De store mediene rapporterte i sommer om ebola-utbruddet i Den demokratiske republikken Kongo (DRK). Budskapet har vært at det det ikke finnes noen effektiv vaksine eller annet som kan forhindre smitte og død, men det gjør det faktisk.

Den 24. juli hadde Aftenposten et tosiders oppslag om ebola, som er rapportert å ha smittet 2 473 kongolesere og tatt livet av 999, det vil si omkring 40 prosent.1 Ifølge avisen anslo Verdens helseorganisasjon (WHO) at smittede var 2–4 ganger høyere enn rapportert. Forfatteren nevner flere forhold som særpreger utbruddet:

• Manglende kontroll over smittekjeden.
• Ingen vaksine som fungerer.
• Mangel på bistand, særlig tilgang til rent drikkevann.

Avisen har enten bevisst eller på grunn av manglende kunnskaper ikke informert leserne om at vitamin C i store nok doser effektivt motvirker alle virus. Alternativt reflekterer avisens vinkling det som vektlegges i «ledende» medisinske miljøer.

Den første som viste de positive virkningene av dette, var den amerikanske legen Frederick Robert Klenner. Vi utfordret Google med et spørsmål om ham. Svaret er lett redigert. Det er relativt langt, og etterpå kommenterer jeg det som i mine øyne er kontroversielt med svaret. Her er spørsmålet til Google og dets svar i anførselstegn.

Frederick Klenners kliniske erfaringer med store doser vitamin C

«Frederick Robert Klenner (1907–1984) var en amerikansk lege fra North Carolina som regnes som en av de største pionerene innen såkalt ortomolekylær medisin og megadoseterapi med vitamin C.2,3 Fra slutten av 1940-tallet og fram til sin død hevdet han at ekstremt høye doser med vitamin C kunne kurere en lang rekke dødelige og alvorlige sykdommer. Hans erfaringer og påstander danner i dag selve grunnlaget for de moderne mytene om at vitamin C kan helbrede virus som ebola.4 Klenners viktigste erfaringer og metoder oppsummeres slik:»

1. Behandling av polioepidemien

Klenners mest kjente påstand kom under den store polioepidemien i USA. I 1949 presenterte han sine resultater for American Medical Association, der han hevdet å ha kurert 60 av 60 poliopasienter i løpet av 3 til 5 dager ved bruk av store doser injisert vitamin C. Han rapporterte at ingen av pasientene ble lamme.5,6

2. Ekstreme doseringer («megadoser»)

Der datidens anbefalte dagsdose lå på noen titalls milligram, ga Klenner sine pasienter opptil 30 000 til 200 000 milligram (30–200 gram) vitamin C per døgn. Han ga dette primært intravenøst eller intramuskulært (sprøytet rett inn i muskelen) med få timers mellomrom. Klenners filosofi var at hvis pasienten ikke ble frisk, var det kun fordi dosen ikke var høy nok.7,8

3. Hevdet å kurere «alt»

Klenner begrenset seg ikke bare til polio. I sine publiserte pasienthistorier og i boka The key to good health, vitamin C fra 19719 hevdet han at høydose vitamin C fungerte som et universelt motgift- og antibiotikum. Han rapporterte suksessfull behandling av:

• Virussykdommer: Meslinger, lungebetennelse, influensa, kusma, vannkopper og herpes.
• Forgiftninger: Bitt fra giftige slanger og edderkopper, samt løsemiddel-, kullos- og tungmetallforgiftning.
• Kroniske lidelser: Diabetes, leddgikt, sklerose og magesår.

Hvorfor Klenners erfaringer avvises av moderne vitenskap

Selv om Klenners arbeid inspirerte andre kjente figurer, som nobelprisvinneren Linus Pauling,10 er ikke funnene hans godtatt i moderne medisin av følgende årsaker:11

• Anekdotiske bevis: Klenners rapporter var basert på såkalte kasuistikker (historier om enkeltpasienter han behandlet på sitt eget kontor). Han gjennomførte aldri kontrollerte studier der han sammenliknet vitamin C med placebo (narremedisin).
• Manglende etterprøvbarhet: Da andre forskere forsøkte å gjenta forsøkene hans på virusinfeksjoner under kontrollerte laboratorieforhold, klarte de ikke å gjenskape de samme helbredende resultatene.
• Diagnostisk usikkerhet: På 1940-tallet var diagnostiske verktøy mangelfulle. Mange av pasientene Klenner mente hadde polio eller andre dødelige virus, kan ha hatt mildere, selvbegrensende infeksjoner som kroppen overvant på egen hånd.

Dr. Klenners arbeid lever i beste velgående på alternative nettsteder, men i det etablerte medisinske miljøet blir hans erfaringer ansett som historiske kuriositeter uten vitenskapelig verdi.

Kommentar

Etter tusenvis av kliniske erfaringer med store doser vitamin C er det for drøyt å avfeie virkningene med «anekdotiske bevis». Det er også feil at forsøkene ikke har vært etterprøvd: Tallrike terapeuter har gjennom mange årtier vist klinisk suksess med tusenvis av pasienter. Bare i Japan tilbyr minst 1000–2000 klinikker høydosert tilførsel av vitamin C intravenøst, og Japansk forening for intravenøs terapi har 2 000 leger og tannleger som praktiserer avansert intravenøs behandling.12 Terapien brukes mot medisinske tilstander, for velvære og av estetiske årsaker.

Kliniske studier som er utført, blir imidlertid fortsatt sterkt kritisert av etablerte forskere, og Google gjengir generelt slik kritikk.

Google rapporterer selektivt

Mange vil legge merke til Googles negative omtale av vitamin C. For en gjennomgang av faglitteraturen anbefaler vi boka til juristen og kardiologen Thomas E. Levy (f. 1950) Primal Panacea. På 350 sider inkluderer den 59 sider med faglig baserte kilder.13 Han har flere tiårs erfaringer med bruk av vitamin C i store doser og dokumenterer at vitamin C kan helbrede virusinfeksjoner, inkludert AIDS, ebola, hjernehinnebetennelse, hepatitt, herpes, lungebetennelse, polio, helvetesild og svinepest.

Levy har i sin nyeste bok vist at alle sykdommer har én hovedårsak: oksidasjon, forårsaket av indre og ytre giftstoffer, jf. vår detaljerte anmeldelse.14,15 Slike nyheter når aldri etablerte medier, og Aftenposten er intet unntak.

Googles påstander kan lett tilbakevises, dersom man kjenner temaet man ber om svar til. Problemet er at de fleste mangler kunnskaper om for eksempel virkningene av store doser vitamin C og derfor godtar Googles svar. Det kan dermed ha svært negative konsekvenser, selv for de som har en åpen holdning til nye kunnskaper.

Helsemagasinet kommer framover til å følge nøye med på feilinformasjon som fremmes av dominerende medier og mottar gjerne tips fra lesere som finner gode eksempler på slike grove feil.

Kilder

• 1 Sandven SM. Ovre tusen døde av ebola: – Utbruddet er ute av kontroll. Aftenposten 24.7.2026: 14–5.
• 2 Redaksjonelt. The dangers – and benefits – of vitamin C. 8.12.2024. https://xtendlife.com/blogs/health-articles/the-dangers-and-benefits-of-vitamin-c
• 3 Smith LH. Clinical guide to the use of vitamin C. Tacoma, WA: Life Sciences Press, 1988.
• 4 Mikirova N. High-dose intravenous vitamin C as a successful treatment of viral infections. Health Hunters Newsletter. https://riordanclinic.org/wp-content/uploads/2014/12/2-Feb-2014_Riordan-Clinic-Health-Hunters-Newsletter.pdf
• 5 https://isom.ca/wp-content/uploads/2020/01/JOM_1984_13_4_10_Irwin_Stone_1907_-1984_Frederick_R_Klenner_1907-1984.pdf
• 6 Offit P. Polio revisited. The Lancet 2013; 381: P1805-6. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(13)61108-3/fulltext
• 7 Cathcart RF III. The method of determining proper doses of vitamin C for the treatment of disease by titrating to bowel tolerance.
• 8 https://drsobo.com/blog/iv-vitamin-c-the-forgotten-therapy/
• 9 Klenner FR, Bartz FH. The key to good health, vitamin C. Graphic Arts Research Foundation, 1971.
• 10 https://en.wikipedia.org/wiki/Linus_Pauling
• 11 Glæde PJ. The clinical impact of vitamin C: my personal experiences as a physician. Orthomolecular Medicine News Service 2.9.2024.
• 12 https://riordanclinic.org/videos/ivc-and-qol-in-japan/
• 13 Levy TE. Primal Panacea. Henderson, NV: MedFox Publishing, LLC, 2011.
• 14 Poleszynski DV. Den eneste årsaken til all sykdom. VOF 2026; 17 (2): 58–63.
• 15 Poleszynski DV. Del II: Den eneste årsaken til all sykdom. VOF 2026; 17 (3): 80–6.