Skip to main content

Effektiv behandling av blodforgiftning

Blodforgiftning (sepsis) forårsakes av en aggressiv, ukontrollert immunrespons mot en bakterieinfeksjon i blodstrømmen. På verdensbasis rammes mellom 15 og 19 millioner mennesker hvert år, og i lavinntektsland er dødeligheten nesten 60 prosent. Ny forskning viser at intravenøs behandling med vitamin C, B1 og hydrokortison kan redusere dødeligheten vesentlig.1

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Den amerikanske legen Frederick R. Klenner (1907–1984) hadde omfattende erfaringer med at store doser vitamin C intravenøst (50–150 g) kunne helbrede alvorlige tilstander som for eksempel insekt- og slangebitt, forgiftninger, polio og andre virusinfeksjoner og livstruende høy feber.2 Han mente at store doser vitamin C kunne ha god effekt ved minst 50 sykdommer dersom dosene som ble gitt, var store nok. Nyere forskning har bekreftet en rekke av hans tidligere funn, i dette tilfellet at vitamin C også kan være livreddende ved blodforgiftning.

Amerikanske leger var konfrontert med tre pasienter med en alvorlig blodforgiftning som nesten sikkert kom til å dø av septisk sjokk. Basert på eksperimentelle og kliniske data bestemte de seg for å gi pasientene intravenøs vitamin C. En moderat dose hydrokortison ble tatt med fordi det kunne forventes at det ville forsterke effekten av vitamin C. Alle tre pasienter kom seg på dramatisk vis og ble skrevet ut fra intensivavdelinga på sykehuset i løpet av noen dager uten noen organproblemer.

LES OGSÅ  Intravenøs vitamin C: Frisk fra covid-19 og livstruende blodforgiftning

Basert på denne erfaringa, at slik behandling rapporteres å være trygg og har stort terapeutisk potensial, ble pasienter med blodforgiftning deretter rutinemessig behandlet med intravenøs terapi på dette sykehuset. Pasientene fikk 6 g per dag fordelt på fire doser. Dette er ikke spesielt høyt tatt i betraktning at doser på opptil 200 g er gitt intravenøst til kreftpasienter og anses å være trygt. Standard dosering av hydrokortison ble lagt til i løsningen. I tillegg tok de med vitamin B1 (tiamin), siden pasienter med blodforgiftning ofte har for lave nivåer, noe som øker risikoen for å dø. Vitamin B1 er også en viktig kofaktor for biokjemiske reaksjoner som bedrer nyrefunksjonen, som er viktig ved blodforgiftning.

Laboratorietester har påvist at verken vitamin C eller hydrokortison alene kan fohindre celledød i kjølvannet av eksponering for giftstoffer produsert av bakterier. Hvis stoffene derimot gis i kombinasjon, vil dette beskytte cellene. De amerikanske forskerne mener det er kombinasjonen som gjør terapien så effektiv ved blodforgiftning.

Hvordan gikk det med intravenøs behandling sammenliknet med standardbehandling av blodforgiftning? For å finne ut dette vurderte forskerne resultatene til pasienter med blodforgiftning som var behandlet på sykehuset i løpet av seks måneder i 2016. Disse ble sammenliknet med en kontrollgruppe pasienter som ble behandlet i løpet av seks måneder i 2015, før sykehuset hadde begynt med intravenøs behandling.

Gruppene var i utgangspunktet like, men gruppa som fikk intravenøs behandling, hadde en dødelighet på kun 8,5 prosent (4 av 47) mot 40 prosent i kontrollgruppa (19 av 47). De fire som døde i behandlingsgruppa, døde av den underliggende sykdommen, ikke av komplikasjoner fra blodforgiftningen.

Resultatene er meget lovende, men forskerne oppfatter dem som foreløpige og anbefaler at de følges opp av mer forskning. Dette bør gjøres raskt all tid dødeligheten av blodforgiftning er høy på verdensbasis. Vitamin C, B1 og hydrokortison er billige ingredienser, så en slik behandlingskombinasjon bør kunne tilbys på sykehus over hele verden til en rimelig kostnad.

LES OGSÅ  Trenger vi å avgiftes?

Kilder:

1.  Marik PE, Khangoora V, Rivera R mfl. Hydrocortisone, vitamin C and thiamine for the treatment of severe sepsis and septic shock: a retrospective before-after study. Chest 2017.

http://journal.publications.chestnet.org/article.aspx?articleid=2593508

2.  Smith LH. Clinical guide to the use of vitamin C. Tacoma, WA: Life Sciences Press, 1988.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner