Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > En hyllest til sauen

Biolog Anna Blix (f. 1985) har nettopp utgitt boka En hyllest til sauen, der hun forteller historien om sauen som kulturbærere – som del av vår historie, som matressurs og som landskapspleier. Spørsmålet jeg stiller meg før jeg har lest boka, er hvorvidt professor i kriminologi Liv Finstad (f. 1950) hadde rett da hun i 1983 forklarte RVs landbrukspolitikk med at ”sauer er ålreite dyr”.

Tekst Henning Røed     Foto Ole Grødem

Finstad hadde utvilsomt et godt poeng, men det viser seg at den sauen vi vanligvis treffer på, i stor grad er en innflytter som er lite egnet til mye av det vi tror den er bra på. Sauens rolle har nemlig forandret seg mye de siste 50–100 årene. Før gikk sauene ute store deler av året og høstet av utmark, mens de nå ofte bare går ute i 2–3 måneder og i stor grad vokser opp på importert kraftfor. Før veide en søye 30 kilo, mens dagens framavla dyr kan veie 80 kilo. Den opprinnelige norske villsauen fødte ungene sine uten hjelp, mens dagens sauer ofte må ha hjelp fra mennesker for å få trykt ut lammet. Før var sauens aller viktigst oppgave å gi ull til varme, gode klær. I tusener av år var den nøysomme sauen som fant sin egen mat, nærmest uerstattelig for alle som bodde her i landet.

Av de tolv sauerasene som finnes i Norge, er nå ni karakterisert som truet av utrydding. Det er dessverre ikke de sauene som klarer seg selv og spiser av utmarka som klarer seg best i dagens landbruk, men de som spiser massevis av soyabønner fra Sør-Amerika.

Blix hevder at vi står ved et veiskille, der vi enten må satse på kortreist sau som høster av naturen, eller på en effektiv kjøttproduksjon med billigere kjøtt. Med den nyeste sauerasen vil landskapet mange steder gro igjen, og vi vil fortsette å importere tusenvis av tonn soya hver måned. De som driver med sau i Norge, har retta seg etter politikernes krav og har avlet fram en sau som lettere brekker beina og lettere setter seg fast i ulendt terreng og dermed har høyere dødelighet enn gamle saueraser. Den sauen vi satser mest på, blir også lettere angrepet av rovdyr og kan ikke benytte seg av alle plantene som villsauen kunne spise. Det gjør at fettet inneholder svært lite av essensielle fettsyrer som linolsyre (n18:2) og alfalinolensyre (n18:3).

Annonse:

Blix gjennomgår også sau mot ulv-problematikken på en objektiv måte og forteller om hva som virkelig dreper sau. Hun forteller dessuten at norsk rovdyrpolitikk på 1800-tallet gikk ut på å drepe hubro, ørn og alle de andre større rovdyra, noe som gjorde at sauen fikk bedre levevilkår.

Boka er liten og lettlest og godt skrevet og gir på knappe 127 sider all den informasjonen du skulle trenge for å vurdere betydningen av sau i Norge og hva slags sau du burde spise. Blix gir gode råd om å vende tilbake til en sau som er tilpassa norsk natur og som selv høster av den, slik at vi kan utnytte dens fortrinn på best mulig måte. Den er et allright dyr.

Forfatter: Anna Blix

Tittel: En hyllest til sauen

Utgiver: Manifest

Utgivelsesår: 2018 (126 sider)

ISBN: 9788283420524

Pris: kr 249 (manifest.no)

 


Henning Røed (f. 1955) er marinbiolog og forfatter av sakprosabøker om havet. Han har arbeidet mer en 30 år med marine spørsmål og har skrevet boka Fiskehistorier – hvem skal eie havet? (Manifest, 2013) samt fire bøker for barn om det utrolige livet i havet.

E-post: herringroe@hotmail.com.

You may also like
Myseprotein
Feit hverdagsmat med lite karbohydrat. Nr. 3/2018
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”

Legg igjen et svar