… kan endre strukturen i visse deler av hjernen og svekke kognitive prosesser. Dette kom fram etter at forskere har studert et datasett fra Rotterdam i Nederland. Studien registrerte nesten 9 000 svangerskap og barn født i tidsrommet 2002–2006 og som ble fulgt opp i 10 år. En undergruppe av 6–10 år gamle barn fikk hjernen undersøkt med MR. Nesten 800 barn ble med i selve analysen etter slik testing.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

For å vurdere graden av eksponering for luftforurensning brukte forskerne data fra mødrenes hjemadresse i løpet av svangerskapet.
Det viste seg at barn som hadde vært eksponert for høyere nivå av ørsmå partikler i løpet av fosterstadiet, hadde tynnere hjernebark i flere regioner av hjernen og i begge hjernehalvdeler, enn dem som hadde lavere eksponering. Jo større eksponering, desto tynnere hjernebark. Hjerneområdene som var blitt tynnere, har sammenheng med dårligere impulskontroll. Forskerne fant ingen sammenheng mellom eksponering for luftforurensning og totalvolumet av hjernen. Studien viser altså at luftforurensning kan endre hjernestrukturen på måter som svekker impulskontrollen. Dette kan forventes å få merkbare konsekvenser på lang sikt. Slike barn kan for eksempel forventes å ha økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, å klare seg dårlig i skolesystemet og få dårligere inntekt i voksen alder. IM

Kilde:

Guxens M, Lubczynska MJ, Muetzel RL mfl. Air pollution exposure during fetal life, brain morphology, and cognitive function in school-age children. Biological Psychiatry 2018; 84: 295–303. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29530279