Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > En ny samfunnskontrakt for landbruket

En ny samfunnskontrakt for landbruket


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av frittstående skribent Johan Nygaard.

Den rådende forståelsen av norsk landbruks- og matpolitikk er at bønder er selvstendig næringsdrivende som må tilpasse seg en industrikapitalistisk logikk. Denne forutsetninga er imidlertid i ferd med å falle fra hverandre – både her hjemme og ellers i verden. En ny forståelse av landbruket og matmarkedets egenart og betydning er i ferd med å bryte gjennom globalt, basert blant annet på omfattende, oppdatert forskning i regi av FNs Høykommissær for matforsyningssikkerhet. Denne forståelsen tilsier at landbruket må behandles helt annerledes enn industri- og serviceindustrien fordi det produserer livsviktige goder for menneskeheten. Et slikt syn blir i stadig større grad oppfattet, fortolket og formidlet av politiske ungdomsorganisasjoner, NGO-miljøene (NGO = Non-Governmental-Organization) og i stadig større omfang av næringa selv. Dessverre innser verken Landbruks- og matdepartementet, Bondelaget eller de politiske moderpartiene realitetene i saken.

En industrikapitalistisk logikk tvinger utviklinga i retning av stadig større og mer kapitalintensive driftsenheter i landbruket. Imidlertid fører dette til stadig lavere marginer. Resultatet blir at driftsinntektene ikke blir høye nok til å dekke de økende kapitalutgiftene. Det ligger i sakens natur at landbruket ikke har muligheter til å reagere på ”loven om fallende avkastning” med innovasjoner i samme grad som industrien fordi matproduksjon er underkastet naturlover man ikke kan oppheve. Industrien kan finne opp helt nye produkter og skape nye markeder, mens matmarkedet holder seg nokså stabilt. Det finnes ingen eksempler i verden på at kapitalintensiv stordrift innen landbruket driver med en sunn økonomi.

Når gevinsten av stordriftsfordelene spises opp av fallende marginer og økte kapitalutgifter, hva oppnår vi med å subsidiere investeringer i større og mer kapitalintensive drifts-enheter? I praksis blir matproduksjonen mindre klimarobust og mer sårbar for skiftende politiske vinder, konjunkturer og svingninger i finansmarkedene. Stordriftsulempene og miljøbelastningene vokser, kulturlandskapet gror igjen, og de gjenværende bøndene må subsidieres i enda større omfang.

Problemet er at det i utgangspunktet er en latent konflikt mellom industrikapitalisme og økosystemene/landbrukets iboende logikk. Denne latente konflikten er i utgangspunktet den historiske årsaken til at landbruket må underkastes politiske reguleringer – det lar seg ikke regulere av det den britiske politiske økonomen Adam Smith (1723–1790) kalte markedets ”usynlige hånd”. Dagens innfløkte regelverk har utviklet seg til en parodi som ikke lenger lar seg forsvare. Derfor må vi realitetsorientere oss og tenke grunnleggende nytt om hva fellesskapet ønsker å oppnå med landbrukspolitikken. Det er dette den nye landbruks- og matpolitiske debatten bør handle om.

Annonse:

Vi trenger en ny demokratisk samfunnskontrakt mellom folket, bøndene, bearbeidingsindustrien og omsetningskjedene. Rammen for en slik ny samfunnskontrakt bør være at vi benytter importvernet til å legge til rette for en bedre utnytting av egne ressurser og en tilsvarende diversifisering av produktspekteret i fri konkurranse på hjemmemarkedet, basert på kvalitet. En ny samfunnskontrakt som beskytter landbruket mot uheldige virkninger av industrikapitalistisk logikk er best for økosystemene, kulturlandskapet, jordsmonnet, dyrene, bøndene, de sosiale strukturene, matkulturen og folkehelsa – for helheten i fellesskapet mellom mennesker og natur her på jorda.


Om artikkelforfatteren

Johan Nygaard (f. 1953) har bakgrunn som grunnarbeider, transportarbeider og miljøarbeider, og fungerer i dag som frittstående skribent med særlig fokus på forvaltningspolitikk og landbruks- og matpolitikk. E-post: [email protected]

You may also like
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
En hyllest til sauen
Kan vi akseptere at naive politikere kjører norsk mat- næring i grøfta?
Bryst – og prostatakreft – en uteglemt årsaksfaktor

Legg igjen et svar