne – og vite når nok er nok.

Perlefiskere

Fridykking er en eldgammel ferdighet, og spesielt perledykkere i Det indiske hav, Rødehavet, Den persiske gulf og Mannargulfen har vært dyktige fridykkere. I Filippinene var bajaufolket3 kjent for å kunne dykke til cirka 40 meters dybde. Det sies også at spanske fiskere var gode til å fridykke.

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Mange stilarter”]Fridykking består av minst seks5 og mer enn ti disipliner hvis man tar med alle fra de ulike forbundene. I VM i fridykking er det vanlig å konkurrere i de tre mest klassiske disiplinene for dypdykking (1–3) og for bassengkonkurranse (4–6).

1. Konstant vekt (CWT): I denne øvelsen er det om å gjøre å dykke dypest med svømmeføtter/monofinne som eneste hjelpemiddel.

2. Konstant vektapné uten svømmeføtter (CNF): Som ovenfor, men uten svømmeføtter.

3. Fridykking (FIM): Her trekker man seg ned og opp igjen bare ved hjelp av hendene.

4. Dynamisk apné (DYN): Her er det om å gjøre å svømme lengst mulig under vann ved hjelp av svømmeføtter/monofinne.

5. Dynamisk apné uten svømmeføtter (DNF).

6. Statisk apné (STA): Her vinner utøveren som klarer å holde pusten lengst mulig under vann.[/gdlr_box_icon]

Hva er fridykking?

Fridykking har vært en internasjonal konkurranseidrett i vel 20 år. Filosofien bak fridykking er å føle seg vel under vann og å oppleve spennende ting. Snorkling med dykkermaske og svømmeføtter er den enkleste formen for fridykking. Snorkleren tar gjerne noen fridykk innimellom for å undersøke ting på bunnen eller for å fange fisk med egnet redskap. En fridykker spesialiserer seg på dypdykk og på langvarige opphold under vannet uten pusteapparater eller mekanisk drahjelp. Dette er en forholdsvis trygg form for ekstremsport, da ting skjer gradvis og under dykkerens egen kontroll.

I følge Stechmann er fridykking både en livsstil og en ekstremsport. – Når jeg blir spurt om det er farlig, sier jeg at det er det. Det er også en sport for voksne; du kan være god når du er over 45 år, sier Stechmann og smiler stort. Han fortsetter: – Jeg var den eldste på det danske laget da jeg vant VM i 2001, men nå har alle på min alder sluttet å fridykke på dette nivået. Så lenge jeg bare blir bedre og bedre, vil jeg ikke slutte. Hvorfor gi seg når man gjør det bra?

Den reneste formen for fridykking er den hvor dykkeren selv svømmer både ned og opp igjen. Det finnes imidlertid gråsoner hvor dykkeren blir assistert av mekaniske innretninger både oppover og nedover i vannet. Flere utøvere er blitt skadd og har omkommet, hovedsakelig fordi de har gått for dypt og for raskt ned. Med mekanisk hjelp har man ikke kontrollen selv. Siden 2007 sluttet man å anerkjenne denne formen for fridykking som en sport i Danmark på grunn av for mange dødsfall.

Stechmann praktiserer den reneste formen for fridykking. Det er på forhånd blitt bestemt hvor langt man får lov til å dykke, og målet er markert med en bunnplate. Dykkeren holder fast i en line uten å bli trukket ned, men svømmer fritt. Man får heller ikke lov til å sette sin dybde mye dypere enn det man tidligere har oppnådd. Det tas også andre forholdsregler: – I siste del på vei opp svømmer vi med sikkerhetsdykkere fordi det da er høyest risiko for å svime av. Det er også utarbeidet en evakueringsplan med lege på plass, og oksygen er tilgjengelig. I denne dykkegrenen har det kun skjedd ett dødsfall med den kjente fridykkeren Nicholas L. Mevoli (1981–2013), og der spekuleres det fremdeles i hva som gikk galt.4

Dykkelykke

Fridykking er for Stechmann å leve med samme fascinasjon for undervannsverdenen som han hadde som barn. Han elsket vann og forteller at hans mor ofte tok ham til svømmehallen, der han var badevaktenes skrekk med sine evner til dypdykk allerede som guttunge. Allerede da han var 5-6 år, lå han ofte med hodet under vann i badekaret og talte sekundene. For lille Jesper var dette en fantastisk opplevelse og samtidig en flukt fra tristheten og ensomheten han opplevde da hans foreldre ble skilt. Når Jesper var under vann, koblet han ut og fikk en slags utenfor-kroppen-opplevelse, og da opplevde han at problemene forsvant. Da han var 30 år gammel, startet han med konkurransefridykking og gikk i terapi: – Hele min fridykkingskarriere har vært en reise for å komme tilbake til min kropp. Det har jeg brukt over 40 år på, forteller han.

Da Jesper i 2005 møtte sin nåværende kjæreste Anja Senn, reagerte hun på hans tilsynelatende aggressive holdning ved utøvelsen av fridykking. Hun gjorde det klart at han måtte forandre seg og ta grep om livet sitt dersom de fortsatt skulle være sammen. Takket være henne fikk han en ny tilnærming til fridykking. Fram til da hadde Stechmann tatt med seg aggresjon ned i dypet, noe som kunne gi ubehagelige følelser, spesielt på 40–50 meters dyp. Hun fikk ham til å bruke den “utenfor-kroppen-opplevelsen” man får i fridykking som en ressurs, og ikke som en flukt fra et indre (litt aggressivt) jeg. – Siden jeg har begynt å gi slipp, føle og akseptere situasjonen, trenger jeg ikke lengre å presse meg ned, og akkurat det har utviklet meg som fridykker. Jeg kommer lengre, og ved 20–25 m blir jeg tung og bare faller ned.

Stechmann poengterer at man er nødt til å være i mental balanse for å kunne fridykke. Han sier at han føler seg nokså avslappet på 100 meters dyp, og på vei opp beskriver han seg som en “oppmerksom kriger”. – Det er viktig å holde konstant fart på hele veien opp, sier Jesper. – Når man er 80 meter under vann og det er 1½ minutt igjen, er det ikke gullmedalje jeg tenker på. Jeg må ikke få panikk og heller ikke bli redd. Han poengterer igjen at en gullmedalje betyr ingen ting når man er nede. I begynnelsen har kroppen en dødsangst som man må gi slipp på – gir man etter for den, går alt galt. Jesper forklarer at han finner mental trygghet ved å tenke på en situasjon der han har det godt, som for eksempel at han ligger og slapper av med familien en søndagsmorgen.

Hvordan er det å være sammen med en utøver av en ekstremsport som fridykking? Anja sier at hun har tillit til at Jesper kjenner seg selv og gjør det rette under vann, men at det alltid er en risiko for at noe kan gå galt. – Fridykking var en stor del av Jespers liv da vi møttes, og det var noe jeg bestemte meg for å leve med. Vi har en avtale at han ringer meg straks han er kommet opp fra et dykk, legger hun til. Hun sier videre at i de første årene de var sammen, var ikke fridykking noe som tiltrakk henne. Det var viktig å tenke på at mine barn trengte meg og at fridykking var en risiko i hennes liv. – Men nå har jeg lyst å utfordre meg selv litt med fridykking! forteller hun. Jesper sier avslutningsvis at han også har lyst å utfordre seg til å klare et 110 meters dypdykk i år!

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Dykkerrefleksen7“]Når man dykker dypt, aktiveres dykkerrefleksen, pulsen faller, og ved 100 meters dyp er den på cirka 22 slag i minuttet. Jo mer man trener, desto bedre blir man til å aktivere dykkerrefleksen.

Blodårene i armer, bein og andre ikke-livsviktige kroppsdeler trekker seg sammen så de ikke bruker oksygen. I stedet føres blod og oksygen til viktige organer i brystkassen, bukhulen og til hjernen.

Milten trekker seg sammen og pumper ekstralagrede røde blodlegemer ut i blodbanen slik at mer oksygen kan transporteres rundt.

Lungenes luftsekker blir fylt av blodplasma, noe som gjør at de stives av og ikke klapper sammen under høyt vanntrykk.

Hjerterytmen faller og gjør at blodet strømmer langsommere. Cellene i kroppen får ikke så enkel tilgang til det dyrebare oksygenet.[/gdlr_box_icon]

Vannmeditasjon som oppmerksomhetstrening

Menneskefosteret lever sine første ni måneder i et vannmiljø som er svært likt sjøvann. Når et spedbarn holdes under vann, holder det instinktivt pusten i 40 sekunder og gjør svømmebevegelser. Straks barnet begynner å gå, ser det ut til at det mister dette talentet. I fridykking reaktiveres denne holde pusten-refleksen og gir mennesket bedre beskyttelse på  store dyp.6

Vannmeditasjon drar nytte av kroppens hukommelse fra fosterstadiet i mors mage. Vektløsheten i vann gjør at kroppen gir slipp og åpner opp. Meditasjonen utnytter de beste egenskapene fra vannet, og ettersom vi kommer fra vann, blir noen sentre i hjernen reaktivert. Hele essensen i fosterlivet er å være i seg selv, og først når vi blir født, lever vi sammen med andre. Prinsippet er å kombinere vannteknikker med pusteøvelser for å oppnå den mentale opplevelsen av å kunne gi slipp. I bassenget prøver deltakerne å oppleve en tilstand som i mors mage, hvor ingenting skal skje og vi føler oss fullstendig trygge.  For mer informasjon, se innerdive.dk eller send en e-post til info@aquameditation.com.

Interessant opplevelse

Vi var med på vannmeditasjonen i en varmt temperert grotte hvor vi var i 1½ time med Stechmann og Anja. Vi startet med vanlige dype pusteteknikker sittende på kanten av det deilige grottebassenget. Den første flyteøvelsen var å gi slipp og flyte mens en annen deltaker støttet opp om flytebevegelsen ved å holde oss under ryggen. – Gi slipp på kontrollen og flyt. Dere må tørre å være nær dere selv, ble vi fortalt før vi la oss på rygg i total stillhet.

Den andre øvelsen som ble gjentatt flere ganger, var å holde pusten under vann. Nedtellingen var kort i begynnelsen, men etter hvert klarte vi stadig mer. I det første forsøket fikk jeg en forstyrrende tanke som utløste åndedrettsangsten, og jeg måtte søke luft umiddelbart. Men allerede etter noen forsøk gikk det bedre; jeg klarte å holde fokus og være under vann i et minutt og 35 sekunder, og min ledsager klarte over tre minutter. Mot slutten var det sang og “chanting” for å avslutte en annerledes type meditativ opplevelse.

Anja setter stemningen i flere faser under meditasjonen. Hun synger flere passende sanger og benytter stemmeberoligende lydvibrasjoner som understøtter puste- og avslapningsøvelsene. Det var en fantastisk opplevelse med meditasjon og pusteteknikker i vann.

Ifølge Stechmann er vannmeditasjon elementet som binder sammen vanlige mennesker med ekstreme fridykkere. Man trenger ikke å like vann for å delta, men man må innstille seg på å være med på leken og gjøre seg noen tanker om hva som skal skje. Anja poengterer at vi mennesker farter rundt oss selv og alltid er på vei et sted. Når vi befinner oss under vann, stopper alt opp. Det kan gi sterke reaksjoner for noen, spesielt hvis det er første gang de gir slipp. – Det er bare fantastisk. Jeg har møtt mange som har praktisert yoga og meditasjon i flere år. Så kommer de i vannet, og da sier de at ingenting annet enn vannet har gitt dem en så total frihet, forteller hun. I vannet kan vi se om du prøver å spenne muskler, og vi kan få mye informasjon om kroppen og hvor det gjør vondt. Har du vondt i skuldrer eller brystkasse, korresponderer det med hvordan du beveger/spenner deg i vannet, fortsetter Anja.

Jesper fikk ideen om vannmeditasjon da han gjennomgikk en dybdeterapeututdanning på Jylland. Men det var like mye Anja som inspirerte Jesper til å starte i 2010, og nå underviser de sammen i vannmeditasjon. Det første kurset fikk navnet fridykkerworkshop, men etter hvert fant de ut at aquameditasjon var et mer passende navn. Deltakerne får det beste fra fridykking, pusteteknikker, det spirituelle med å være under vann – men man tar bort konkurranseelementet. En vanlig seanse er på fire timer, mens vi fikk en smakebit i form av en miniseanse.

Fridykkere har større lungekapasitet og flere røde blodlegemer enn folk flest, noe som innebærer at de kan transportere mer oksygen (O2). Fridykkere kan jobbe mer effektivt enn vanlige mennesker med lavt oksygennivå. Opphopning av karbondioksid (CO2) i blodet gjør at man vil puste, og fridykkere tåler bedre høye CO2-verdier i blodet.8

Ved normalt dyp og rolig pusting blir oksygenlagrene i blodet utnyttet maksimalt. Hvis vi før et dykk fyller lungene maksimalt med luft, vil lungevolumet være redusert til det vi normalt har etter maksimal utånding når vi er kommet ned til litt over 20 m. Slike holde pusten-dykk er ikke ufarlige.

Særlig bør det advares mot hyperventilering før dykk. Denne teknikken lagrer ikke mer oksygen i blodet, og samtidig reduseres kroppens CO2-lager. Under dykking vil disse lagrene fylles opp fordi arterielt CO2 har økt så mye at kjemoreseptorene i arteriene og lungene9 varsler dykkeren om at nå er det på tide med oppstigning. Det er CO2-nivået som utløser pustetrangen. I mellomtida er oksygenlagrene blitt så sterkt redusert at dykkeren uten tydelig forvarsel kan miste bevisstheten. Fall i arterielt O2 uten samtidig økning av CO2 kan gi en likegladfølelse som dekker over situasjonens alvor. Med lavere CO2-nivå kan man risikere å gå rett inn i ”blackout” uten å ha fått signaler om at det er på tide å puste. Hyperventilering reduserer altså kroppens tilbakemeldinger, som er livsnødvendige å lytte til.

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Dykkingens virkninger på kroppen”]På vei ned synker man, og lungene presses helt sammen av trykkøkningen, slik at det ikke er luft igjen til å utlikne øregangene. Teknikken inkluderer å gjemme luft i munnhulen og bruke den til å øke trykket i øregangene. Trykket mot kroppen og indre organer gjør noe med deg. Kroppen skrur ned til sparebluss, og hjerterytmen avtar. Dette er positivt for utholdenheten ved at oksygenforbruket reduseres. Den som klarer dette best og likevel klarer den forholdsvis tunge jobben å svømme over 100 m ned og opp har grep om rekordformelen. På spørsmålet hvordan det føles, svarer Jesper entusiastisk: – Det føles som om at havet gir deg en kjempeklem. Du blir sugd ned og inn i intetheten og altet. Dykkerresponsen merker du ved at når pulsen senker seg, er det som om du faller helt inn i deg selv og for alvor kan gi slipp. Havets trykk på kroppen tvinger deg til å slappe av og være myk – både i kropp og sinn. Hvis du kjemper imot, må du snu, for ellers kan du risikere å få skader.

Man kan ikke være forkjølet når man skal fridykke. Luftveier og alle funksjoner bør være 100 prosent i orden og avslappete for å gjøre et bra dykk. Man bør også være uthvilt. For lite søvn eller andre bekymringer fører til dårlige prestasjoner og økt risiko under dykking.[/gdlr_box_icon]

Langtidseffekter

Fridykkere utvikler et mer finmasket blodforsyningssystem til hjernen fordi de danner flere tynne blodårer.10 I følge Jesper er det den mentale delen av fridykkingen som gir mest. Man føler en total frihet fra normer og krav: – Når du knapt kan se, puste, lukte eller smake – hva er da tilbake? Det er nesten umulig å tenke på fortid eller framtid. Du er i stand til å bare leve i nuet og gi slipp. – Dette er noe jeg kan ta med i hverdagen, og jeg merker at jeg er blitt flinkere til å gi slipp i det daglige liv, sier Jesper videre. Den tilstanden jeg kommer i når jeg kommer opp, forandrer meg i dagliglivet. – Gleden av å være i vannet, hengende i stillhet, på den dybden, er utrolig, avslutter han.

Kilder:

1.  https://en.wikipedia.org/wiki/AIDA_International

2.  https://www.divessi.com

3.  Sama-Bajau peoples; https://en.wikipedia.org/wiki/Sama-Bajau_peoples

4.  https://en.wikipedia.org/wiki/Nicholas_Mevoli

5.  Borde J. 7 types of freediving. http://scuba.about.com/od/Freedivers/p/Types-Of-Freediving-Apnea-Disciplines.htm

6.  Taren AA, Gianaros PJ, Greco CM mfl. Mindfulness meditation training alters stress-related amygdala resting state functional connectivity: a randomized controlled trial. Sociological and Cognitive Affective Neuroscience 2015; 5. juni; www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=taren+aa+and+gianaros+pj+and+greco+cm

7.  http://illvit.no/mennesket/fysiologi/hvordan-holder-dykkerne-pusten

8.  Schagatay E, Andersson JP, Nielsen B. Hematological response and diving response during apnea and apnea with face immersion. European Journal of Applied Physiology 2007; 101: 125–32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17541787

9.  Respirasjonsregulering. Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/respirasjonsregulering

10.  Schagatay E, van Kampen M, Emanuelsson S mfl. Effects of physical and apnea training on apneic time and the diving response in humans. European Journal of Applied Physiology 2000; 82: 161–9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10929209

Del gjerne med dine venner

aquameditasjon, Fridykking, vannmeditasjon

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken