Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Artikler > Verden > En konstruktiv verdensrevolusjon

En konstruktiv verdensrevolusjon

De siste årenes globale finanskrise i rike land rammer ikke bare fattige, men i økende grad også middelklassen. Delvis takket være et lykketreff i Nordsjøen for vel 40 år siden befinner vi oss på en øy av velstand med lav arbeidsløshet og høyt forbruk. Etter den økonomiske krisa i Sør-Europa har høyt utdannede spanjoler og grekere funnet veien hit. Innvandring har hatt mange positive virkninger for Norge, men samtidig er det grenser for hvor mange vi plass til. Finnes det løsninger som kan bedre forholdene til ulike folkegrupper lokalt?1

 

”Arbeidsløsheten i Spania passerer 6,1 millioner” – Andelen arbeidsløse av den yrkesaktive befolkningen er 26,6 prosent; for dem under 25 år hele 56,5 prosent; alle grupper øker i henhold til EUs statistikk. Spanias bankinspektører utgir kritisk rapport om lurendreieri i spanske banker; 2 se en annen vei var reaksjonen, mens regjeringa bruker milliarder av euro for å hjelpe de samme bankene.

Noen smakebiter av hva som har skjedd: ”300 helsesjefer i Madrid sier opp på grunn av privatisering”3; ”Låsesmeder i Pamplona nekter å delta i utkasting som rammer familier med små barn”; ”Teatersjef selger gulrøtter til 13 euro som inngangsbillett” – matmomsen redusert fra 21 til 4 prosent;4 ”Mødre kler av seg til erotisk kalender for å skaffe penger til kansellerte skolebusser” – 3000 solgt den første måneden innbragte 15 000 euro.5

Slike nyheter gir inntrykk av et land i rask avvikling til et Tredjeverdensland, til og med i helsesektoren; et land som ikke bare foretrekker å redde banker framfor vanlige folk, men som også lar bankdirektørene slippe unna lovbrudd; et land som reagerer med minirevolusjoner, ikkevold, sivil ulydighet mot slik åpenbar urettferdighet; et land hvor klassekampen for tida er avlyst. Kapitalismen vant, særlig bankene og deres tjenere politikerne, og særlig den spekulative finanskapitalen. Dette skjer i et Spania som har opplevd 38 års demokrati siden diktatoren Francisco Franco (f. 1892) døde i 1975 etter å ha hatt makta i nesten 40 år.6 Grunnlov + demokrati + frie valg + menneskerettigheter (også til eiendom) + parlament versus finanskapitalisme = svake aktører versus én sterk.

Hva går Spania og EU mot lenger ned på veien?

Det er ganske opplagt: ”mer av det samme”. Spania og EU kommer til å oppleve ikke bare fattigdom, men også utbredt nød; folk med penger vil stort  sett klare seg fint. Men det betyr at Spania – i likhet med USA, modellen – er på vei mot et splittet samfunn, en del for de velstående, en annen for resten, fra øvre middelklasse ned til kriminalitet og prostitusjon. Vi gjenlever det 19. århundrets samfunn i Leo Tolstoys (1828-19107) Anna Karenina, Jane Austens (1775-18178) Stolthet og fordommer og Marcel Proust (1871-19229), med et skarpt skille mellom de som levde av kapitalen – inkludert land – og de som arbeidet for levebrødet.

Annonse:

Førstnevnte arrangerte mottakelser, ball, reiser, kortspill og kulturelle begivenheter for å holde seg i aktivitet, og giftet sine barn inn i enda mer velstående familier. Sistnevnte tjente de godt på mens de var travelt opptatt med å overleve. De rike kommer i økende grad til å bosette seg i lukkede sikkerhetssamfunn mens stadig større deler av skattebetalernes penger kommer til å bli brukt til hemmelig og åpent politi- og militærvesen.

Dette verken kan eller vil vare. Det finnes allerede en dialektisk motstand, noe av den svært kreativ. Bakenfor og fordi dette tar en meget gammel debattform… en eksplosiv verdensrevolusjon (i 2017, sånn i oktober?) som bygger et nytt system fra bunnen? …en langsom evolusjon som støtter seg til de lange erfaringene med demokratiske institusjoner? …eller en tredje vei, mange ikkevoldelige revolusjoner på vegne av menneskeheten?

Denne forfatteren foretrekker det tredje alternativet i et kriserammet system med tallrike millioner som lider på siden av impotente institusjoner. Men la oss først argumentere mot den voldelige revolusjonen basert på å maksimere motsetningene uten skrittvis evolusjon eller små revolusjoner: Det store Smellet.

Gitt det rette tidspunktet etter en naturlig eller sosial katastrofe, kan det som er igjen av et døende system, lett bli ødelagt. Historien kan bli plastisk, klar til å formes: et tabula rasa (lat. skrapt helle eller ren tavle10) som venter på en ny Skaper. Men er vår art – med gode hensikter – allvitende, allmektig og allestedsnærværende nok til å spille Gud? Lidelsene fra direkte vold kan overskride strukturell vold, men ikke påvirke dem som tjener på slike patologier; de vet hvordan de skal beskytte seg selv. Men det finnes to sterke argumenter mot Det store, ikke bare Smellet.

For det første er problemet ikke å få til en brå, radikal endring fra en gammel til en ny virkelighet, men å realisere en ny verden for alle over alt til all tid. Jo mer vi skaper Gud i vår egen skapning, desto mer blir det åpenbart at vi ikke er i stand til det. … Kanskje andre skapninger, men ikke vi.

Tre land presenterte deres legendariske revolusjoner for hele verden: Frankrike for modernitet, USA for kapitalisme og Russland for sosialisme; én variant var ment å utelukke de andre. Men se på dem i dag! Heldigvis lider ikke hele verden under patologiene som fulgte av deres forutsetninger: i Russland skjedde en kontrarevolusjon, i USA føler man hele vekten av krisa i kapitalismen. Og nesten to århundre etter Napoleons nederlag i slaget ved Waterloo11 (1815) blekner æren (la gloire) – selv i Frankrike.

Samtlige led av det vestlige gudekomplekset: de utryddet andre ved invasjoner og imperialisme og påtvang dem sin egen formel. Likevel hadde selv de ikke makt til å forme hele verden i deres eget bilde. Ingen burde ha slik makt. Det finnes mange muligheter mellom den allestedsnærværende hensikten om å endre alt og en stagnert utvikling.

La oss se på fire tilnærminger til demokrati, det vil si styre med aksept av de styrte: nasjonale valg basert på flerpartisystemet; konsensusdialoger basert på gjennomsiktighet-opplysning-utdanning; lokale til nasjonale og globale, rådgivende folkeavstemninger om fundamentale spørsmål; forslagsdemokrati med kritisk-konstruktive forslag. Alle eller ingen av dem? Hvem skal fortelle hva svaret er? I stedet for å påtvinge majoritetsstyre i en dialog-konsensuskultur (slik som Vesten-FN i Kambodsja12) finnes alltid en rekke muligheter her og nå, men ikke for alle. Vi trenger eksperimenter på vegne av menneskeheten (Jean-Paul Sartre, 1905-8013).

La oss ta fem tilnærminger til økonomi: kapitalisme, sosialisme, sosial kapitalisme, lokalt styre, japansk-kinesisk kapi-kommunisme – alle eller ingen av dem? Hvem skal bestemme hva svaret på hvordan man kan oppnå gode levekår for så mange som mulig?

Da sosialismen i Øst-Europa nærmet seg sin avvikling på slutten av 1980-tallet, foregikk det en rekke debatter om alternativer: ett land, begge systemer”, ”to veier til sosialisme i samme land”, ”private kooperativer, ikke statlig eierskap”. Men alle forsvant inn i kapitalisme eller sosialisme.

Hva med Kina? Ett land, to systemer? En sammenslåing hvor det beste av begge kombineres – eller det verste? Vi følger med; et enormt land som kan eksperimentere med mer enn to systemer. Akkurat som Spania i disse dager…

Kilder:

1.  Galtung J. Against world revolution – constructively! Alicante, Spania 14. januar 2013. http://www.transcend.org/tms/2013/01/against-world-revolution-constructively/

2.  Leder. Who watches the watchmen? El País 2013; 8. januar. http://elpais.com/elpais/2013/01/08/inenglish/1357672585_607028.html

3.  Sevillano EG. Over 300 health chiefs hand in resignations over privatization. El País 2013; 8. januar. http://elpais.com/elpais/2013/01/08/inenglish/1357661504_952365.html

4.  Sahuquillo MR. Carrots for 13 euros? Finding new ways to fight the cuts. El País 2013; 7. januar. http://elpais.com/elpais/2013/01/07/inenglish/1357571871_966973.html

5.  Valencis ”yummy mummies” raise enough money to hire school bus. El País 2013, 7. januar. http://elpais.com/elpais/2013/01/07/inenglish/1357587244_543553.html

6.  Fransisco Franco (eller Francisco Paulino hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde Salgado Pardo) ble født 4.12.1892 og var spansk general og statsoverhode i Spania fra oktober 1936. http://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Franco

7.  Leo Tolstoj. http://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Tolstoy

8.  Jane Austen. http://no.wikipedia.org/wiki/Jane_Austen

9.  http://no.wikipedia.org/wiki/Marcel_Proust

10.  Tabula rasa. http://no.wikipedia.org/wiki/Tabula_rasa

11.  Slaget ved Waterloo. http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Waterloo

12.  Cambodia – UNTAC. Background. © United Nations. http://www.un.org/en/peacekeeping/missions/past/untacbackgr1.html

13.  Jean-Paul Sartre. http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Paul_Sartre

You may also like
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar