Skip to main content

Dyr til nytte, glede og besvær

Hunder, katter og hester er populære dyr i Norge. Helsemagasinet diskuterer i dette og kommende utgaver hvordan dyr påvirker menneskers helse, hvordan vi kan gjøre livet best mulig for våre kjæle- og husdyr og hvordan vi kan hjelpe våre dyr hvis de rammes av sykdom.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

I 1994 hadde om lag fire av ti norske husholdninger kjæledyr. Det mest vanlige er katt, deretter hund. Hunder og katter er mest vanlig i spredtbygde strøk og i barnefamilier. Menn har oftest hund, mens kvinner flest foretrekker katt.1

Ifølge tall fra Norsk Kennel Klub var vel 199 000 hunder registrert i landet i 2014.2 Dette gjelder rasehunder, og i tillegg kommer ikke-registrerte hunder. Det ble i 2010 anslått at cirka 750 000 katter fantes fordelt på cirka 400 000 husstander3 i tillegg til en rekke villkatter. Folkehelseinstituttet angir at det totalt finnes rundt 400 000 hunder og 600 000 katter i norske hjem.4 Per 2012 var det om lag 125 000 hester i Norge.5

I USA blir kjæledyr stadig vanligere.6 I en studie fra 2007–2008 går det fram at mer enn 63 prosent av amerikanske husholdninger og over 75 prosent av familier med barn har minst ett kjæledyr.6 Den store majoriteten av kjæledyreiere oppfatter sine kjæledyr som venner (95 %) og/eller familiemedlemmer (87 %).6 Hunder er de vanligste kjæledyra, etterfulgt av katter, hester og fugler. Utgiftene til kjæledyr i USA mer enn doblet seg mellom 1999 og 2009 og overgår brutto nasjonalproduktet til mange utviklingsland.6

Interessen for dyr

Mennesker er spontant og instinktivt interessert i naturen og i dyr. Babyer vier mer oppmerksomhet til dyr enn en hvilken som helst gjenstand i sitt miljø. Selv to dager gamle babyer foretrekker å se skjermbilder av dyr i bevegelse framfor andre typer bevegelse. I tillegg inkluderer de første ordene barn uttrykker, egennavn og vanlige beskrivelser av små gjenstander, matvarer og dyr. I en studie av engelske og italienske barn mellom åtte og 16 måneder ble det funnet at dyrenavn og dyrelyder som voff, mjau, kvakk, mø osv. var blant de første 50 ordene barna kunne uttale. Jo yngre barn, i desto større grad er dette tilfellet, og desto større er deres interesse for dyr. Selv voksne vier levende vesener mer oppmerksomhet enn de gjør for gjenstander. En slik selektiv oppmerksomhet mot levende dyr har trolig vært viktig for overlevelse i menneskets evolusjonære fortid.7

LES OGSÅ  Dyrebitt

De store linjer i forhistorien

Enkelte dyr var i vår fortid viktige fordi de var konkurrenter om maten og kunne drepe oss som byttedyr. Dette gjelder særlig store rovpattedyr. Andre dyr har vært viktige fordi de er kilde til mat for oss, enten våre forgjengere fant åtsel, det vil si aktivt stjal og brukte dyrerester som rovpattedyr og rovfugl la igjen eller drev aktiv jakt og fangst. Som hjelp til jakt og beskyttelse fikk våre forgjengere et stadig nærmere forhold til datidens ulver, som gradvis ble tammere og etter hvert til hunder. Bruken av ulv/hund til jakt begynte for mellom 32 100 og 18 500 år siden.8

Hundene levde av matrester og søppel fra husholdningene rundt menneskers boplasser. Nærmere vår tid ble flere store arter plantespisende pattedyr viktige for mennesket gjennom domestisering, altså en prosess der dyra ble endret og tilpasset mennesket. Dette skjedde for omlag 10 000 år siden for storfe, sau og geit.9 Disse artene ga oss kjøtt, melk, hud (lær) og ull. Grisen ble domestisert for rundt 9 000 år siden.10 Da menneskene ble bofaste og begynte å dyrke jorda, ble etter hvert hesten et nyttig arbeidsdyr, samt til nytte for militæret. Hesten samt høns ble domestisert for rundt 5 500 år siden.11

Bøndenes lagre av korn var attraktive for rotter og mus, og dette brakte mennesker nærmere katter, som var særlig flinke til å drepe rotter og mus. Katten antas å ha fått et nærmere forhold til mennesket fra rundt 9 500 år siden.12 På bondegårder i Europa drev man både med husdyrhold og dyrking av jorda, samt jakt og fiske i områdene rundt, og derfor fikk folk etter hvert et nært forhold til både hund, katt, storfe, sau, geit og gris. I tillegg var det oftest høns på gårdene, som la egg i den lyse årstida.

LES OGSÅ  Hvorfor er hunder søtest når de er 8 uker gamle?

Bruken av og samværet med dyr er blitt med oss inn i vår tid. Hunder og katter bor imidlertid i stadig større grad inne sammen med mennesker, som generelt har utviklet stadig tettere følelsesmessige bånd til sine kjæledyr. Derfor er man stadig mer opptatt av dyras ve og vel. På den annen side er situasjonen i den industrialiserte verden blitt preget av raskt økende effektivitet og stordrift i matproduksjonen. Dette har dessverre gått ut over husdyrevelferden: Hvert enkelt dyr får mindre nærhet til mennesker, klapp og stell enn på tradisjonelle bondegårder og opplever derfor mer stress, en mer monoton hverdag og trangboddhet enn husdyr i tidligere tider. Dette har mange i flere tiår arbeidet for å motvirke, slik at husdyra får bedre kår mens de lever. Alle er enige om at dette er ønskelig, men de økonomiske betingelsene som matproduksjonen er underlagt i samfunn basert på konkurranse, gjør at dette bare i liten grad skjer i praksis.

Ovennevnte faktorer er bakgrunnen for at Helsemagasinet har valgt ”dyr” som tema i dette nummeret, og det vil også komme artikler i flere etterfølgende hefter. Vi tar blant annet opp tre emner: 1) Hvordan påvirker dyr menneskers helse? 2) Hvordan kan vi gjøre livet best mulig for våre kjæle- og husdyr? 3) Hvordan kan vi hjelpe våre dyr når de er blitt syke, eventuelt utover tradisjonell veterinærbehandling?

I dette heftet presenteres en stor oversikt over hvordan hunder, katter og hester påvirker menneskers helse, inkludert på konsekvenser av dyrebitt, både forekomst, behandling og hva det kan føre til. Vi diskuterer også kort i hvilken grad dyr kan sørge. I seinere numre vil vi ta opp hvordan vi kan gjøre livet best mulig for våre kjæle- og husdyr, spesifikt for hunder, katter, hester storfe og griser. Etter hvert vil vi ta for oss en relativt sjelden tilnærming for å hjelpe dyr som er kronisk syke, nemlig akupunkturbehandling. Et annet tema vi forbereder, er hvorvidt barn som vokser opp med dyr, særlig hunder og katter, har mindre allergiske sykdommer seinere i livet enn barn som ikke vokser opp med kjæledyr.

LES OGSÅ  Kan dyr sørge?

Kilder:

1.  Kristiansen JE. Kjæledyr i norske husholdninger. Samfunnsspeilet 1994; nr. 4: 18–21.

2.  http://web2.nkk.no/no/om_nkk/for_presse/statistikk/ (9.12.2015).

3.  Braastad BO. Katt. Store norske leksikon. Oppdatert 23.11.2015. https://snl.no/katt (9.12.2015).

4.  22. Bittskader og infeksjoner – veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=82645 (11.12.2015).

5.  http://www.nhest.no/Nyheter/2012/Juni/125-000-hester-i-Norge/ (9.12.2015).

6.  Walsh F. Human-animal bonds I: The relational significance of companion animals. Family Process 2009; 48: 462–80. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19930433

7.  Urquiza-Haas EG, Kotrschal K. The mind behind anthropomorphic thinking: attribution of mental states to other species. Animal Behaviour 2015; 109: 167–76. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0003347215003085

8.  Thalmann O, Shapiro B, Cui P mfl. Complete mitochondrial genomes of ancient canids suggest a European origin of domestic dogs. Science 2013; 342: 871–4. https://www.sciencemag.org/content/342/6160/871

9.  Evershed RP, Payne S, Sherratt AG mfl. Earliest date for milk use in the Near East and southeastern Europe linked to cattle herding. Nature 2008; 455: 528–31. http://www.nature.com/nature/journal/v455/n7212/full/nature07180.html

10.  Frantz LAF, Schraiber JG, Madsen O mfl. Evidence of long-term gene flow and selection during domestication from analyses of Eurasian wild and domestic pig genomes. Nature Genetics 2015; 47: 1141–8. http://www.nature.com/ng/journal/v47/n10/abs/ng.3394.html

11.  Brubaker AS, Coss RG. Evolutionary constraints on equid domestication: Comparison of flight initiation distances of wild horses (Equus caballus ferus) and plains zebras (Equus quagga). Journal of Comparative Psychology 2015; 129: 366–76. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26348970

12.  Grimm D. The genes that turned wildcats into kitty cats. Science 2014; 346: 799.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25395514


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner