Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Effektiv naturterapi mot kreft – 50 pasienter med bukspyttkjertel- og brystkreft

Effektiv naturterapi mot kreft – 50 pasienter med bukspyttkjertel- og brystkreft

Den amerikanske legen Nicholas J. Gonzalez (1947–2015) utga i 2009 en bok som forklarer hvordan kreft oppstår, basert på studier utført av den skotske embryologen dr. John Beard (1858–1924).1 Beard foreslo i 1902 at kreft hemmes av bukspyttkjertelenzymet trypsin og publiserte mekanismene i en bok i 1911. Troen på at kreft lot seg behandle med komplisert teknologi gjorde imidlertid at kreftforskere fokuserte på kirurgi, stråle-terapi og cellegifter. På 1960-tallet gjenoppdaget tannlege William Donald Kelley (1926–2005) Beards viktige arbeider, og i 1963 helbredet han seg selv for ”uhelbredelig” bukspyttkjertelkreft. Kelley utviklet en helhetlig behandling som Gonzalez videreutviklet. Særlig viktig er inntak av store doser enzymer (trypsin) som Beard hadde vist kunne stanse uhemmet cellevekst.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Forfatter: Nicholas J. Gonzalez
Tittel: Conquering cancer: Volume one. 50 pancreatic and breast cancer patients on the Gonzalez Nutritional Protocol.
Utgiver: New Spring Press, New York
Utgivelsesår: 2016 (innbundet, 366 sider)
ISBN: 978-0-9821965-5-7
Pris: $49.95 (Ca. NOK 450 pluss frakt) fra amazon.com

Etter Gonzalez´ død opprettet hans kone, Mary Beth Gonzalez, en stiftelse for å videreføre arbeidene hans, blant annet ved å utgi og redigere bøker han ikke hadde avsluttet. Denne første boka i serien beskriver i detalj behandling av 14 pasienter med langt framskreden kreft i bukspyttkjertelen og 36 pasienter med brystkreft, og i en etterfølgende bok beskrives 50 tilfeller med 16 andre kreftformer.

Hans medforfatter i boka fra 2009, kreftlegen Linda I. Isaacs, har også bidratt i herværende bok med revisjon av egne kasuistikker. Gonzalez traff Isaacs i 1986 i forbindelse med at han som stipendiat i medisinsk forskning hadde skrevet en utredning som del av et prosjekt om resultatene av enzymterapi mot kreft. Da han presenterte de lovende resultatene for Isaacs, daværende visedirektør i USAs Nasjonale kreftinstitutt (NCI), foreslo hun å utføre en pilotstudie med pasienter med bukspyttkjertelkreft. Elleve pasienter som ikke kunne opereres, deltok i et forsøk med enzymterapi, tilpasset ernæring og kosttilskudd og avgiftning. Resultatene sammenliknet med en gruppe på 126 pasienter som hadde fått en cellegift kalt Gemzar2 (gemcitabine). Resultatene ble publisert i Nutrition and Cancer i 1999 og viste følgende:3

Annonse:

”Av 11 pasienter … var 8 i stadium IV av sykdommen. Ni av 11 (81 prosent) levde et år, 5 av 11 levde to år (45 prosent), 4 av 11 levde 3 år (36 prosent), og to levde lenger enn fire år. Til sammenlikning levde ikke en eneste pasient av 126 som deltok i et forsøk med gemcitabine mot bukspyttkjertelkreft, mer enn 19 måneder”.

En studie publisert i tidsskriftet Pancreas (2004) fant at proteolytisk enzymterapi effektivt motvirker kreft i bukspyttkjertelen og mange andre organer blant gnagere.4

Gonzalez-protokollen

Gonzales oppsummerer den fascinerende forhistorien til hans protokoll for behandling av langt framskreden kreft og en rekke andre alvorlige sykdommer, inkludert kronisk tretthet og multippel sklerose (MS). Protokollen inkluderer tre grunnelementer: individualisert kosthold, individuelle kosttilskudd og intensiv avgiftning.

Kostholdet kan variere fra rå vegetarkost til et kjøttrikt lavkarbokosthold, og tilskuddene er individuelt tilpasset med vitaminer, mineraler, sporelementer, kjertelpreparater og enzymer. Han baserer seg på undersøkelse av ulike metabolske typer, som ble klassifisert i henhold til en rekke målinger.

Avgiftning inkluderer kaffeklyster og andre teknikker tilpasset fra konvensjonell medisinsk litteratur. Hensikten er å hjelpe kroppen til å nøytralisere og skille ut avfallsprodukter som dannes i det normale stoffskiftet, og for kreftpasienter, fra nedbryting av kreftsvulster.

Gonzalez forteller at han traff William Kelley etter to års medisinstudier på Cornell medisinske høgskole, der han som stipendiat fikk i oppdrag av den kjent legen dr.med. Robert A. Good, å evaluere resultatene av Kelleys behandling. Dette utviklet seg til et omfattende forskningsprosjekt der Gonzalez intervjuet og vurderte mer enn 1 000 pasienter med særlig fokus på 455. Han skrev detaljerte sykehistorier for 50 pasienter med 26 ulike kreftformer, og etter fem år hadde han i 1986 skrevet en omfattende monografi han håpet å få publisert. Til hans store skuffelse ville ingen forlag utgi den som bok, og etter dette mistet han kontakten med Kelley, som ble stadig mer eksentrisk.

I 1993 ble han (se ovenfor) invitert av NCI til å presentere egne kasuistikker, noe som førte til en vellykket pilotstudie finansiert av matvaregiganten Nestlé. Like etter presentasjonen ble Gonzalez oppfordret til å utføre et klinisk forsøk med fase III-pasienter med langt framskreden bukspyttkjertelkreft. Imidlertid ble hele forsøket sabotert, noe Gonzalez dokumenterer i boka What went wrong fra 2012.5

I studier av kreft må kasuistikker oppfylle visse kriterier for at de skal være av verdi:

Diagnosen må være bekreftet ved vevsprøver.

Stadiet må være bekreftet av riktige radiografiske studier (PET, CT) eller kirurgi.

En uvanlig respons på behandling må defineres nøyaktig, forklares og dokumenteres.

Endepunktene er av særlig betydning for kreftpasienter og må inkludere objektive holdepunkter for bedring av underliggende sykdom eller uvanlig lang overlevelse.

Gonzalez diskuterer i detalj metodiske problemer forbundet med vurdering av pasientenes tilstand. Blant annet sørget han alltid for at pasientene ble undersøkt og vurdert av anerkjente kreftspesialister og sykehus. Han tok seg svært god tid, gjerne 90 minutter hver gang. På grunn av tett oppfølging behandlet han ikke mer enn 3–5 tilfeller av bukspyttkjertelkreft i året. Omkring 30 prosent av hele hans praksis inkluderte annet enn kreft, slik som kronisk tretthet, MS, miljøsykdom og andre tilfeller der konvensjonell medisin kom til kort.

”Uhelbredelig” bukspyttkjertelkreft

Omkring 600–800 rammes årlig av bukspyttkjertelkreft i Norge,6,7 hvorav de fleste har spredning når sykdommen blir oppdaget. Med kirurgi lever nesten alle etter en måned, og det er anslått at minst 20 prosent av disse unngår tilbakefall i fem år. Konvensjonell behandling inkluderer cellegifter etter operasjon. Ved spredning er forventet median levetid etter diagnose bare seks måneder. Sykdommen blir ofte oppdaget for seint til at den kan kureres.

Ifølge Gonzales viser tall fra USA at bukspyttkjertelkreft tar livet av 98 prosent av alle innen et år fra diagnosen. En viktig risikofaktor er sigarettrøyking, og forekomsten er høyere ved kronisk betennelse (pankreatitt), fedme og diabetes, noe som tilsier en felles, underliggende årsak: for mye høyglykemiske karbohydrater i kosten [red. anm.]. 90 prosent av tilfellene starter i de enzymproduserende (eksokrine) cellene og bare 5–10 prosent i endokrine (hormonproduserende) celler. Pasienter med spredning lever gjerne bare 3–6 måneder og de uten i gjennomsnitt 10–14 måneder.

Grunnet de dystre prognosene burde leger som kan dokumentere overlevelse i mange år selv av noen få pasienter, bli lyttet til, slik at alle pasientene med denne sykdommen kan velge behandling. Gonzalez beskriver i boka 14 pasienter med langt bedre resultater enn noen har kunnet dokumentere med konvensjonelle metoder. I boka er samtlige pasienter fulgt opp etter at Gonzalez døde i juli 2015 og noen like før boka ble utgitt. Flere har derfor levd lengre enn indikert. Samtlige pasienter fulgte hans protokoll i lange perioder, noen med avbrudd. Resultatene framgår av tabell 1, der diagnosen alltid inkluderte kreft i bukspyttkjertelen.

Tabell 1: Diagnose, behandling og prognose for 14 pasienter med bukspyttkjertelkreft

Pasient

Diagnose

Resultat

(overlevelse)

70 år gammel mann

1991, kreft med spredning

>15 år per januar 2005

Kvinne, røykt >40 sigaretter/år

1985, kreft, nektet operasjon

>12 år, fortsatt god form

75 år gammel kvinne, røyker

1994, ”eksploderende” kreft

>21 år (lungeinfeksjon)

Mann, tykktarmskreft

1985, påvist spredning

>12 år per 1997

Mann, alvorlig syk 1992

1994, påvist spredning

>10 år, symptomfri

Kvinne, vekttap 12 kg i 2000

2000, isolert kreft

>14½ år, følte seg frisk

Mann, leverkreft påvist 2001

2001, aggressiv kreft

>12 år, følte seg ”topp”

Mann, hudkreft 1991

1992, uhelbredelig kreft

7½ år e. avsluttet terapi

80 år gammel kvinne (røyker)

2008, metastatisk kreft

3¼ år, døde 83 år gml.

Kvinne, magesmerter 1982

1982, prognose 9–15 mnd.

>24 år, ingen tegn til kreft

Mann, 80 år gammel

2010, stor svulst

3 år, ingen kreft (infeksjon)

Mann, 70+ år, sigarettrøyker

2009, kreftdiagnose

3 år 4 mnd., fortsatt frisk

Mann, 40+ år

2004, pankreatitt/kreft

Ca. 11 år, levde fortsatt

Kvinne, 70 år

2013, MRI viste kreft

>2 år, føler seg bra

Selv om Gonzalez bare dokumenterer 14 tilfeller med detaljerte opplysninger om pasienter på hans protokoll, er overlevelsen for mange drastisk mye lengre enn man kan forvente med konvensjonell kreftterapi. Mange av pasientene valgte helt å avstå fra cellegifter og stråleterapi og unngikk dermed de mange bivirkningene som slike metoder medfører.

Langt framskreden brystkreft

I Norge er brystkreft den hyppigste kreftformen blant kvinner og utgjør 25 prosent av alle tilfeller. I 2015 fikk 3 415 kvinner diagnosen mot 1 235 i 1970, og i 2013 ble også 36 menn rammet.8 Fem års overlevelse er på over 90 prosent, og per januar 2015 levde nesten 43 000 med aktuell eller tidligere brystkreft.9 Til tross for økt overlevelse dør totalt flere av brystkreft i dag enn for 40–50 år siden, selv om døde per 100 000 innbygger har gått litt ned de siste 15 åra.10

Brystkreft er langt mer vanlig enn bukspyttkjertelkreft og prognosen langt mindre alvorlig. Uten spredning blir omkring 50 prosent av alle pasientene med lokale svulster symptomfrie, mens i USA overlever bare 14 prosent som har brystkreft med spredning fem år. Gonzalez viser til at kvinner diagnostisert med brystkreft og spredning, i gjennomsnitt kan forvente å leve bare 2–3 år. Hans tall for 36 tilfeller viser at man kan oppnå langt bedre resultater med en helhetlig, naturmedisinsk protokoll, jf. etterfølgende tabell, som oppsummerer alder, diagnose og status for kvinner med brystkreft per august 2015 med mindre annet er opplyst (Tabell 2).

Tabell 2: Diagnose, behandling og prognose for 36 pasienter med brystkreft

Brystkreftpasient

Diagnose

Resultat (overlevelse)

1: 64 år, metastatisk kreft 1972

Pas. 1986

>26 år fra 1989/Gonzalez

2: 55 år , rad. mastektomi 1986

Spredning 1991, pas. 1992

>23 år med Gonzalez

3: 71 år, diagnose 1985

Cellegifter, så pas. fra 1987

Ca. 26 år per mai 2014

4: 64 år, metastaser

Diagnose 1986, pas. fra 1990

16+ år e. terminal sykdom

5: 72 år, kun naturterapi

Pas. fra 1990

>16 med utmerket helse

6: 62 år, kreftdiagnose 1992

Pas. fra 1992, døde 2015

>22 års overlevelse

7: 67 år, diagnose 1991

Beinmetastase 1992, så pas.

>22 år, fortsatt friskmeldt

8: ca. 75 år, diagnose 1997

Lumpektomi, pas. 12.1997

18½ år fortsatt i live

9: ca. 75 år, diagnose 1991

Aggressiv terapi, pas. 1998

>16½ år, fortsatt i live

10: ca. 75 år, diagnose 2000

Lumpektomi, pas. 2001

Ca. 15 år, fortsatt i live

11: ca. 75 år, mastektomi 1986

Tilbakefall, pas. fra 1997

Død e. ca. 19 års behandling

12: Radikal mastektomi 1987

Pas. 1989, terminal diagnose

7+ år, døde 1996

13: Metastase 1987/cellegift

Pas. fra 1991

Død 1998, 7 år/god helse

14: 40-åra, flere ganger kreft

Pas. fra 2000, av og på terapi

Nesten 11 år, død 2010

15: 74 år, mastektomi 1992

Pas. 1992, konsekvent

18½  med god helse

16: 53 år, operert 1999

Pas. fra 2000, naturterapi

15 år, sist konsultert 2014

17: Tosidig operasjon 1991

Pas. 2002

13+ år, fortsatt frisk

18: 79 år, mange plager

Pas. 2000, av og på program

>15 år, fortsatt frisk

19: 60 år, lumpektomi 2000

Pas. oktober 2000, friskere

14½ år, fortsatt frisk

20: Mange plager, kreft 1994

Pas. 2005, fulgt programmet

>7½ år, i live på pleiehjem

21: 53 år, lege/kreftforsker

Pas. 2006, spredning

>7 år per mai 2013

22: 1989 mastektomi h. bryst

Pas. 1993, av og på

Døde 4+ år e. konsultasjon

23: Mod. lumpektomi 1989

Pas 1993, av og på program

16½ år, døde i mai 2014

24: 60-åra, flere metastaser

Pas. 2008, rask bedring

Ca. 6½ år, i live mai 2014

25: 50 år, metastaser

Pas. 2003, fulgte program

>11 år, i live des. 2014

26: 70 år, stadium III

Pas. 1989, normalisering

>25 år, levde fortsatt

27: <70 år, omfattende sykdom

Pas. 2003, stabilisering

< 2 år per januar 2015

28: 63 år, livmor-/brystkreft

Pas. 1990, fulgt protokoll

>25 år med utmerket helse

29: 58 år, kreftdiagnose 1992

Pas. 1992 (37 år), av og på

>20, levde fortsatt

30: 72 år, trolig kreft 1990

Pas. 1991, trofast på

>23½ år per desember 2014

31: 86-årig mann, diag. 1992

Pas. 1993, trofast på

>20 år u. spor av kreft

32: 66 år, aggressiv brystkreft

Pas. 1993, trofast på

>20 år per april 2015

33: 85 år, stadium III

Pas. (dr. Isaacs) 1993

>20 år per januar 2013

34: 72 år, stadium IV

Pas. (dr. Isaacs) 2011

>4 år per juni 2015

35: 68 år, diagnose 1998

Aggressiv behandlet, pas. 2011

Levde >17½ år siden diagnose

36: 75 år, metastaser (røyker)

Stadium IV 1992, pas. 1994

>23 år uten sykdom

Beskrivelsen av pasientenes diagnose, behandling og forløp er i varierende grad detaljert; noen krever et par sider, andre 10–15. Alder ved begynnelse og avsluttet terapi er delvis mangelfull, noe som delvis kan skyldes at Gonzalez omtaler pasientene anonymt. Hans grundige utredninger virker imidlertid tillitvekkende, og innimellom oppgir han data fra konvensjonell kreftbehandling. Etter min oppfatning er det ingen tvil om at han hadde resultater som i mange tilfeller var konvensjonell kreftbehandling (kirurgi, cellegifter, hormoner, stråleterapi) langt overlegen. Han advarte ikke pasientene mot slik behandling, men ga pasientene råd om mulige kombinasjoner og lot dem bestemme hvilken behandling de foretrakk.

Hans mange eksempler på hvordan pasientenes sykdom varierte med i hvilken grad de fulgte hans protokoll virker overbevisende. I perioder hvor pasientene fulgte protokollen til punkt og prikke, ble tilstanden ofte dramatisk mye bedre, mens pasienter som i perioder ikke fulgte protokollen, i mange tilfeller fikk tilbakefall av sykdommen. Dette understreker at kreft i mange tilfeller ”ligger på lur” selv om sykdommen ikke er aktiv og at en naturlig behandling må følges livet ut om man vil ha best mulig resultat.

Konklusjoner

Etter vår vurdering er det liten tvil om at Beards mer enn 100 år gamle arbeider har vist seg uvurderlige i kampen mot kreft. Bukspyttkjertelen skiller ut enzymer som i tarmen bryter ned fett, stivelse og proteiner. Disse kontrollerer også en uhemmet cellevekst i mors liv, slik at et embryo kan utvikle seg videre til et foster med celler som blir større etter omkring 60 dager, men som ikke fortsetter uhemmet celledeling. Bruken av bukspyttkjertelenzymer virker som en lovende strategi mot kreft og kan kombineres med faste/periodisk faste, et ketogent kosthold, store doser vitamin C, kaffeklyster og andre avgiftningsmetoder (infrarød badstue, badstue, rent vann med sitron, osv.).

Vi har ikke studert i detalj betydningen av å tilpasse kostholdet til individuelle metabolske typer, og vi kjenner ingen systematiske studier som viser hvordan man best kan finne ut hvilken metabolsk type man er. Et fellestrekk for ulike dietter er imidlertid utelukkelse av raffinert sukker og bearbeidete produkter med mange tilsetningsstoffer til fordel for økologisk dyrket, minst mulig bearbeidet mat, inkludert rikelig med grønnsaker. En slik strategi har utvilsomt stor nytteverdi ikke bare ved kreft, men også for å unngå eller lindre/helbrede en rekke andre kroniske lidelser.

Dette temaet kommer vi tilbake til i presentasjonen av den neste boka til pioneren Nichoals J. Gonzalez.

Kilder:

1.  Poleszynski DV. Årsakene til kreft og hva vi kan gjøre hvis vi rammes. VOF 2016; 7 (8): 76–81.

2.  https://en.wikipedia.org/wiki/Gemcitabine

3.  Gonzales NJ, Isaacs LL. Evaluation of pancreatic proteolytic enzyme treatment of adenocarcinoma of the pancreas, with nutrition and detoxification support. Nutrition and Cancer 1999; 33: 117–24. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10368805

4.  Saruc M, Standop S, Standop J mfl. Pancreatic enzyme extract improves survival in murine pancreatic cancer. Pancreas 2004; 28: 401–12. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15097858

5.  Gonzalez NJ. What went wrong: The truth behind the clinical trial of the enzyme treatment of cancer. New York: New Spring Press, 2012.

6.  http://www.bukspyttkjertelkreft.no/leveutsikter.shtml

7.  http://www.vg.no/forbruker/helse/vitenskap-og-forskning/urinproever-kan-avsloere-bukspyttkjertelkreft/a/23499456/

8.  http://oncolex.no/bryst

9.  http://brystkreftforeningen.no/om-brystkreft

10.  https://www.fhi.no/fp/folkesykdommer/kreft/fakta-om-kreft---forekomst-og-dodel/

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar