Skip to main content

Dyr kan helbrede

Kjæledyr er god medisin for helse og trivsel. Hundeeiere har ofte bedre helse enn ikke-hundeeiere. Også andre dyr kan påvirke oss positivt.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock og Mia Hanson

I løpet av de siste 30 åra har et stort antall studier vist at interaksjoner med kjæledyr bidrar til god helse, psykososialt velvære og tilfriskning fra alvorlige tilstander.1

Hundeeiere har for eksempel lavere systolisk blodtrykk (det som oppstår når hjertet trekker seg sammen) og lavere verdier av triglyserider (nøytralfett) i blodet enn personer som ikke har hund. Overlevelsen ett år etter et hjerteinfarkt synes også høyere hos hundeeiere enn hos pasienter uten hund.2 I tillegg har hunder et stort potensial som terapeuter og brukes ved en rekke sykehus og institusjoner for å oppnå konkrete behandlingsmål eller å bedre trivselen og pågangsmot hos pasienter. Det er også dokumentert at omgang med katter og hester kan gi gunstige helseeffekter. Faktisk kan det være mange helsefordeler forbundet med å ha et kjæledyr, bortsett fra for dem som er allergiske mot dem.

En rekke bøker og artikler oppsummerer sammenhengene mellom kjæledyr og helse.1,2,3,4 Dette er både basert på ulike menneskers erfaringer med dyr og systematisk forskning. Vi skal her ta for oss litt av dette omfattende temaet.

Hund og helse

Flere eksperimentelle studier har vist gunstige fysiologiske og psykologiske virkninger av tilstedeværelsen av hund i ulike forsøkssituasjoner. For eksempel ble det i en studie av 36 barn i alderen 9–16 år funnet at både hjertefrekvens og blodtrykk (systolisk og diastolisk) falt markant etter at en hund ble inkludert. En annen studie viste raskere nervereflekser og problemløsningsevne hos voksne når hunden var med i forsøket.2

I en stor helseundersøkelse fra Australia av nesten 6 000 voksne mellom 20 og 60 år sammenliknet man deltakere med og uten kjæledyr. Menn med kjæledyr hadde lavere systolisk blodtrykk, mindre triglyserider i blodet og lavere totalkolesterolnivå enn den uten dyr. For kvinner over 40 år ble det funnet at dyreeierne hadde lavere systolisk blodtrykk og lavere triglyseridnivå.2

Amerikansk forskning har vist bedre overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt eller angina (hjertekrampe) hos hundeeiere. 92 pasienter som ble utskrevet fra hjerteavdelinga på et sykehus, ble fulgt i ett år. Av disse hadde 58 prosent kjæledyr. Etter ett år var 11 av 39 pasienter (28 %) uten kjæledyr døde, mot bare 3 av 53 (6 %) av kjæledyreierne. Noen forskere var kritisk til denne studien fordi den ikke hadde tatt hensyn til at de sosiale forskjellene mellom dem som hadde og ikke hadde dyr. Imidlertid har en annen studie vist at hundehold og et godt sosialt nettverk ga økt overlevelse etter infarkt, uavhengig av fysiologiske og psykososiale faktorer.2

I en studie fra 2003 undersøkte forskerne variasjonen i hjerteraten hos 102 pasienter som hadde hatt et hjerteinfarkt i løpet av de foregående to årene.5 Variasjonen i hjerteraten er et mål på hjertets evne til å håndtere stress. Hvis variasjonen i hjerteraten er redusert, er det høyere risiko for hjertesykdom og død. Forskerne fant at variasjonen i hjerteraten var større hos kjæledyreiere, særlig hos hundeeiere, enn hos dem som ikke hadde dyr. Det trengs nærmere undersøkelser for å finne ut hvorvidt forbedringen i variasjonen i hjerteraten skyldes en eller annen psykologisk faktor eller mosjon som pasientene får ved å gå tur med dyret.

Forhold til hunder kan redusere blodtrykk og gi psykososiale fordeler. Det interessante er at fordelene også kan oppleves av hundene. Hjerterytmen deres senkes nemlig når de blir klappet og kjælt med.4:121

Hund som terapi mot psykiske lidelser

I boka Med nese for omsorg fra 20096 beskriver Ellen B. Brodtkorb egne erfaringer med hunden sin og hvordan båndet til den blir et bindeledd til eget liv. I tillegg til å ha holdt mange kurs i hundeoppdragelse og dyreassistert terapi, lider hun av en schizoaffektiv lidelse. Brodtkorbs hund bidrar til at hun får kontroll over sine psykiske problemer med psykose, spiseforstyrrelser og sosial angst.

Hunden som terapeut

Både hunder og andre kjæledyr har vært brukt i behandlingssammenheng, såkalt dyreassistert terapi. Poenget er å bruke dyr under ledelse av en behandler med den hensikt å nå spesielle behandlingsmål eller bedre trivselen målt med en definert tilstand. Tilstedeværelse av et kjæledyr i psykoterapi, oftest en hund, gir en rekke fordeler. For eksempel kan dyret virke beroligende på pasienten og bidra til en opplevelse av trygghet, spesielt i de første terapitimene. Muligheten til å kunne kjæle eller leke med et dyr i starten av en time vil også redusere spenninger og bygge tillit i den terapeutiske relasjonen. Mange pasienter, særlig barn, har lett for å få kontakt med dyr i terapisesjoner – de prater til og gjennom dem. Latter og glede over dyrs krumspring bedrer humøret. Tilstedeværelse av et kjæledyr vil også fremme utforskning av og oppmerksomhet om følelser. Det virker beroligende og trøstende å holde og klappe dyra i situasjoner når truende temaer eller sterke følelser oppstår. Kontakten med dyr reduserer angst og gjør at mange føler seg mer komfortabel i en terapeutisk prosess, noe som fremmer positive endringer. Et dyrs tilstedeværelse kan også moderere en økende konflikt mellom ektefeller og dempe hyperaktiv, impulsiv atferd hos barn. Kjæledyr virker ofte som en katalysator for frigjøring og diskusjon av dype følelser og lidelser. Følsomme temaer blir ofte lettere å ta opp ved felles kontakt med kjæledyr.3

Historisk finnes en rekke beskrivelser av positive virkninger på helsa ved bruk av kjæledyr i behandling. Faktisk er det beskrevet bruk av dyr i behandlingssammenheng på et asyl i York i England allerede i 1792. Ved Beitostølen Helsesportsenter har hester og hunder vært en integrert del av behandlingsmiljøet fra åpninga i 1970. På verdensbasis bruker en rekke terapeuter dyr i behandling av psykiske lidelser hos barn og voksne. Noen bruker sin egen hund til dette.2

Også den berømte psykologen Sigmund Freud (1856–1939) ble assistert av sin hund, en chow-chow. Den var en del av behandlingsprosessen eller ”kjælekuren”, som han kalte den. Hunden kunne sitte stille ved enden av sofaen hele analysetimen. Mot slutten av timen rørte bikkja på seg for å vise Freud at tiden var omme.4:128

LES OGSÅ  Frisk og Rask med akupunktur

Noen forskere undersøkte en rekke psykiatriske pasienter som ikke hadde hatt utbytte av tradisjonell terapi. De fant at kontakten med et tillitvekkende kjæledyr gjorde pasienten mer åpen for sosiale og terapeutiske interaksjoner.2

Det finnes et økende antall dyreassisterte programmer i Asia, Australia, Europa og Nord-Amerika i en rekke ulike sammenhenger, fra sykehus og pleiehjem til skoler, behandlingssentre der pasientene bor og fengsler.1

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Norsk organisasjon for dyreassistert terapi (NODAT)»]NODAT er en ideell, medlemsstyrt organisasjon som arbeider for helsefremmende tiltak ved hjelp av dyr. Den har som mål å få dyreassisterte intervensjoner – både terapi og aktiviteter – ut til flest mulig i Norge. NODAT driver opplysningsarbeid og kursing og oppfølging av frivillige. Organisasjonen ønsker å stimulere til forskning på området og å være et ressurssenter for dyreassisterte intervensjoner. Den finansieres av offentlige og private bidrag. Nettside: www.nodat.no[/gdlr_box_icon]

Atferds- og lærevansker

På en behandlingsinstitusjon i USA for barn med store atferds- og lærevansker ble 80 gutter og åtte jenter mellom seks og 14 år undersøkt for virkningen av hunder i behandlingsmiljøet. En hund var utplassert i hver boenhet og var tilgjengelig for alle barna og personalet hele døgnet. Både personalet og barna mente at fordelene med hund i boligene var større enn ulempene. Hundene ga barna mulighet til å vise kjærlighet, hengivenhet og kameratskap. Mange av barna hadde opplevd tap av nære kontakter, og hundene bidro til at de raskere opprettet ny tilknytning til andre barn og voksne. Barna brukte hundene som en ”fortrolig” når de var fortvilte eller sinte, og de snakket med hunden sin og ga uttrykk for at de følte hunden lyttet til hva de sa. Spesielt de yngste barna tok ansvaret for stell av hundene, og behandlerne mente at hundene hadde en terapeutisk effekt. Blant negative faktorer var at noen få barn hadde plaget hundene og at hundene førte til litt ekstraarbeid i forbindelse med stell og renhold i boligene.2

Det virker som om urolige barn har spesielt stor tillit til dyr og finner god støtte i dem. I en undersøkelse var det dobbelt så stor sannsynlighet for at ungdomsforbrytere ville snakke med kjæledyrene sine, og tre ganger større sannsynlighet for at de søkte dyrs selskap når de var ensomme og kjedet seg.4:122

Betydning for kronisk syke

Tilknytningen mellom hund og menneske synes enda større blant kronisk syke enn hos mennesker med vanlig god helse. Folk med et svakt sosialt nettverk har færre egenrapporterte helseplager desto høyere grad av tilknytning til en hund. For eksempel ble 11 homofile menn med hiv eller aids fulgt i 18 måneder. Både sykdommen og den sosiale strukturen gjorde tilknytningen til kjæledyret særlig verdifull. Dyret ga anledning til både å gi omsorg og til å få kjærlighet og var slik med på å redusere stress. Dyrene lettet også kommunikasjonen med andre og ga dem økt selvbilde og mer mening i tilværelsen. Tilknytning til kjæledyr er vist å være størst blant folk som aldri har vært gift og blant barnløse.2

Betydning for eldre

En undersøkelse blant hjemmeboende eldre tydet på at de som var sterkt knyttet til kjæledyret, bedre mestret psykiske påkjenninger. I et representativt utvalg av amerikanere over 65 år hadde de med sterk tilknytning til kjæledyret markant færre depressive symptomer. I en annen studie av over tusen mennesker over 65 år var det færre legebesøk hos dem som hadde kjæledyr enn hos dem som ikke hadde det. Her ble det imidlertid ikke funnet noen forskjeller i depressive symptomer mellom gruppene. Ved belastninger i livssituasjonen, for eksempel tap av ektefelle eller nære venner, ble det påvist at de som ikke hadde hund, økte bruken av legetjenester mer enn de som hadde det. Det ser altså ut til at det virker beskyttende mot følger av stress å ha hund. Hundeeierne hadde også mer kontakt med andre mennesker og gikk ut dobbelt så mye som dem uten hund.2

LES OGSÅ  Kan katta di gjøre deg gal? Infeksjoner og schizofreni

I en undersøkelse fra USA sammenliknet man eldre mennesker som skaffet seg katt, med en tilsvarende gruppe eldre uten katt. I løpet av ett år hadde katteeierne det bedre. Selv om det ikke var klare forskjeller på de to gruppene i utgangspunktet, følte de med katt seg mindre ensomme, redde og deprimerte. Katteeiere med høyt blodtrykk fikk lavere blodtrykk og redusert behov for medisinering. 4:120-1

Utdanning i dyreassistert terapi

I Norge gir NODAT opplæring i dyreassisterte intervensjoner. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (UMB) på Ås er imidlertid eneste stedet i Norge der man kan få formell kompetanse innen bruk av dyr til terapi eller andre helsefremmende aktiviteter for mennesket.

Støtte i sorg og ved sykdom

Kjæledyr kan hjelpe mennesker i sorg. En rekke undersøkelser av personer som akkurat har mistet sin ektefelle, viser at kjæledyreiere var mindre deprimerte, følte seg mindre fortvilet og isolerte, generelt hadde bedre helse og trengte mindre medisinering. Noen av hundeeierne fortalte at hunden var en større kilde til trøst enn slektninger og venner.

Den britiske biokjemikeren og dyreforskeren Rupert Sheldrake vier i boka Uforklarlige krefter hos dyr et helt kapittel til sammenhengene mellom kjæledyr og helse.4 Han har fått inn og registrert beretninger om dyr som helbreder og trøster i tillegg til annen spesiell atferd overfor mennesker. Et typisk trekk i rapportene om trøstende og helbredende atferd hos kjæledyr er at de kan reagere på menneskets behov. Det interessante er at dyra ikke bare oppfører seg på sin artsmessig hengivne måte. Dette ser man typisk hos katter, som fra naturens side i stor grad lever alene og derfor verner om sin uavhengighet.4:124 For eksempel hadde en dame i Østerrike en gul hannkatt som lojal følgesvenn i 15 år. Den var hennes livs store glede, en flott katt som elsket sin frihet. Men hvis hun ikke hadde det bra eller var lei seg, gikk katten aldri fra henne. Da la den seg på fanget hennes og malte og trykket seg tett inntil henne. Når damen var oppe og gikk igjen, stakk katten av som vanlig, spesielt om kvelden.4:123-4

Dersom det er flere katter i en husholdning, finnes det eksempler på at de veksler på å holde seg hos den syke i familien, slik at vedkommende aldri er helt alene i huset. En rekke katteeiere har fortalt at kattene deres kan trøste dem som sørger når de har mistet en kjær. Kattene endrer tydelig atferd og oppholder seg mer hos sin eier når vedkommende har det vondt og vanskelig. Andre katteeiere mener at katter kan oppføre seg uvanlig omtenksomt overfor dem når de er syke.4:124

Sheldrake påpeker at et gjennomgående trekk i slike historier er at kattenes omtenksomme og trøstende atferd inntrer når det er behov for den, og at den fortsetter så lenge det er nødvendig. Når katteieren har fått humøret tilbake eller er blitt bedre, finner katten tilbake til sin sedvanlige, uavhengige atferd.4:124

Sheldrake har også mottatt mer enn 120 tilsvarende rapporter om hunder som synes å føle når deres eiere trenger trøst eller er syke. Dette kan skje ved at hundene da oppfører seg svært omsorgsfullt, holder seg i nærheten og trøster så godt de kan. Det hender også at hunder vet hvilken kroppsdel hos en person som har smerter og at de trøster der det trengs mest (f.eks. å legge seg inntil en vond rygg og på den måten varme opp og lindre smertene). Enkelte hunder legger seg hos eierne når de har migrene. Faktisk var det en hund i Sveits som visste på hvilken side av hodet eieren hadde migrene. Når smerten var på høyre side, slikket hunden eieren ivrig og kraftig over høyre øye og høyre side av pannen, mens den klynket lavt. Hvis smerten var på venstre side, gjorde hunden tilsvarende der. Eieren opplevde dette som massasje.4:124-5

Forhindring av selvmord

Ifølge Sheldrake kan både hunder og katter være følsomme for sine eieres sinnsstemninger og følelser. I enkelte tilfeller strekker dyras reaksjoner seg utover trøst. De kan faktisk redde liv. For eksempel var en kvinne i England midt oppe i et tyngre ekteskapsproblem. Hun bestemte seg for å gjøre slutt på livet og forlot sin hund og sine katter i fredfylt søvn foran peisen og gikk inn på kjøkkenet etter vann og paracetamoltabletter. Plutselig spratt hunden (en engelsk springer spaniel) opp, løp foran henne og snerret for aller første gang på de femten årene den hadde levd. Bikkja snerret! Leppene var vrengt helt tilbake, den var nesten ikke til å kjenne igjen. Skrekkslagen skrudde damen lokket på pilleesken igjen og gikk tilbake og satte seg i sofaen igjen, oppriktig redd for hunden. Hunden hoppet etter henne, bykset opp på damen og begynte å slikke henne i ansiktet mens den logret med hele kroppen.4:126

Det har hendt at hunder har forhindret selvmord ved å varsle andre. Også katter har forhindret selvmord.4:126

Helsemessige problemer ved hundehold

Hundehold medfører en viss risiko for bitt, parasitter og allergi. For mange hundeeiere som har utviklet allergi mot hunden, vil det ikke være annet alternativ enn å kvitte seg med den. God tilrettelegging av hundeholdet og valg av spesielle hunderaser kan imidlertid gi mindre allergiske symptomer. Jevnlig inntak av store doser vitamin C kan også dempe allergireaksjonene.9 Enkelte raser som røyter lite, for eksempel kinesisk nakenhund, puddel og bichon frisé, kan gjøre det mulig med et positivt hundehold også for mange allergikere. Helsetilstanden blant norske hunder er god, og sykdommer som kan overføres fra hunder til mennesker, anses å være et lite problem.

LES OGSÅ  Mindre allergi med kjæledyr

Livets slutt

På et pleiehjem følte den fastboende katten når en beboer nærmet seg avslutningen på livet. Da gikk den til den døendes rom og krøllet seg sammen i senga med vedkommende. Personalet kunne da tilkalle familiemedlemmer, som var takknemlige for at de fikk forvarsel om dødsfallet til en de hadde kjær.1

Harmoni i familien

En amerikansk undersøkelse tok for seg kjæledyrs påvirkning i seksti familier. Mange av familiene opplevde større nærhet, brukte mer tid på å leke sammen og kranglet mindre etter at de hadde skaffet seg kjæledyr.4:122

Tjenestehunder

En rekke hunder er opplært til å hjelpe funksjonshemmede, for eksempel blinde- og svaksynte, døve, rullestolbrukere, epileptikere og diabetikere. For dem er hunden viktig utover den hjelpen den gir i hverdagen. En undersøkelse viste at hunden ga brukeren større selvsikkerhet og mulighet til å klare seg selv. Hundeeierne fikk også mindre depressive symptomer, mindre ensomhetsfølelse og økt trygghet etter at de fikk hund.2

Hunders skarpe sanseapparat kan bidra til å oppdage kritiske medisinske tilstander, som et epileptisk anfall hos folk med epilepsi og lavt blodsukker hos folk med diabetes. Dette kan bidra til at personen får lagt seg ned før et epileptisk anfall eller justert blodsukkeret i tide. Enkelte hunder er trent opp til å oppdage tidlige tegn på kreft.1

Dyr på sykebesøk

I mange land finnes ordninger hvor dyr besøker mennesker på institusjoner som sykehus, eldrehjem og fengsler, vanligvis ledsaget av frivillige. Ordningen kalles på engelsk for PAT (Pet As Therapy, dvs. kjæledyr som terapi). Den har vist seg å være til stor nytte for barn, spesielt de kronisk syke. Mange slike barn venter ivrig på sine dyrebesøkende. Denne typen besøk er også populært blant eldre og mennesker på hospitser, der de kan ha en svært beroligende virkning på både pasienter og ansatte. Dyra kan lette på humøret, gi hengivenhet og fysisk kontakt og fungerer som sosialt smøremiddel.4:122-3

Fengsler som tillater at dyr besøker fangene eller som lar fangene selv ha dyr, opplever nedgang i vold, selvmord og rusmisbruk. I tillegg forbedres generelt forholdet mellom fanger og ansatte.4:123

Sheldrake mener at en del slike dyr er bemerkelsesverdig følsomme overfor behovene og tilstanden hos en spesiell person.

Avslutning

Til tross for at omfattende klinisk erfaring og forskning underbygger positive virkninger av dyr på fysisk og psykisk helse hos mennesket, er det ifølge en amerikansk forsker påfallende hvor dårlig dette er integrert på det psykiske helsefeltet. Den terapeutiske nytten av dyr og deres sentrale rolle i menneskers liv er sjeldent inkludert verken klinisk eller teoretisk i de fleste utdanninger innen psykisk helse.1

På et grunnleggende plan er mennesker relasjonsvesener. Dyr kan for mange mennesker dekke grunnleggende psykososiale behov og berike våre liv. De kan gi økt velvære og avslapning, dyp affeksjon og er lojale og trygge over tid, mens resten av livene våre ofte endrer seg. Disse båndene bringer glede og trygghet til barn og voksne og bidrar til helse og til og med lenger liv. Som en amerikansk forsker uttrykker det: Bånd med slike dyr er nok ikke alt i livet, men de kan gjøre våre liv mer fullendt.1

Selv om de fleste undersøkelser underbygger påstanden om at det for mange er godt å ha kjæledyr, påpeker Rupert Sheldrake at dette ikke alltid er tilfelle. Kjæledyr kan være gode, dårlige eller likegyldige, akkurat som oss mennesker.4:122 En kan tenke seg en hund som er en integrert del av en families liv, sammenliknet med en hund som hovedsakelig står i en hundegård. Ofte vil det være mye tettere bånd mellom byhunden og dens familie enn en landsens hund og dens familie. Poenget er at jo sterkere båndet er, desto større helseeffekt kan man forvente at dyret har. Tilknytningen mellom mennesker og hunder er ofte sterk, og hunden gir trivsel, trygghet, vennskap og sosial kontakt.

Omgang med hunder og katter påvirker ikke bare helse og trivsel, men gir også en ekstra meningsdimensjon som krydrer tilværelsen til millioner av mennesker over hele kloden. Voff-voff! sier noen hunder utålmodig når de står ved døra og eierne er seine til å få på seg sko og yttertøy. Det kan kanskje oversettes med noe sånt som ”Ut på tur, aldri sur!”


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner