Skip to main content

En lang kostreise

Kristine Vestøls (f. 1985) oppvekst var preget av sterke kroppslige reaksjoner på et stort antall matvarer. Da hun var 19 år og tenkte at hun like gjerne kunne slutte å spise, måtte hun bruke det hun hadde igjen av krefter til å starte jakten på sitt optimale kosthold.

Tekst Birthe Storaker     Foto Carl Åge Henriksen

Kristine var overbevist om at hennes plager skyldtes maten hun spiste, noe hun også delvis hadde fått bekreftet av ulike allergitester i barndommen.

– Jeg ble født med keisersnitt og var sterkt preget av atopisk eksem helt fra jeg var nyfødt, forteller Kristine. Legen fortalte at det er normalt med eksem for småbarn, så dette var ikke noe spesielt. Hun ble ammet til ettårsalderen, men reagerte etter hvert på mye av maten hun ble introdusert for. Allergitestene viste utslag på et bredt spekter av matvarer som fisk, skalldyr, gjær, grønnsaker, nesten all frukt, egg og nøtter.

– I tillegg fikk jeg diagnosen AD/HD da jeg var 17 år, forteller Kristine videre. Medikamentene hun tok mot dette (Ritalin og Concerta) ga henne bivirkninger som blant annet tap av matlyst. Som 15-åring fikk hun også sekkebetegnelsen IBS (Irritable Bowel Syndrom – irritabel tarm-syndrom) for sine udiagnostiserte tarmproblemer. Diettrådene hun ble anbefalt av lege å følge, var de vanlige «sunne kostholdsrådene» med blant annet fiberrikt korn.  På dette tidspunktet reagerte hun på omtrent alle matvarer. Reaksjonene på mat var til tider så ekstreme at hun levde kun på riskaker med ost. Da kom tanken om å like gjerne slutte å spise. – Siden nesten all mat gjorde meg syk, så jeg på det som løsning for å få slutt på plagene, sier hun. I tillegg til alle matallergiene slet Kristine også med ekstrem pollenallergi.

Ernæringsfysiolog og immunolog

18 år gammel tok hun en mer omfattende matintoleransetest etter råd fra ernæringsterapeut. Den ga mange utslag, men Kristine var på det tidspunktet så sliten at hun ikke var særlig mottakelig for å sette i gang store endringer. Men noen endringer fulgte hun opp, og det viktigste var å kutte alle korn- og melkeprodukter. – På grunn av alvorlig AD/HD hadde jeg også fått anbefalt av immunolog å få i meg 30–40 kapsler vitaminer og mineraler daglig, forteller hun Hun var på det tidspunkt ikke i stand til å få i seg disse tablettene. Heldigvis ble formen mye bedre med et kosthold uten korn og melk, og hun fikk merkbart svakere AD/HD-symptomer.

LES OGSÅ  Er kiropraktikk virksomt?

Da Kristine som 19-åring startet på folkehøyskole, var hun lei av at alt skulle dreie seg om mat og hadde et veldig enkelt og næringsfattig kosthold det året hun gikk der. Hun holdt seg unna korn og melk, men kostholdet besto for det meste av glutenfrie Cornflakes med rismelk og sukker. – Kostholdet var verken sunt eller godt, men jeg spiste i hvert fall litt hver dag. Jeg var veldig utmattet og sov omtrent 16 timer i døgnet, sukker Kristine. Dette livet kunne ikke fortsette. Energien var elendig og kroppen fungerte ikke, så hun innså at hun måtte få til ytterligere endringer i kostholdet. Det måtte være noe mer hun kunne gjøre for å komme nærmere et normalt liv.

Veien videre mot å finne den beste maten hun kunne bruke som medisin, viste seg å bli lang og kronglete. Hun startet en lang ferd før hun nådde fram til det som fungerte optimalt for henne. Reisen tok flere år med mange små og store opp- og nedturer.

Sov i tre måneder

Da Kristine var ferdig med folkehøyskolen, flyttet hun til Trondheim for å studere engelsk. – Jeg hadde en kraftig spiseforstyrrelse og var underernært, forteller Kristine. Hun fortsatte å ta AD/HD-medikamenter selv om hun ikke lenger hadde symptomer på AD/HD. Medikamentene hjalp henne til å bli i stand til å stå opp om morgenen og å holde seg våken gjennom dagen. Hvis hun ikke tok dem, sovnet hun flere ganger, og hun manglet totalt energi. – Jeg visste at det ikke var bra for meg fortsatt å ta medikamentene. Det blir som å dope seg, men jeg var desperat etter å holde meg våken gjennom dagen, fortsetter hun.

Kristine ble etter hvert klar over at hun måtte avslutte medikamentbruken for å bli i stand til å leve normalt. Hun begynte etter hvert hos ny fastlege og fortalte at hun ville slutte med medikamentene. Legen ville at hun skulle trappe ned over en periode, men hun bestemte seg for å slutte fra en dag til en annen. Det fikk konsekvenser. – Jeg droppet ut av studiene fordi jeg ikke klarte å holde meg våken uten pillene. Jeg spiste litt og sov mer eller mindre sammenhengende i tre måneder, forteller Kristine. Matinntaket var på den tida naturlig nok lite bevisst, siden det gjaldt å bruke minst mulig penger på mat. Kostholdet var elendig.

LES OGSÅ  AD/HD, kosthold og eliminasjonsdiett

Kjernesunn familie

Etter å ha lest om den danske «kjernesunne familien» Mauritsson, fikk Kristine forsterket sin antakelse om at hun ikke tålte melk og gluten. Ved å lese boka fikk hun god kunnskap om at hun likevel kunne spise mye variert mat. Matreportoaret ble sterkt utvidet, og formen begynte å stige. Kristine ble likevel ikke kvitt alle symptomene. Hun oppdaget at hun blant annet også reagerte på glutenfrie korn, så dette måtte også fjernes.

Vegetarmat

Kristine fortsatte letingen etter et kosthold som kunne gjøre henne bedre. Hun eksperimenterte med soyaprodukter og vegetarmat, men det ble med en kort flirt. Hun hadde innlært aversjon mot grønnsaker siden hun aldri hadde tålt det og assosierte knasing av grønnsaker med kløe og eksem. – Hittil hadde jeg aldri spist rå grønnsaker, så det tok tid å vende seg til et nytt kosthold, forteller hun.

Makrobiotisk kosthold

Etter at Kristine valgte å avslutte studiene, fikk hun jobb i en helsekostbutikk. Der ble hun introdusert for makrobiotisk kosthold. Makrobiotisk kosthold er helt eller delvis fri for alkohol, kaffe, te, melkeprodukter, sukker, sjokolade, raffinert mel, kjøtt og egg og består hovedsakelig av vegetariske produkter som korn, bønner, grønnsaker, tang, nøtter og frø, frukt og eventuelt fisk, avhengig av årstid og klima. Hun gikk på kurs for å lære makrobiotisk matlaging, men måtte gi opp etter å ha praktisert det i to uker.  – Jeg var mye sulten og syntes ikke kostholdet virket logisk, sier Kristine. Dette ble lite motiverende. Det var også restriksjoner på porsjonsstørrelsene, noe som gjorde at hun var mye sulten i den perioden.

”Supermat”

Kristine gikk tilbake til å følge kostholdet i tråd med retningslinjene fra ”Kjernesunn familie”. En dag på jobb i helsekostforretningen møtte hun de hun kaller «superdamene», de som fremmet «supermat». Kristine ble veldig fasinert av det som ble formidlet om disse matvarenes helende egenskaper og bestemte seg raskt for å prøve alt som kunne få henne i bedre form. Dette tok henne 10–15 prosent videre mot en bedre helse. Hun spiste mye salater, smudier med ulike pulvertilsetninger, rå sjokolade, bipollen, alger og hvetegress. Kristine ble veldig entusiastisk og ivrig etter å få i seg ”supermaten”! Så ivrig at hun ble beste selger av disse produktene i sin neste jobb på helsekostbutikken i Ørsta. – Jeg følte meg etter hvert sunn og frisk, magen var stabil, og jeg trente masse, forteller Kristine. Gjennom jobben i helsekostforretningen fikk hun ytterligere interesse for kosthold og leste seg opp på sammenhengen mellom kosthold og helse. Hun startet med bipollen og fikk ingen symptomer på pollenallergi neste vår da pollenspredningen kom.

LES OGSÅ  Lettere, friskere og gladere med lavkarbo

Herfra gikk veien videre til å innføre gradvis mer kjøtt og fett og redusere på noe av «supermaten». Kostholdet ble justert til å bestå av protein, fett og litt karbohydrat fra ”supermattilskudd”. Med så lite karbohydrat (ketosediett) ble Kristine en kilo slankere i døgnet. Det var greit for henne å miste noen kilo, og dette var en veldig effektiv ”slankekur”. Hun reduserte gradvis på tilskuddene fra «supermaten» og økte inntak av animalsk fett. Det kostholdet hun nå hadde etablert, fungerte utrolig godt for henne.

Ernæringsterapeut

Kristine hadde nå fått igjen gnisten til å studere og startet på kostholdsveilederstudiet på Tunsberg Medisinske Skole. Etter alle opp- og nedturene på sin kostholdsreise mot en frisk kropp fikk hun gjentatte ganger bekreftet hvilken viktig rolle kostholdet spiller for helsa. I løpet av studiet fikk hun bekreftet at et steinalderkosthold var mest optimalt for henne.

Kristine ble gravid og klarte seg fint gjennom svangerskapet. Hun fødte en datter uten bruk av smertestillende midler, og alt fungerte veldig bra. Da dattera var blitt fire måneder, startet hun på ernæringsterapistudiet på Tunsberg Medisinske Skole. I løpet av studiene begynte hun å sette seg inn i tradisjonskost og fattet interesse for hva det kunne tilføre henne ytterligere. Det betød næring for gunstige tarmbakterier, så dette ville hun også gjerne inkludere i sitt kosthold.

– Et kosthold som baserer seg på naturlige råvarer, har klare fordeler. Blant annet gir det stabilt humør, rolig mage og ingen sykedager, sier Kristine. – Jeg teller ikke karbohydrater eller kalorier, spiser bare naturlig mat som vokser, flyr, svømmer eller løper ute, avslutter hun fornøyd.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner