Skip to main content

En kort historikk om dagens steinalderkostholds-bevegelse

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bloggernes hjørne»]I denne spalta får ulike bloggere ordet om noe de har på hjertet. Denne gangen slipper vi til Loren Cordain, som har bloggen ”The Paleo Diet”.[/gdlr_box_icon]

For å forstå betydningen av et begrep som steinalderkosthold, er det viktig å kjenne til dets historikk og hvordan det ble til. De fleste er klar over at begrepet “steinalder” og særlig “steinalderkosthold” nylig er blitt svært omdiskutert. Disse begrepene er i de seinere åra blitt en del av dagligtalen. Det har imidlertid ikke alltid vært på den måten. Figuren viser en kurve fra Google Trends1 for ordene “the Paleo Diet”. Det går av figuren fram at med unntak av de siste fire åra var steinalderkosthold tilnærmet ukjent for alle unntatt ihuga fans. Heldigvis har jeg vært i midten av denne verdensomspennende bevegelsen nesten fra begynnelsen. Derfor kan jeg personlig fortelle hvordan det hele begynte og mitt engasjement i den.

I oktober 2014 nærmet jeg meg litt nølende min 64-årsdag fordi jeg var en del av 60-tallsgenerasjonen hvis mantra var ikke å stole på noen over 30, og nå er jeg dobbelt så gammel. Når jeg ser tilbake på livet, kan jeg finne noen viktige hendelser som førte meg til å oppdage og sette pris på det som nå nesten universelt er kjent som steinalderkostholdet.

Jeg var friidrettsutøver ved Universitetet i Nevada, Reno, på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, og som sådan var jeg alltid interessert i kosthold, trening og idrettsprestasjoner. Som badevakt ved Lake Tahoe leste mine venner og jeg seinere alle de nå klassiske bøkene om vegetarisk kosthold/helse som blant annet Francis Moore Lappes Diet for a small planet, Paivo Airolas Are you confused? og Dick Gregorys Natural diet for folks who eat.

Jeg deltok på et foredrag med den berømte komikeren Dick Gregory i Seattle. Mine badevaktvenner og jeg eksperimenterte med vegankosthold, faste og alle typer vitaminer og kosttilskudd. Nesten alle syntes å ha en egen juicemaskin. I stedet for avstå fra sola og bruke solkrem, prøvde vi hver sommer å få dypest mulig brunfarge. Vi svømte i Lake Tahoes iskalde, forfriskende, ikke-klorerte vann, og tiår før Vibram Five Fingers og Nike Frees var ble en farsott, løp vi barbeint i sanden langs Sand Harbors uberørte strandlinje. Disse 20 minneverdige somrene som badevakt i Tahoe økte min bevissthet om den naturlige verden utendørs, solskinn, helse, trening og kosthold. Da mine livredderdager gikk mot slutten i 1991, hadde min kone Lorrie og jeg nettopp begynt å spise steinalderkosthold. Nedenfor kan du lese hvordan det hele begynte.

Opptakten

Jeg avsluttet min PhD i treningsfysiologi ved Universitetet i Utah våren 1981 og ble raskt ansatt som amanuensis ved Institutt for helse og treningsvitenskap ved Universitetet i Colorado. I de første 5–10 årene av min karriere forsket jeg hovedsakelig på hvordan kosthold og mosjon påvirket fysisk form og idrettsprestasjoner. Jeg hadde fremdeles ikke oppdaget steinalderkosthold, men leste mye og hadde stor interesse for antropologi. Våren 1987 oppdaget jeg lege Boyd Eatons nå klassiske vitenskapelig artikkel om steinalderkosthold fra 1985.2 Denne gjorde et varig inntrykk på meg og var den enkeltfaktoren som fra da av fikk meg til å konsentrere min forskning på våre menneskelige forfedres kosthold.

For meg var en av de overraskende poengene som Eaton kom med i en etterfølgende artikkel, at korn sjelden eller aldri ble spist av jegere og sankere før jordbruket.3 I dagene og månedene etter å ha lest Boyds banebrytende artikkel,2 ble jeg helt oppslukt av å studere våre forfedres kosthold og leste alt jeg kunne om emnet. Først arkiverte jeg de vitenskapelige artiklene og dokumentene i en enkelt mappe merket ”steinalderkosthold”. Tidlig skjønte jeg at denne strategien ikke ville fungere på grunn av det enorme volumet og mangfoldet av temaer som materialiserte seg.

Etter hvert som jeg leste mer og mer, begynte visse mønstre å dukke opp. Steinaldermenneskene verken drakk eller spiste melkeprodukter. Så lagde jeg en mappe merket ”melkeprodukter”. De spiste heller ikke korn, så jeg opprettet en enkelt mappe kalt ”korn”. Men akkurat som enkeltmappa jeg opprinnelig hadde opprettet for ”steinalderkosthold”, ble det snart klart at temaet korn og deres potensial for skadelige helsevirkninger var et enormt tema som til slutt ville kreve et stort antall mapper.

I løpet av de neste sju eller åtte åra samlet jeg mer enn 25 000 vitenskapelige artikler og fylte fem store arkivskap – hver med hundrevis av kategorier som omhandlet alle aspekter av steinalderkosthold og -livsstil. I 1994 tok jeg omsider mot til meg og ringte mannen som var ansvarlig for min artikkelsamling om alt mulig relatert til steinalder. Eaton er en ekte gentleman og lærd i alle betydninger av ordet. Vi snakket i nesten en time i vår første telefonsamtale, og han ga meg et av de største komplimenter i livet på slutten av samtalen da han sa: ”Det høres for meg ut som om du vet mer om dette enn jeg gjør.”

Boyd og jeg møttes til slutt i 1995, og to år senere inviterte han meg til å snakke med ham på en internasjonal konferanse om fysisk skikkethet og kosthold organisert av lege Artemis Simopoulos i Athen, Hellas. Artemis var en fantastisk vertinne for konferansen, og i løpet av mine to ukers opphold i Hellas hadde vi mange samtaler om kosthold og helse. Jeg nevnte at jeg var delvis ferdig med et manuskript om de ernæringsmessige manglene i korn. Et år seinere spurte hun meg om jeg kunne fullføre artikkelen og sende den til publisering i et vitenskapelig tidsskrift hun redigerte. Det gjorde jeg, og artikkelen, som ble publisert i 1999,4 ble starten på min vitenskapelige karriere om steinalderkosthold.

Steinalderkosthold-konseptet er nå tatt på alvor i den vitenskapelige verden delvis takket være Boyd Eatons nybrottsarbeid. Jeg er ikke i tvil om at uten Eatons innflytelsesrike 1985-artikkel,2 ville ”steinalder” fortsette å være et obskurt ord kjent hovedsakelig av antropologer og ikke ville ha blitt det dagligdagse ordet som nå er kjent av millioner. Steinalderkosthold og -livsstil er helt klart mye større enn både mine skrifter eller Boyd Eatons. Hundrevis om ikke tusenvis av forskere, leger og folk fra alle samfunnslag er ansvarlig for å skape denne utrolig kraftige idéen som kan brukes til å få orden og visdom i spørsmål om kosthold og livsstil.

Eldre, viktige aktører

Noen av de sentrale aktørene som kom før Eaton, krever ingen introduksjon. Charles Darwins Artenes opprinnelse ble publisert i 1859 og startet det hele. Det forundrer meg fortsatt at den mektigste ideen i hele biologien (evolusjon via naturlig utvalg) generelt ikke hadde blitt anvendt på ernæringsrelaterte temaer før 126 år seinere med Eatons klassiske artikkel.2 Den kjente, russiske evolusjonsbiologen Theodosius Dobzhansky, uttalte at ”Ingenting i biologi gir mening hvis det ikke ses i lys av evolusjon”.5 Faktisk kan hans utsagn lett omarbeides til ”Ingenting innen ernæring gir mening hvis det ikke ses i lys av evolusjon”. Et liknende sitat kan også anvendes på et vidt spekter av livsstilstemaer.

LES OGSÅ  Aftenposten stopper debatt om steinalderkosthold

En metode for å se hvordan og hvor steinalderkosthold og -livsstilskonsepter oppsto, ville være å undersøke bidrag fra noen av de sentrale aktørene som kom både før og etter Eatons banebrytende artikkel. Selvfølgelig begynte Charles Darwin det hele, men en rekke bemerkelsesverdige mennesker hadde allerede anerkjent verdien av forfedrenes kosthold tiår før publiseringen av Boyds artikkel.

Weston Price

Kanskje den aller første boka til å skape interesse for ikke-vestlige kosthold og sykdom ble Weston Prices Nutrition and physical degeneration, først publisert i 1939.6 Price, en amerikansk tannlege, reiste rundt i verden i 1920- og 30-åra og foretok detaljerte observasjoner om kosthold og helse i en rekke befolkninger som var lite påvirket av vestlig livsstil: indianere i Amazonas, inuitter i Alaska, australske aboriginer, kanadiske indianere, polynesiere og afrikanske stammefolk. Denne boka er en virkelig skatt og inneholder hundrevis av fotografier av mennesker som ikke var påvirket av vestlig livsstil, men hadde utsøkt helse tatt i en tid da moderne, bearbeidet mat ikke var universelt tilgjengelig. Price bemerket at uansett hvor og når upåvirkede mennesker begynte å spise kostholdet fra vestlige kulturer, ble helsa dårligere. Hans uttalelse var like sann da som den er i dag.

Andre bøker og artikler

Selv om Prices bok var forut for sin tid, lå fremdeles det evolusjonære grunnlaget for optimal ernæring og sunn livsstil tiår inn i framtiden. Andre tidlige populære bøker som berører forfedres kosthold og helse, er Arnold DeVries Primitive man and his food (1952),7 Walter Voegtlins The stone age diet (1975),8 Leon Chaitows Stone age diet (1987)9 og Boyd Eatons The Paleolithic prescription (1988).10 Alle disse bøkene har lenge vært utsolgt, og med unntak av Boyds bok, representerte disse bøkene bare et blaff som forsvant i det ukjente fordi de ikke gjengir det store bildet korrekt. Uten den evolusjonære malen riktig på plass var disse tidlige bøkene ufullstendige og mangelfulle. På den tida var fortsatt verken forskere eller allmennheten helt klare for steinalderkosthold og -livsstil.

Før utgivelsen av Eatons 1985-artikkel2 hadde noen forskere uavhengig av hverandre erkjent det evolusjonære grunnlaget for sunne dietter og livsstil, men deres arbeid ble publisert i obskure vitenskapelige tidsskrifter som fikk liten eller ingen offentlig anerkjennelse.11,12,13,14,15,16,17 Etter publiseringen av Eatons innflytelsesrike artikkel la en rekke hendelser grunnen for den verdensomspennende anerkjennelsen av steinalderkosthold samt det evolusjonære grunnlaget for dagens moderne steinalderlivsstil.

Framveksten av evolusjonsmedisin

Det grunnleggende fundamentet og logikken for steinalderkosthold-konseptet ligger i en nylig anerkjent disiplin kalt evolusjonsmedisin. I fotsporene til Boyds epokegjørende artikkel2 kom en annen revolusjonerende vitenskapelig publikasjon i 1991 av evolusjonsbiolog George Williams og lege Randy Nesse om framveksten av denne tilnærminga.18 Den representerte den aller første vitenskapelige publikasjonen som tok opp hvordan evolusjonære erfaringer fra fortida påvirker måten vi oppfatter og behandler moderne sykdommer. Selv om denne artikkelen nå er mer enn 20 år gammel, er dens budskap endelig blitt spredd til mange leger, pasienter og allmennheten for øvrig.19

Her er et sitat som oppsummerer evolusjonsmedisin fra denne artikkelen: ”Menneskets biologi er utformet for steinalderforhold. Moderne miljøer kan føre til mange sykdommer”. Et annet opplysende sitat av relevans for denne tilnærminga er at ”den gir ny innsikt i årsakene til medisinske lidelser”. For eksempel er hoste, feber, oppkast, diaré, utmattethet, smerte, kvalme og angst utbredte medisinske problemer. Mange ortodokse leger fokuserer på å lindre kortsiktige plager ved å foreskrive medikamenter for å blokkere disse responsene. Evolusjonsmedisin vil si at disse responsene ikke nødvendigvis er skadelige, men heller utgjør kroppens forsøk på å bøte på et problem. I de fleste situasjoner er hoste en naturlig og sunn reaksjon hvis du er syk, for det bidrar til å rense sykdomsframkallende mikrober fra halsen og lungene. Tilsvarende øker feber kroppstemperaturen, noe som bidrar til å ødelegge patogener som har infisert kroppen. Medikamenter som undertrykker hoste og blokkerer feber, kan lindre symptomer, men kan faktisk forlenge sykdom. Selvsagt vil visse ekstreme situasjoner nødvendiggjøre en balansert tilnærming mellom kroppens evolusjonære svar på sykdom og moderne medisin. For eksempel kan blokkering av feber hindre feberkramper, og stopping av oppkast kan forebygge alvorlig dehydrering. Budskapet er klart: Vi trenger å balansere vår genetiske arv fra jeger- og sankertilværelsen med den beste teknologien i vår moderne verden.

Beviset ligger i egen erfaring

Etter å ha vært en ansatt i en forskningsavdeling på et universitet i 32 år, kan jeg fortelle deg om din personlige erfaring med steinalderkosthold i forskersamfunnet: Uansett hvor mye du har gått ned i vekt på steinalderkosthold, hvor mye dine blodverdier har bedret seg eller hvor mye bedre du føler deg, vil samfunnet av leger og forskere i det store og hele ikke høre på deg. Dine erfaringer i den virkelige verden har liten eller ingen betydning i det akademiske fagmiljøet. Det de krever, er ikke din personlige erfaring (anekdotisk dokumentasjon), men heller eksperimentell dokumentasjon basert på en av de følgende fire vitenskapelige metodene: 1) dyrestudier, 2) studier av vev eller organer, 3) befolkningsstudier eller 4) randomiserte, kontrollerte forsøk med mennesker.

Da jeg først publiserte boka The Paleo diet i 2002, hadde tusenvis av indirekte eksperimentelle studier underbygget dens generelle prinsipper til å fremme vekttap, bedre den totale helsa og kurere sykdom. For eksempel hadde en rekke godt kontrollerte, eksperimentelle studier allerede bekreftet utover enhver skygge av tvil at kosthold med lav glykemisk belastning bedrer helse og fremmer vekttap. Steinalderkostholdet er et kosthold med lav glykemisk belastning. Tilsvarende ble det vist at høyproteinkosthold var den mest effektive strategien for å bedre blodverdiene og hjelpe deg til å gå ned i vekt. Steinalderkostholdet er en høyproteindiett. Selv i 2002, da The Paleo diet først kom på trykk, ville du ha vært hardt presset til å finne en eneste ernæringsfysiolog som ville være uenig med forestillingen om at omega-3-fettsyrer bedret helse og velvære på nesten alle tenkelige måter. Trenger jeg å gjenta meg selv? Steinalderkostholdet er en diett rik på omega-3-fettsyrer.

Da min første bok kom på trykk i 2002, hadde tusenvis av vitenskapelige artikler bekreftet at visse individuelle aspekter av steinalderkostholdet normaliserte kroppsvekt og bedret helse og velvære. På den tida hadde likevel ennå ikke en eneste studie undersøkt summen av alle de ernæringsmessige egenskapene til steinalderkostholdet. Var et kosthold rik på animalsk protein, omega-3-fettsyrer, enumettet fett, vitaminer, mineraler, plantekjemikalier, fiber og lite salt, raffinert sukker, korn, meieriprodukter, planteoljer og bearbeidet mat sunn? Var den sunnere enn det offisielt anbefalte kostholdet i USA eller til og med det oppskrytte middelhavskostholdet? De direkte vitenskapelige svarene på disse spørsmålene hadde ennå ikke kommet i 2002.

LES OGSÅ  Tilbakemeldinger etter ”Paleo”-utfordringen

Staffan Lindeberg

Heldigvis har en rekke forskere over hele verden de siste åtte åra våget å teste moderne versjoner av menneskehetens opprinnelige kosthold mot antatt ”sunne dietter”. En av de viktigste personene bak denne banebrytende forskninga er dr.med. Staffan Lindeberg fra Universitetet i Lund i Sverige. Staffan ble interessert i steinalderkosthold for nesten 25 år siden gjennom sine medisinske studier av folk på Kitava.20,21,22,23 Dette er en gruppe på 2 250 mennesker som ikke var påvirket av vestlig kosthold og livsstil, som bor på avsidesliggende øyer nær Papua Ny-Guinea. Disse menneskene fikk nesten all maten fra enten land eller sjø og har lite kontakt med den moderne verden. Vanlige vestlige matvarer som kornprodukter, meieriprodukter, raffinert sukker, planteoljer og bearbeidet mat er nesten fraværende i deres kosthold.20,21,22,23 Som forventet representerer disse menneskene selve symbolet på helse sammenliknet med gjennomsnittsborgeren i den vestlige verden. Ingen av dem er overvektige, og hjertesykdom og hjerneslag forekommer ekstremt sjeldent. Høyt blodtrykk og type 2-diabetes er ikke-eksisterende,20,21,22,23 og kviser er ikke til stede blant deres barn eller tenåringer.24 Jeg tviler på at du kan samle sammen en tilfeldig gruppe på 2 000 vestlige mennesker hvor som helst på kloden uten å møte høye rater av alle disse sykdommene, som er sjeldne eller ikke-eksisterende på Kitava.

På slutten av 1990-tallet begynte jeg å brevveksle med Lindeberg på internett. Vi oppdaget fort at vi hadde lest nesten alle de samme vitenskapelige artiklene og var interessert i de samme kostholds- og helserelaterte temaene. En studie som skilte seg ut for oss begge, var et utrolig eksperiment utført av Kerin O’Dea ved Universitetet i Melbourne og publisert i 1984.25 I denne studien samlet O’Dea 10 middelaldrende australske aboriginer som hadde blitt født ute i naturen. De hadde levd sine tidlige dager først og fremst som jegere og sankere inntil de ikke hadde noe annet valg enn å slå seg ned i et bygdesamfunn med tilgang til vestlige varer. Som forventet ble etter hvert alle de 10 personene overvektige og utviklet type 2-diabetes da de gikk over til en vestlig, stillesittende livsstil. I oppveksten hadde de lært å leve og overleve i dette tilsynelatende øde landet uten noen av fallgruvene i den moderne verden.

O’Dea ba disse 10 middelaldrende personene om å gå tilbake til sine tidligere liv som jegere og sankere i sju uker. De reiste tilbake til det isolerte landskapet de stammet fra. Deres daglige livsopphold kom bare fra lokale matvarer som kan bli fanget, jaktet på eller sanket. I stedet for hvitt brød, korn, sukker, melkepulver og hermetisk mat begynte de å spise de tradisjonelle, ferske matvarene fra sin fortid: kenguruer, fugler, krokodiller, skilpadder, skalldyr, jams, fiken, ferskvannskreps, ferskvannsbrasme og buskhonning. Ved eksperimentets avslutning var resultatene spektakulære, men ikke uventede, gitt hva man selv den gangen visste om steinalderkosthold. Gjennomsnittlig vekttap i gruppa var 7,5 kg, blodkolesterolet falt med 12 prosent, og triglyseridene ble redusert med hele 72 prosent. Insulin- og glukosestoffskiftet ble normalisert, og deres diabetes forsvant fullstendig.

Lindeberg og jeg innså at denne typen eksperiment trolig aldri kan bli gjentatt ganske enkelt fordi livsstilen som jeger og sanker nesten er utdødd, og svært få moderne mennesker har kunnskap eller evne til å leve helt av naturen. I de tidlige fasene av vårt vennskap hadde vi begge samme visjon. Dette eksperimentet bør nå gjennomføres på en litt annen måte, men ikke med tidligere jegere og sankere som er blitt ”vestliggjort”. Hvorfor ikke ta en gruppe typisk usunne, vestlige personer og sette dem på lett tilgjengelige, moderne matvarer som etterlikner kostholdet til jegere og sankere? Jøss, for en god idé! Vi visste begge at dette eksperimentet var nettopp det Eaton hadde i tankene med sin inspirerende artikkel helt tilbake i 1985.2

Nye eksperimentelle studier

Det tok nesten 22 år før Eatons drøm om eksperimentell testing av dagens moderne steinalderkosthold skulle gå i oppfyllelse, men det skjedde til slutt med publisering av en artikkel fra Lindebergs forskningsgruppe i 2007.26 Staffan fulgte opp denne publikasjonen med ytterligere to artikler i 200927 og 2010.28 Gode ideer brer om seg, og to andre uavhengige forskergrupper rundt om i verden fulgte etter med liknende resultater – den første i 2008 av Österdahl og medarbeidere ved Karolinska Institutet i Sverige29 og den neste i 2009 av legen Lynda Frassetto og medarbeidere fra Universitetet i California, San Francisco.30 Selv om vitenskapen kan bevege seg sakte, vil den til slutt bevege seg framover etter hvert som gamle ideer blir erstattet med nye og bedre tanker og informasjon. Jeg kan forsikre deg om at det grunnleggende kostholds- og livsstilskonseptet basert på evolusjonsbiologi ikke er et motefenomen og ikke vil forsvinne.

I deres første studie fra 200726 satte Lindeberg og kollegaer 29 pasienter med type 2-diabetes og hjertesykdom på enten et steinalderkosthold eller en middelhavsdiett basert på hele korn, magre meieriprodukter, grønnsaker, frukt, fisk, oljer og margarin. Merk at steinalderkost utelukker korn, meieriprodukter og margarin, men anbefaler større forbruk av kjøtt og fisk. Etter 12 uker på hver diett forbedret blodglukosetoleransen (en risikofaktor for hjertesykdom) seg i begge gruppene, men den var bedre hos dem som hadde spist steinalderkosthold. I en oppfølging fra 2010 av samme eksperiment viste steinalderkosthold seg å være mer mettende på en kalori for kalori-basis enn middelhavskostholdet fordi det forårsaket større endringer i leptin, et hormon som regulerer appetitt og kroppsvekt.28

I den andre studien av steinalderkosthold fra 200829 satte Österdahl og medarbeidere 14 friske forsøkspersoner på et steinalderkosthold. Etter bare tre uker gikk personene ned i vekt, reduserte sin midjestørrelse og opplevde betydelige reduksjoner i blodtrykk og nivået av plasminogen aktivatorhemmer (et stoff i blodet som fremmer blodkoagulering og gjengroing av arteriene). Fordi ingen kontrollgruppe ble brukt i denne studien, vil noen forskere hevde at de gunstige endringene kanskje ikke nødvendigvis skyldtes steinalderkostholdet. Som du snart vil se, viste et bedre kontrollert eksperiment liknende resultater.

I 2009 satte Frassetto og medarbeidere ni inaktive personer på et steinalderkosthold i bare 10 dager.30 I dette forsøket ble steinalderkostholdet nøyaktig matchet i kalorier med forsøkspersonenes vanlige kosthold. Nesten alle kalorireduserte dietter, uavhengig av hva slags mat som er involvert, gir gunstige helseeffekter. Det som var elegant i dette eksperimentet, var at eventuelle terapeutiske endringer i personenes helse ikke kunne bli tilskrevet reduksjon i energiinntaket, men til endringer i hvilke typer mat som ble spist. Da forsøkspersonene spiste steinalderkosthold, opplevde enten åtte eller alle ni deltakere forbedringer i blodtrykk, arteriell funksjon, insulin, totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider. Det mest fascinerende med dette eksperimentet er hvor raskt så mange helsemarkører bedret seg, og at de endret seg hos alle.

I et enda mer overbevisende eksperiment fra 2009 sammenliknet Lindeberg og kolleger effekten av et steinalderkosthold med en diett som normalt anbefales til pasienter med type 2-diabetes.27 Hensikten med diabetesdietten var å redusere totalmengden fett ved å øke inntaket av helkornbrød og frokostblandinger, magre meieriprodukter, frukt og grønnsaker, mens animalske matvarer ble begrenset. Som en kontrast hadde steinalderkostholdet lavere inntak av korn- og kornvarer, meieriprodukter, poteter, bønner og bakervarer, men høyere inntak av frukt, grønnsaker, kjøtt og egg enn diabetesdietten. Styrken i dette eksperimentet var sin kryssete design der alle 13 diabetespasienter først spiste én diett i tre måneder og deretter skiftet og spiste den andre dietten i tre måneder. Sammenliknet med diabetesdietten førte steinalderkostholdet til større vekttap, mindre midjemål og bedre verdier for blodtrykk, HDL-kolesterol, triglyserider, blodglukose og hemoglobin A1c (en markør for langtidsblodsukker). Fra et eksperimentelt designperspektiv representerer dette forsøket et virkningsfullt eksempel på steinalderkostholdets effektivitet i å behandle mennesker med alvorlige helseproblemer.

LES OGSÅ  Wahls protokoll og behandling av MS

Fra 2007 til 2010 testet bare fem eksperimentelle studier moderne steinalderkosthold på mennesker,26,29,27,28,30 men siden da har interessen for eksperimentell testing vokst parallelt med allmennhetens raskt økende bevissthet om steinalderkosthold-konseptet (se figuren). Med unntak av én enkelt studie har testing av steinalderkosthold på dagens mennesker vist seg terapeutisk og generelt mer effektivt å kunne redusere kroppsvekt og lindre symptomer på metabolsk syndrom enn konvensjonelt vestlig kosthold, dietter for type 2-diabetes, middelhavskosthold og kostholdsanbefalingene til Den amerikanske hjerteforeningen (AHA). Videre inneholder et moderne ”steinalderkosthold” mer av 13 vitaminer og mineraler som ofte mangler i et typisk amerikansk kosthold enn kostholdet som USAs helsemyndigheter anbefaler,31,32 middelhavskosthold og vegan-/vegetarkosthold.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Loren Cordain»]Loren Cordain (f. 1950) er professor emeritus ved Colorado delstatsuniversitet i Fort Collins i Colorado, USA, der han var professor fra 1990–2013.Han er en av verdens ledende faglige autoriteter om det evolusjonære grunnlaget for kosthold og sykdom. Cordain disputerte til doktorgraden i treningsfysiologi fra Universitetet i Utah i 1981. Han har publisert mer enn 100 fagfelleevurderte vitenskapelige artikler og fem bestselgende, populærvitenskapelige bøker: The Paleo diet (2002; revidert i 2010), The Paleo diet for athletes (2005; med Joe Friel), The dietary cure for acne (2006), The Paleo diet cookbook (2010; med Lorrie Cordain) og The Paleo answer (2011). Den første er oversatt til norsk: Steinalderkost (2005). Cordains blogg ”The Paleo Diet” finner du på http://thepaleodiet.com/.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  http://www.google.com/trends

2.  Eaton SB, Konner M. Paleolithic nutrition. A consideration of its nature and current implications. NEJM 1985; 312: 283-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2981409

3.  Eaton SB, Konner M, Shostak M. Stone agers in the fast lane: chronic degenerative diseases in evolutionary perspective. Am J Med 1988; 84: 739-49. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3135745

4.  Cordain L. Cereal grains: humanity’s double edged sword. World Review of Nutrition and Dietetics 1999; 84: 19-73. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10489816

5.  Dobzhansky T. Nothing in biology makes sense except in the light of evolution. The American Biology Teacher 1973; 35: 125-30.

6.  Price WA. Nutrition and physical degeneration: a comparison of primitive and modern diets and their effects. New York: P.B. Hoeber, Inc., 1939.

7.  DeVries, A. Primitive man and his food. Chicago, MA: Chandler Book Company, 1952.

8.  Voegtlin WL. The stone age diet. New York: Vantage Press, 1975.

9.  Chaitow L. Stone age diet. London: Macdonal & Co. (Publishers) Ltd., 1987.

10.  Eaton SB, Shostak M, Konner M. The Paleolithic prescription. New York: Harper & Row, 1988.

11.  Abrams HL. The relevance of Paleolithic diet in determining contemporary nutritional needs. Journal of Applied Nutrition 1979; 31: 43-59.

12.  Shatin R. Man and his cultigens. Scientific Australian 1964; 1: 34-9.

13.  Shatin R. The transition from food-gathering to food-production in evolution and disease. Vitalstoffe Zivilisationskrankheitein 1967; 12: 104-7.

14.  Truswell AS. Diet and nutrition of hunter-gatherers. I: Health and disease in tribal societies. New York: Elsevier, 1977: 213-21.

15.  Truswell AS. Human nutritional problems at four stages of technical development. Særtrykk. Queen Elizabeth College (University of London), Inaugural Lecture, 1972.

16.  Yudkin J. Archaeology and the nutritionist. I: Ucko PJ, Dimbleby GW, red. The domestication and exploitation of plants and animals. Chicago, MA: Aldine Publishing Co, 1969: 547-52.

17.  Abrams HL. A dischronic perview of wheat in hominid nutrition. Journal of Applied Nutrition 1978; 30: 41-3.

18.  Williams GC, Nesse RM. The dawn of Darwinian medicine. Quarterly Review of Biology 1991; 66: 1-22. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2052670

19.  Nesse RM, Stearns SC, Omenn GS. Medicine needs evolution. Science 2006; 311: 1071. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16497889

20.  Lindeberg S, Lundh B. Apparent absence of stroke and ischaemic heart disease in a traditional Melanesian island: a clinical study in Kitava. Journal of Internal Medicine 1993; 233: 269-75. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8450295

21.  Lindeberg S, Nilsson-Ehle P, Terént A mfl. Cardiovascular risk factors in a Melanesian population apparently free from stroke and ischaemic heart disease: the Kitava study. Journal of Internal Medicine 1994; 236: 331-40. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8077891

22.  Lindeberg S, Berntorp E, Carlsson R mfl. Haemostatic variables in Pacific Islanders apparently free from stroke and ischaemic heart disease–the Kitava Study. Thrombosis and Haemostasis 1997; 77: 94-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9031456

23.  Lindeberg S, Eliasson M, Lindahl B mfl. Low serum insulin in traditional Pacific Islanders–the Kitava Study. Metabolism 1999; 48: 1216-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10535381

24.  Cordain L, Lindeberg S, Hurtado M mfl. Acne vulgaris: A disease of civilization. Archives of Dermatology 2002; 138: 1584-90. http://archderm.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=479093

25.  O’Dea K. Marked improvement in carbohydrate and lipid metabolism in diabetic Australian aborigines after temporary reversion to traditional lifestyle. Diabetes 1984; 33: 596-603. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6373464

26.  Lindeberg S, Jönsson T, Granfeldt Y mfl. A Palaeolithic diet improves glucose tolerance more than a Mediterranean-like diet in individuals with ischaemic heart disease. Diabetologia 2007; 50: 1795-1807. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17583796

27.  Jönsson T, Granfeldt Y, Ahrén B mfl. Beneficial effects of a Paleolithic diet on cardiovascular risk factors in type 2 diabetes: a randomized cross-over pilot study. Cardiovascular Diabetology 2009; 8: 35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19604407

28.  Jönsson T, Granfeldt Y, Erlanson-Albertsson C mfl. A Paleolithic diet is more satiating per calorie than a Mediterranean-like diet in individuals with ischemic heart disease. Nutrition & Metabolism 2010; 30; 7: 85. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21118562

29.  Österdahl M, Kocturk T, Koochek A mfl. Effects of a short-term intervention with a paleolithic diet in healthy volunteers. European Journal of Clinical Nutrition 2008; 62: 682-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17522610

30.  Frassetto LA, Schloetter M, Mietus-Synder M mfl. Metabolic and physiologic improvements from consuming a paleolithic, hunter-gatherer type diet. European Journal of Clinical Nutrition 2009; 63: 947-55. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19209185

31.  Cordain L. The nutritional characteristics of a contemporary diet based upon Paleolithic food groups. Journal of the American Neutraceutical Association 2002; 5: 15-24.

32.  Cordain L, Eaton SB, Sebastian A mfl. Origins and evolution of the western diet: Health implications for the 21st century. American Journal of Clinical Nutrition 2005; 81: 341-54. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15699220


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner